Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





Bbliuhondbkin

ABDEFGHIJKLMNOPRSTUVZ
Taanak(hebr. Kann ivaleyst umsetast til skansi.) Kongastaur knaanita. Hetta var ein teirra, sum menn sraels vunnu sigur . Josva 12,21. Hann var lagdur afturat vestara parti av Manasse. bardaga knaanita undir Sisera mti Deboru og Barak tykist Taanak at hava veri hvustilhald hj heri teirra. Teir hvdu bin framvegis, men seinni, t menn sraels styrknau, noyddu teir knaanitar at trla hj sr. Teir rku teir t ikki burtur. Josva 17,13. Taanak er vanliga nevndur saman vi Megiddo, og teir vru hvusbirnir hesum fruktaga kinum vestara partinum av slttanum vi Esdraelon, sum er grikska navnasnii av Jisreel.
Taanat-Silo(hebr. leiin til Silo.) Sta vi norurmark Efraims. Josva 16,6. Stai er n kalla Kirbet Taana, um 11 km sunnan fyri Sikem.
Tabbaot(hebr. ringar.) Ein av tempultnarunum, hvrs eftirkomarar komu heim r tlegdini fylgi Zerubbabels. Ezra 2,43.
Tabbat(hebr. ringur.) Sta, sum nevnt er sambandi vi, t herar midjanita flddu. Dm. 7,22. Stai er n kalla: Ras Abu-Tahat.
Tabeel(ram. Gud er gur.) Es. 7,6: Vit skulu fara mti Juda og loypa rslu ta, vit skulu leggja ta undir okkum og seta son Tabeel til kong har! Ikki er greitt fr, hvr hesin Tabeel var, ella hvussu sonurin t.
   2. Ein av embtismonnunum Jersalem, sum sendu brv til kongin Persia, har teir klaga heimkomnu jdarnar, t teir vru farnir holt vi at byggja upp aftur mrin um Jersalem. Ezra 4,17.
Tabernakli(Halgidmur sraels oyimrkini. Var eftir boi HARRANS gjrt til halgidm teirra, mean tey vru fer heim til lyftislandi. Mean tey hvdu tilhald stt vi fjalli Sinai, fekk Mses ngreiniligar fyriskipanir um, hvussu ta skuldi gerast og vera vori uttan og innan og eisini um, hvussu gudstnastan skuldi fara fram. Eftir t, sum hann hevi fingi at vita, t hann var fjallinum, skuldi alt gerast. 2. Ms. kap. 25 til 27 er sagt, hvussu alt skuldi vera gjrt, uttan og innan. kap. 3539 er gjlla sagt fr, hvussu HARRIN gav vsum monnum listarligar gvur til hetta verki, og hvussu hetta alt var gjrt.
      Navni Tabernakul er umseting av hebr. oher, t.e. tjald, og misjkan, t.e. bstaur, tilhald.
      Mean Mses var fjallinum hj HARRANUM, har hann fekk lgina, og har hann gjlla fekk at vita, hvussu halgidmurin skuldi gerast, fr hin ruliga hendingin fram, sum vit lesa um 2. Ms. 32, t flki valdi gullklvin og helt ht fyri honum. Aftan hetta frfalli vildi HARRIN ikki bgva tilhaldi teirra. Mses reisti t anna tjald fyribils, Samkomutjaldi, uttan fyri tilhaldi. Les 2. Ms. 33,711.
       Nggja Testamenti finna vit sama hugtaki, men umsett til ymisk or. Skene, gr. tjald, smtta, tabernakul. Matt. 17,4 bstaur; Mark. 9,5 bstaur; Luk. 9,33 bstaur; Hebr. 11,9 tjald; p. 7,44 vitnisburartjaldi; Hebr. 8,5 tabernakli; Hebr. 8,2 tabernakli; p. 15,16 tjaldb. Hebraiska ori fyri tjald ella tabernakul Ohel stendur Gamla Testamenti um 120 ferir. Anna or Misjkan stendur stvliga 100 ferir.
Tabita(ram. hind, gr. dorkas.) Vit lesa um hana p. 9,3643, har sagt er fr, at hon doyi, og at Ptur vakti hana aftur til lvs.
Tabrimmon(ram. Rimmon er gur.) Rimmon var veurgudur Damaskusar. Tabrimmon var fair Ben-Haddad kong Srlandi, sum rddi samstundis sum Asa kongur Juda. 1. Kong. 15, 1619.
Taddeus(fr ram. hjartaligur.) Tilnavn Judas Lebbeusar, sum var ein av lrisveinum Jesu Krists. Matt. 11,3; Mark. 3,18.
Tadmor(eftir hebr. tamor, t.e. plmatr.) Bur, sum Slomo kongur bygdi oyimrkini. 2. Krn. 8,4. Grikkar og rmverjar kallau hann Palmyra. Hann var landsynning r Damaskus. Hin fyrsti, sum sguni nevnir Palmyra, er hvundurin Plinius hin eldri, r 23 til 79 e.Kr. aru ld e.Kr. er lkt til, at Hadrian keisari hevur gjrt ngv vi bin til pris. Maktstr triju ld gjrdi, at burin fekk so hara vifer, at hann ongant rttiliga kom fyri seg aftur. Har lei er n bur, kallaur Tudmur. Har eru toftir, sum siga fr miklari bygging onkunt.
Tafat(hebr. skartgripur ella dropi.) Dttir Slomo kongs, gift vi Abinadab fta Naftali-Dor. 1. Kong. 4,11.
Tahan(hebr. kann merkja: tilhald.) Ein av ttarhvdingunum Efraim. 4. Ms. 26,35.
   2. Sonur Tele og fair Ladan tt Efraims. 1. Krn. 7,25.
Tahasj(hebr. reylitt, sjkgv.) Sonur Nakor vi Reumu. 1. Ms. 22,24.
Tahat(hebr. lgt, eymkjandi.) Levitur av tt Kahats, sonur Assir og fair Uriel. 1. Krn. 6,24.
   2. Sonur Bered og fair Elada av tt Efraims. 1. Krn. 7,20.
   3. Sonur Elada av tt Efraims. 1. Krn. 7,20.
   4. Eitt av stunum, sum flk sraels gjrdi steg ferini um oyimrkina, millum Makhelot og Tara. 4. Ms. 33,27. Ikki er heilt vist, hvar stai var.
Talmai(hebr. ella egypt. foyrut ella plgmaur. Kanska fr telem, foyra, sum Slmi 65,11: T vatnar foyrur hennara.) Ein av hinum yvirvaksnu sonum Anaks, sum bu Hebron. 4. Ms. 13,22. Kaleb rak teir burtur haani. Josva 15,13.14. Judamenn gjrdu enda teimum. Dm. 1,10.
   2. Sonur Ammihud, kongur Gesjur, sum var lti rameiskt rki norarlaga Basan. Maake, dttir Talmai kong, var ein kona Dvid og mir Absalom. 1. Krn. 3.2.
Talmon(hebr. harligur.) Ein av duravaktarunum levitaflokkinum. 1. Krn. 9,17; Neh. 11,19; Ezra 2,42; Neh. 7,45.
Tama(hebr. bardagi R. Young.) Millum tempultnararnar vru eftirkomarar Tama. Neh. 7,55; Ezra 2,53.
Tamar(hebr. plmatr.) Kona Er, sum var sonur Juda. Aftan at Er var deyur, kona Onan, brur hansara. Greitt fr 1. Ms. 38, 130; og Matt. 1,3.
TammuzVit lesa Ezekiel 8,14: N leiddi Hann meg at durum Norurporturs hsi HARRANS; og har fekk eg at sggja kvinnurnar sita og grta um Tammuz. Gudurin Tammuz var akkadiskur avgudur. Lran um hann breiddi seg um semitiska heimin. Sagt var, at hann var maur og brir Isthar, sum var gudinna fruktar og nringar. Bbyloningar hildu, at Tammuz doyi tliga um heysti, t vksturin jrini flnai. Hann fr helheimin og kom fyri seg aftur av trum hinnar grtandi Isthar. T so grurin kom, og aftur fr at spretta, var sagt, at Tammuz var upp aftur risin. Grikkar kallau hann Adonis, og egyptar kallau hann Osiris. Flki bnum Byblos, sum Gamla Testamenti er kallaur Gebal, drkau Adonis, sum eisini var kallaur Tammuz, vi sileysum levnai. Vi til drkanina hoyrdi hitt rliga hjnalagi millum kong grursins og eina prestinnu. Hetta skuldi mynda vaknan nttrunnar aftan veturin. Tammuz Isthar-drkanin var vanvirislig og sambrlig fyri flk HARRANS.
Tanhumet(hebr. hugnaur.) Fair Seraja r Netofa dgum Gedalja. 2. Kong. 25,23.
Tappenes(egypt. tdn. vissur.) Vit lesa 1. Kong. 11,14. Hadad 3, q.v.
Tappua(hebr. eplatr.) Gamal knaanitiskur kongsbur millum Efraim og Manasse. Burin hoyrdi til Efraim, mean Tappualandi lutaist tt Manasse. Josva 12,17.
   2. Bur Juda lglendinum. Nverandi Beit Nettif, um 21 km vestan fyri Betlehem. Josva 15,34.
Tara(akkad. turahu, t.e. seinkan.) Sonur Nakor, ttaur r Ur Kaldea. Synir hansara vru: braham, Nakor og Haran. Vi teimum gjrdist hann ttarfair sraelita, smaelita, midjanita, mabita og ammonita. 1. Ms. 2432. Hann og flk hansara fru heiman fer mti Knaan. Hann doyi Karan, 205 ra gamal, r 2100 f.Kr.
   2. Sta, sum flk sraels gjrdi steg ferini um oyimrkina. 4. Ms. 33, 2728.
Tarala(hebr. megi Guds R. Young.) Ein av bunum, sum lutaust tt benjaminita eftir slektum hennara. Josva 18,2127.
Tarsis(fnikiskt or, sum komi er r akkadiskum og merkir bringarvirki ella reinsivirki.) Nakrar ferir Gamla Testamenti er ori Tarsis ntt sambandi vi str skip, handilsskip og skipaflotar. 1. Kong. 10,22. Farnir grikskir og rmverskir sgumenn siga fr fnikiskum hjlandi, Tartessus, vi san nni Baetis, t.e. Guadalquir Spania.
      Navni Tartessus var upprunaliga bert navn nni Baetis og slttlendinum har uttanum, men seinni eisini navn bnum vi nna, helst Gadir, t.e. Kadiz. Grikkar settu seg fastar her um r 600 f.Kr. Landi, sum grikkar og sraelsmenn nevndu Tarsis, kann hava veri her. Frsgnirnar peika henda vegin. Kartago gjrdi seg til harra yvir hesum landspartinum r 500 f.Kr. Givi er, at fnikiarar hava frt gull og koparmlm haani. Teir vru kendir fyri hegni stt til slkt arbeii. Slk bri- og reinsiverk hava veri bi Sisilia og Spania. So lesa vit 1. Kong. 9,2628: Slomo kongur lt eisini sma skip Ezjon-Geber, sum liggur vi Elot Reyahavsstrond Edomslandi. Hiram lt menn snar, royndar sjmenn, fara vi skipunum saman vi monnum Slomos. Teir fru til Ofir og frdu gull haani, 420 talentir hetta frdu teir Slomo kongi heim. Vit fa meir um hetta undir orinum Ezjon-Geber.
   2. Sonur Javan, sum var sonur Jafet.
   3. Sonur Bilhan benjaminit. 1. Krn. 7,10. 1. Ms. 10,4.
   4. Ein av teimum, i nstur st konginum Ahasverusi borgini Susan. Ester 1,14.
TarsusHvusstaur Kilikia, nr vi, har sum in Kydnos rennur Mijararhavi. p. 9,11. Paulus, q.v.
TartakEin av gudum Avvita. Navni verur ntt sum Hetja myrkursins. Les 2. Kong. 17,2833.
Tartan( assriskum stava tartanu og turtanu.) Herovasti hj konginum Assria. 2. Kong. 18,17; Es. 20,1. Tartan var ikki mansnavn, men heiti hansara eins og Rabsjaris og Rabsjake, q.v.
Tatnai(persiskt og merkir (helst) gva.) Landsstjri Samaria. Hann og Zetor-Boznai, q.v., komu vi embtisbrrum snum til jdarnar og sgdu so vi teir: Hvr hevur sagt vi tykkum at byggja hetta tempul og seta henda mr stand? Ezra 5,3.
Teba(hebr. kjt, sltur.) Ein brursonur brahams, sonur Nakor og Reumu, 1. Ms. 22,24.
Tebalja(hebr. HARRIN hevur reinsa.) Sonur Meraritin Hosa. 1. Krn. 26,11.
TebetTggjundi mnaur. Ester 2,16.
Tebez(hebr. sjnskt.) Bur Efraim. Dm. 9,50.
Tehafnehes( gomlum egypt. mli kann ta merkja upphav landsins ella heimsins.) Jer. 43,7.8. T Nebukadnezar hevi tiki Jersalem og sent Zedekias kong og ngv av flkinum til Bbel, rmdu tey, i eftir vru, til Egyptalands, mti varing Jeremiasar. Tey bsettust Tehafnehes, sum er ta sama sum Tapanhes, Migdol, Nof og Patrosland. Les kap. 43 og 44 hj Jeremiasi.
Tehinna(hebr. bn, kallan.) Ein sonur Esjton, ein av monnunum r Reka, sum var sta Juda. Menn siga seg ikki vita rttiliga, hvar ta var. 1. Krn. 4,12.
Tekoa(hebr. at sla, t.d. tjaldhlin fastan. Kann eisini merkja at sla tnan ljfari W. Gesenius.) Bygd Juda, um 10 km sunnan fyri Betlehem. Her var fistaur hj Amos profeti, q.v. Bert toftirnar eru eftir. Stai, sum n verur kalla Kirbet-Tequa, var eitt av teimum, sum Rehabeam vggirdi. 2. Krn. 11, 56.
Tela(hebr. brot.) Sonur efraimitin Refa. 1. Krn. 7,25.
Tel-Abib(hebr. grrarheyggjur.) Sta Bbel vi nna Kebar. Jdar, sum burtfluttir vru, hildu til har. Ez. 3,15. Burin vi Joppe, sum ber sama navni, framb. Tel Aviv, man vera uppkallaur eftir hesum stanum.
Telaim(hebr. smlomb.) Stai, har Saul savnai flki saman til at berjast mti Amalek. 1. Sm. 15,4.
Telassar(tell Assur, t.e. heyggjur Assurs.) Bur fjallalandinum noran fyri ella norarlaga Mesopotamia. Hann er nevndur 2. Kong. 19,12 og Es. 27,12. Eisini er sagt, at edensmenn bgva har.
Telem(hebr. lamb.) Bur sunnarlaga Juda. Josva 15,24. Hann er nevndur millum Zif og Bealot. Kann vera hin sami sum Telaim, q.v.
Tel-Harsa(hebr. skgheyggjur.) Bur Bbel. Ezra 2,59 nevndur saman vi Tel-Mela, Kerub, Addan og Immer. Sagt er um nakrar, sum fluttu heim haani aftan tlegdina, at teir ikki vru frir fyri at greia fr tt sni og uppruna snum um teir vru av srael.
Tel-Mela(hebr. saltheyggjur.) Ezra 2,59. Tel-Harsa, q.v.
Tema(hebr. suur, turka.) Hin nggjundi av sonum smaels. 1. Krn. 1,30. ttin er umtala Job 6,19.
Teman(hebr. sunnan ella hgra sa.) Elsti sonur Elifaz, sum var sonur Esau. 1. Ms. 36,11; 1. Krn. 1,36. Hann var ein av hvdingunum har. 1. Ms. 36,15. ttin bar navn hansara. 1. Ms. 36,16. Helst aftan r 1900 f.Kr. Temanitalandi var ta sunnasta av Edom og leingi sterka verja tess. Ez. 25,13: T sigur Harrin HARRIN so: Eg skal rtta t hondina mti Edom og beina burtur haani bi flk og f; Eg skal gera ta til oyimrk lka r Teman, og lka at Dedan skulu tey falla fyri svri. Temanitar vru kendir fyri vsdm sn. Hetta er kanska orskin til sterku or Obadiasar v. 810.
Temanitur(ttaur fr Teman.) Vit lesa Job 2,11, at ein av vinum Jobs, Elifaz, var Temanitur.
Templi(latn: templum, gudahs.) Hitt vanligasta ori hebr. er hkl. Hetta er gamalt akkadiskt or, sum merkir borg ella strur bygningur. T vit n tala um templi, meina vit vi templi Jersalem, sum bygt og vgt var til Jahve, Gud sraels, og hevur ta langa og drgva sgu. Vit tala hesum sambandi um 3 tarskei:
   1. Tempul Slomos, sum st til r 587 f.Kr.
   2. Tempul Zerubbabels, sum var liugt r 516 f.Kr.
   3. Tempul Herdesar hins Stra, sum var bygt stain fyri Zerubbabels, ngv strri og priligari. Hetta templi var lagt oyi r 70 e.Kr. gomlum dgum tykist hava veri tann regla frum londum, at kongur skuldi lata tempul byggja til gudsdrkan flksins.
      Kongurin skapti henda htt eitt sta til flki at savnast . Tey savnaust til guddm sn og kong sn. T var mangan so skikka, at sum kongur var, so var flki. Dvid kongur setti halgidmin Jersalem. Hann flutti sttmlarkina hagar. 2. Sm. 6,123. Hon var sett tjald har; so at n var gudstnastan, sum bo og fyriskipanir vru gjrd um, flutt hagar. Dvid bygdi ikki tempul, t ta var tlan hansara. Les 2. Sm. 7,129. Sonur hansara Slomo lt templi byggja Moria hdd, har Dvid hevi bygt altar treskiplssi Aravnas (Ornans) Jebusits. 2. Sm. 24,1825; 1. Krn. 21,1826. Tilfar og serkna hjlp fekk Slomo fr vinmanni snum Hiram kongi Trus. 1. Kong. 5; 2. Krn. 2. Navn hansara er Krnikubkunum ofta stava Huram. Templi var bygt av hgdum grti. Veggirnir vru brstair vi sedrisvii. Glvi var av syprisvii. Alt var kltt vi gulli. Templi var 60 alin langt, 20 alin breitt og 30 alin hgt. Eins og tabernakli var ta btt sundur tr: Hitt Heilaga; Hitt Alraheilagasta og ein forhll, sum var 30 alin brei og 10 alin long. hsinum vru sukmur til goymslur og tilhald hj nkrum av teimum, sum tntu vi halgidmin. Les Neh. 13,313. Hitt Alraheilagasta vendi vestureftir, mean inngongdin til templi vendi eystureftir. Framman fyri inngongdina vru tvr koparslur, sum vru nevndar Jakin og Boaz. Jakin skuldi minna tey , at HARRIN ger trygt, Boaz talar um, at HARRIN ger sterkt. Hitt Heilaga var 40 alin langt, 20 alin breitt og 30 alin hgt. Her vru 10 ljsastakar av gulli, 5 hvrjumegin, og 10 bor til snisbrey. So var roykilsisaltar av sedrisvii, kltt vi gulli, og her vru eisini 100 gullsklir. Innan fyri hitt Heilaga var hitt Alraheilagasta. Ta var 20 alin langt, 20 alin breitt og 20 alin hgt. Har vru eingir gluggar, t HARRIN hevi sagt, at Hann vildi bgva blamyrkri. 1. Kong. 8,12. Har vru tveir kerbar av oljutr, klddir vi gulli. Teir vru 10 alin hgir. trttu veingir teirra, sum nurtu saman mijuni rminum, rukku at vegginum bumegin. Undir veingjum teirra var nistlurin. Uttan um templi var ein innari forgarur, sum eisini var kallaur prestanna forgarur, har brennioffuraltari av kopari st, og so hitt stra, runda vatnlati av kopari, 10 alin fr trom til trom, har prestarnir skuldu vaska sr. So vru 10 onnur vaskilt, har alt skuldi skolast, sum hoyrdi til brennioffuraltari.
      Har vru eisini skult, eldspakar og sklir at sletta bl vi. Uttan fyri henda garin var ytri forgarur, har flki kundi savnast saman. Vit lesa um hetta 1. Kong. 6 og 2. Krn. kap. 3 og 4.
      T Bbelskongur Nebukadnezar tk Jersalem r 597 f.Kr., vru mong av ltunum templinurn tikin og send til Bbel. Ellivu r eftir hetta var alt, i eftir var, sent sama vegin, og templi var brent. 2. Kong. kap. 24 og 25; 2. Krn. kap. 36.
   2. Tempul Zerubbabels: r 938 f.Kr. gav Krus kongur Persia bo um, at jdarnir, sum vru Bbel, kundu fara heim aftur til land stt og byggja upp aftur tempul Jersalems. Ezra bk 4 og 5 og Hagg. 1 og 2 lesa vit um alt hetta. Templi var strt, men sum Haggai profetur sigur, t hann talar vi tey, sum mintust tempul Slomos: Hevur nakar tykkara, i eftir eru vorin, s hetta hs fyrru drd tess? Og hvat halda tit um ta n? Er ta ikki sum einki eygum tykkara? Haggai 2,3.
      ltini, sum hvdu veri Bbel, komu n heim aftur og sta stt. Har afturat er nevnt 1 ljsastaki, 1 bor til snisbrey og 1 roykilsisaltar, men rkin vi nistlinum er ikki nevnd. Sguskrivarin Josefus sigur fr, at stanum, har rkin tti at stai, l bert ein flatur steinur, um 5 cm tjkkur. Brennioffuraltari st innara forgarinum. Annars er ikki so ngv skriva um hetta templi. Ta er ikki so lst t sir sum tempul Slomos.
      Seleukidakongurin Antiokus IV Epifanes vanhalgai hetta templi, t hann r 167 f.Kr. lt byggja altar til Zeus stai brennioffuraltarsins og ofrai ein grs t.
      Vit lesa Jh. 10,22: N kom tempulvgsluhgtin Jersalem. Henda hgt var hildin til minning um tann dagin, t Judas Makkabeus r 164 f.Kr. reinsai templi aftur.
      Zerubbabels tempul st ti vi 500 r, men ta skaddist naka illa, t herovasti rmverja, Pompejus, tk Jersalem, r 63 f.Kr.
   3. Tempul Herdesar: Hetta var mest sum endurbting og afturatbygging at templi Zerubbabels. Herdes hin stri, q.v., byrjai r 20 f.Kr. Hann gjrdi tempulplssi dupult so strt, sum ta hevi veri. dgum Harrans Jesusar var templi enn ger. Ikki fyrr enn r 64 e.Kr. var ta liugt. Bert 6 r eftir hetta lgdu rmverjar ta oyi og somuleiis Jersalem allan.
      Hetta templi var av hvtum marmori og glsiligt at lta. Mark. 13,1; Luk. 21,5.
      Sum hini fyrru templini var ta btt sundur Hitt Heilaga og Hitt Alraheilagasta. hinum Heilaga st roykilsisaltari og hin sjeyarmai ljsastakin og eisini bori til snisbreyini. hinum Alraheilagsta, har Sttmlarkin, Nistlurin og kerbarnir skuldu veri, var tmt, bert ein flatur steinur. Har setti hvuspresturin roykilsislati hin stra btardagin, eina fer um ri.
      Millum rmini var forhang. Matt. 27,51; Hebr. 6,19; 9,3; 10,20. Uttan fyri var forgarur prestanna, har var brennioffuraltari og vaskilati. Uttan fyri hann var annar forgarur, har bert flk av srael kundu koma. Hann var eisini bttur sundur millum menn og kvinnur. Inngongd til Innara forgar var gjgnum Fgrudyr. p. 3,2. Uttanfyri var eisini forgarur, sum kallaur var Forgarur heidninganna. Har var skriva inngongdini, at heidningarnir ikki mttu fara longur enn til Millumgarin, i skilti sundur. Ef. 2,14; p. 21,28.
      Uttan um forgarin var mrur vi slugongum. Eystureftir var slugong Slomos. Jh. 10,23; p. 3,11; 5,12. Her var ta, hinir skriftlrdu hildu til.
      Ngreinilig frsgn um templi og alt vivkjandi hesum er at finna skriftum Josefusar og Talmud, t.e. bkmentum rabbinaranna.
      Harrin Jesus viurkendi templi sum halgidm. Hann nevndi ta eisini: Hs Fairs Mns. Jh. 2,16. T Hann rak teir t haani, sum keyptu, seldu og vekslau pening har, vsti Hann dni Stt fyri halgidminum. Jh. 2,1417.
      Harrin talai eisini um Seg sjlvan sum tempul nggja sttmlans, men hetta skilti flki ikki. Og Hann talai frammanundan um, hvat i skuldi henda vi bnum, templinum og flkinum, og Hann grt um, at flki ikki kendi vitjanart sna. Luk. 19,4144.
Teofilus(gr. vinur Guds.) Luk. 1,3; p. 1,1. Maurin, sum Lukas kannar bi skriv sni. Fyrst evangelii eftir Lukas og so postlasguna. Hvr hann var, er ikki sagt fr. Eitt og anna er sagt um hann, men hetta er (nstan) alt gitingar.
Teresj(hebr. fr persiskum, harligur, strangur.) Annar av hirmonnunum hj Ahasverusi kongi, sum vru illir inn kong og tlau at leggja hendur hann, t til bar. Hin t Bigtan, q.v. Ester 2,21.
Tertius(lat. trii.) Maurin , sum skrivai Rmbrvi fyri Paulus. Rm. 16,22.
Tertullus(lat. diminutiv, t.e. minkanaror av Tertiusi.) Ein rari, sum vit lesa um p. 24,l. Hesir rararnir vru mlknir, orkringir menn, sum tann, i skuldi fyri rttin, fekk vi sr til verju ella kra. Les um hetta kap. 23 og 24.
Teudas(gr. vist. Kanska: gva Guds.) T r jdanna tlai at forkoma postlunum, lesa vit p. 5,36, hvat Gamaliel sigur: Naka sani steig Teudas fram; hann segi seg at vera naka, og flokkur av monnum fr at halda seg aftrat honum, okkurt um 400. Men hann var dripin, og allir, i tru honum, spjaddust og vru til einkis. Sguskrivarin Josefus nevnir mann, sum einki er at ivast , er hesin sami. Hann sigur: Gandakallur, sum t Teudas, fekk ein flokk av flki vi sr og ba tey koma vi sr oman at Jordan. Hann segi seg vera profet, og at hann tlai at skilja vatni nni sundur, so tey kundu fara yvir um turrum. Um 400 menn ltu seg lokka vi honum. Herflk var sent eftir teimum, og gjrdu teir enda hesum. Teudas var tikin og hlshgdur. Hann man hava veri leiari hj trarflokki ella uppreistrarblki.
Tiberias(uppkallaur eftir Tiberiusi keisara.) Bur vi Galileavatn Tiberiasvatn. Jh. 6,1.23. Jh. 21,1. Josefus sigur fr, at Herdes Antipas lt hann byggja og kallai hann Tiberias eftir Tiberiusi keisara, sum rddi fr ri 14 til 37 e.Kr. Burin var ein av 9 bum vi vatni, sum hvdu ikki minni enn 15.000 bgvar. Hann var bygdur toftirnar av gamla bnum Rakkat, sum nevndur er Josva 19,35.
      Naka av bnum st oman gomlu gravstunum, og t dmdi jdum ikki at bgva har.
      Vit lesa ikki um, at Jesus vitjai har bnum. Tiberias var hvusstaur Galilea, fr t hann var bygdur, til t Herdesar Agrippa II. Hann flutti hvusstain burtur aftur haani.
      Um hesa tina vru bgvarnir mest grikkar og rmverjar. Lvi fr fram heidnan htt, og ta stygdi jdarnar burtur. Seinni, t Jersalem var lagt oyi r 70 e.Kr., gjrdist Tiberias mist jdisku lraranna, og fr ri um 150 hevi r jdanna sti har, eins og sklar rabbinaranna. Haani kom Talmud, sum er m.a. reglulig tlegging av jdiskari lg og rtti. Eisini Massara, har hesir lrdu rabbinarar bttu gamla skriftml teirra. Mli var fr gomlum dgum avskriva bert vi hjljum, men n gvu teir skriftini sjlvlj eisini, so at upprunaligi frambururin ikki skuldi vera gloymdur. Hetta var ikki ltuverk, men helt fram til ti vi r 1000 e.Kr.
Tiberiasvatnsama sum Galileavatn og Genesaretsvatn. Jh. 6,1; 21,1.
TiberusRmverskur keisari. Fulla navn hansara var: Tiberius Klaudius Nero Cesar. Hann var fddur Rm 16. november r 42 f.Kr. Hann gjrdist keisari, t hann var 55 r. Hann var tiltikin herleiari og samstundis av bestu talarum, eins og leiari dagligum viurskiftum. Mean hann var keisari, var hann naka harur og sjlvrin og hevndarhugaur av lyndi. Hetta er eitt sindur av t, sum sgan sigur um hann. skriftini er hann nevndur bert eina fer. Luk. 3,1.
Tibhat(sltur, tbreisla.) Ein av bum Hadarezers kongs Zoba. 2. Sm. 8,8 stava Beta. 1. Krn. 18,8.
Tibni(hebr. bygningur HARRANS W. Gesenius.) Hin stti av kongunum sraelsrki. Hann var sonur Ginat. Aftan at Zimri, av tta fyri Omri og flki hansara, hevi brent seg inni kongsborgini Tirza, btti flki seg sundur. Onnur helvtin helt vi Tibni, syni Ginat, og onnur helt vi Omri. 1. Kong. 16,122. Her v. 22 endai stri: Tibni doyi, og Omri var kongur. Hetta hendi um r 886 f.Kr.
Tideal(tdn. kendur.) Navn kongi, sum felagi vi Kedorlaomer og rum gjrdu innrs Palestina um r 1960 f.Kr. Hann var kongur Gojim. Einki anna er sagt um hann. landnyringsparti Bbylonia var land, sum kalla var Goi, men vist er, um hetta er sama landi. 1. Ms. 14,1.
Tiglat-PileserHebr. framburur av srlendska navninum Tukultiapil-esharra, sum sigst at merkja lit mtt er sonur Esharra. Esharra var anna navn fyri gud teirra Ninib. Les 2. Kong. 15,29. 1. Krn. 5,6 og 2. Krn. 28,20 stava Tilgat-Pilneser.
TigrisNavn, sum Septuaginta, q.v. 1. Ms. 2,14 stendur fyri navni Hiddekel, sum var ein av unum Eden, tann, sum rann eystan fyri Assur. Hiddekel ella Tigris var akkadiskt. gamla mli Bbels var ta stava Idiglat av digla, t.e. sum kringsetur. Av Idiglat evnau persarar ori tigra, sum vi oraleiki mli teirra kom at merkja rvur, Hiddekel, q.v.
Tigulsteinur(hebr. libna, av laban, t.e. at gera hvtt. Eftir hvta leirinum, sum teir gjrdu steinin av.) Fyrsta, sum nevnt er um hetta, er sguni um Bbelstorni, um 1000 r aftan flina miklu. 1. Ms. 11,3. Bestu frsgnina um tigulgrt fa vit 2. Ms. 5, har sagt er fr, t flk sraels mtti trla Egyptalandi, og arbeisftarnir vru gvuliga lagaligir vi tey. Hlmurin, her talast um, var nttur til at blanda leiri til at halda t saman, mean ta var bleytt. bygningum hj teim gomlu kaldearunum sst lti til grt. Lti var til av t og hgligt og langt at fara eftir t. Teir nttu ta so at siga bert til yvirliggjarar yvir vindeygum og hurum, gttir og durastavir og til at seta hongslini fst . Tigulgrti var hvustilfari (Maspero: Dawn of civilization). Leiri var grivi upp r jrini, Egyptalandi var ta fram vi Nilnni. So var ta vl knoa saman og hlmur blandaur ta, og gingu tey so uppi t, til ta var passaliga fast, so var ta evna til steinar og turka slini ella tigulovni, sum nevndur er t.d. 2. Sm. 12,31.
      Samanber Nahum 3,14. Esaias profetur gremur seg um hetta fiki, sum brennir roykilsi tigulsteinum stain fyri altar av grti, sum lgin krevur. 2. Ms. 20,25; Es. 65,3.
Tikva(hebr. vn.) Sonur Harhas og fair Sjallum, sum var maur Huldu profetinnu. 2. Kong. 22,14. 2. Krn. 34,22 stava Tokhat.
Tilon(hebr. fr Netilon gva.) Hin seinasti, i nevndur er av sonum Smeons av tt Juda. 1. Krn. 4,20.
Timeus(tdn. vissur. Kanska kendur, rdur.) Fair hin blinda biddaran, sum Harrin Jesus grddi, so hann fekk sjnina. Hann er kallaur Bartimeus, t.e. Timeusson. Mark. 10,46.
Timna(hebr. tvingsil.) 1. Ms. 36,12: Og Elifaz, sonur Esau, hevi hjkonu, sum t Timna; vi henni fekk Elifaz Amalek. Samanber vi 1. Krn. 1,36.
Timna(rvsi stava, lutur.) Bur vi norurmark Juda. 1. Ms. 38,12. N kallaur Kirbet Tibna.
   2. Bur hlendi Juda. Josva 15,57.
Timnat-Heres(hebr. lutur fr slini.) Dm. 2,8.9.
Timnat-Sera(hebr. dupultur lutur.) Sama stai sum Timnat-Heres. Josva 19,50.
Timon(gr. rdur.) Hin fimti, i nevndur er av teimum sjey, sum postlarnir valdu til at rkja starvi at bta t til treingjandi samkomuni. p. 6,5.
Timoteus(gr. sum gevur Gudi heiur.) Kri vinur og samverkamaur Paulusar postuls. Hann var fddur Lystra Ltla Asia. Fairin var grikki og mirin jdisk, p. 16,1, hon t Eunike. 2. Tim. 1,5. Hann var fr barni av lrdur at kenna hinar heilgu skriftirnar. 2. Tim. 3,1517. Hann var umvendur 16 ra gamal, mean Paulus var Lystra.
      Fyrra brv Paulusar til Timoteus.
      Loysnaror: Samkoman, 3,15.
   A. Inngangur 1,12.
   B. Samkoma Guds: 1. Lra, 1,320. 2. Tnasta, 2,115. 3. Umsjn, 3,113.
   C. Tnarin:
   1. Atfer hansara vivkjandi:
      a) Sannleikanum, 3,1416.
      b) Skeivleikunum, 4,111.
      c) llum samkomuni, 4,1216.
   2. Virki hansara vivkjandi:
      a) Teimum trgvandi, 5,16,2.
      b) Hinum illa, 6,316.
      c) Teimum rku, 6,1719.
   D. Endi, 6,2021.
      Seinna brv Paulusar til Timoteus:
      Loysnaror: Skammast ikki, 1,8.12.16; 2,15.
   Boskapur: Trskapur hast trongd og frfall.
   Skriva: Seint 67 ella tliga 68 hrum fongsli Rm. Aftan stra eldsbrunan Rm r 64, sum hini kristnu fingu skuldina fyri, var brotsverk at kallast kristin, og gilig atskn tk seg upp. Her er Paulus aftur fongsli; ikki einum hsum, men helst hinum myrka, vta fongslinum, har fangar kundu vera etnir upp av rottum. Gamal, kaldur og bkleysur biur hann Timoteus royna at koma til sn. Sgnin sigur, at Paulus, Jesu Kristi strsmaur, var avrttaur juni mnai r 68. hesum seinasta brvi snum eggjar hann Timoteusi, elskaa syni snum trnni, til ikki at gevast, men at kveikja aftur nigvuna.
   1. Trskapur mti Harranum, sannleikanum og tnarum Hansara hast trongd, 1,118.
   2. Trskapur mti Harranum heilagari atfer, 2,126.
   3. Trskapur mti Harranum og evangeliinum hast frfall, 3,116 til 4,5.
   4. Harrin stendur trfasta tnara snum nr skilnaarstundini. 4,622.
Tiras(Uppruni og tdn. kendur.) Yngsti sonur Jafet, son Na. Bstaur flks hansara man hava veri vi strond Egearahavsins. 1. Ms. 10,2.
Tiratitar(tdn. vissur.) Ein av ttum hinna skriftlrdu, sum Jabez bu. ttirnar, i nevndar eru, vru: Tiratitar, simatitar og sukatitar; hetta eru teir kinitar, i eru ttair fr Hammat, fair rekabsttina. 1. Krn. 2,55.
Tirhaka(tdn. kendur.) Hann er umtalaur 2. Kong. 19,9. Les kap. 19,137. sgu egypta er navn hansara stava Tarharka. Har er sagt fr, at hann fr mti Sankerib kongi r 701 f.Kr. Har er hann ikki enn kallaur Farao, men hgsti herleiari farbrur sns.
Tirhana(Navni er av kendum uppruna.) Ein av sonum Kalebs vi Maaku, hjkonu hansara. 1. Krn. 2,48.
Tirja(hebr. tti.) Hin trii, i nevndur er av sonum Jehallelels av tt Juda. 1. Krn. 4,16.
Tirza(hebr. yndi.) Hin yngsta av fimm dtrum Zelofhads. Les 4. Ms. 26,33; 27,1; 36,1011.
   2. Gamal knaanitiskur bur, hvrs kongur var ein av teimum 31, sum Josva vann vestan fyri Jordan. Tirza var hvusstaur sraelskonga til Omri. So lesa vit 1. Kong. 16,18 um ta ferina, t Zimri setti eld borgina har og brann inni av tta fyri Omri og flki hansara. Eftir hetta er Tirza bert eina fer nevndur sguni. 2. Kong. 15,1416. Yndisliga Tirza er tiltikin Hs. 6,4.
      Tell el-Tarak, t.e. heyggjurin hga rygginum, var kanna 1931 (W. F. Albrigt). Har komu teir eftir, at hetta var gamli burin Tirza um 20 km tnyring r Nablus. Har hava flk b fr umlei mitt fjra tsundri f.Kr. til onkunt 9. ld f.Kr.
TisbiturNavn, sum Elias profetur vihvrt verur nevndur vi. 1. Kong. 17,1; 2. Kong. 1,3.8; 9,36. Menn, sum kunnigir eru, bi Skriftini og landinum har, umseta hetta: Elias Jabesjiti.
Titus(lat. navn, tdn. kendur, grikska snii er Titos.) Ein av samverkamonnum Paulusar. Hann er ikki umtalaur postlasguni. Hann var grikki, Gal. 2,2. Hann var umvendur vi talu Paulusar. Tit. 1,4. Fr Antiokia fr hann vi Paulusi r 48 ella 49 til postlafund Jersalem. Har, sigur Paulus, var Titus, sum var grikki, ikki tvingaur til at lata seg umskera. Vit hitta Titus aftur 56 r eftir hetta. T virkar hann saman vi Paulusi Efesus. Paulus sendir hann til Korint, har hann skal royna at stega tvdrtti samkomuni og at kveikja aftur lv lit teirra Paulus. Hetta eydnaist Titusi. 2. Kor. 7,516. Paulus, sum var alspentur, t hann bai eftir Titusi, fr til Makedonia stain fyri at ba eftir honum Troas. 2. Kor. 2,12; 7,56. Og har hittust teir. Titus var sendur til Korint vi seinna brvi til samkomuna har. So skuldi hann eisini savna inn til tey heilgu Judea. Hann man hava enda skei stt Kreta.
      Brv Paulusar til Titus:
   1. Inngangur, 1,14.
   2. Innsetan av elstum, 1,5.
      a. Eykenni teirra, 1,69.
      b. skil samkomuni, sum teir skulu fa skil . 1,1016,
   3. Hvat talast og lrast skuldi, 2,1.
   minning til:
      a. Gamlar menn og kvinnur, 2,23.
      b. Ungar kvinnur, 2,45.
      c. Ungar menn, 2,6.
      d. Hann, i minnir onnur, skal vera fyrimynd, 2,78.
      e. Kristnir trlir og harrar teirra, 2,910.
   4. Grundarlagi fyri hesar minningar, 2,1115.
   5. Framhald av minningum: Yvirvldini undirgivin, 3,12.
   6. Gska og krleiki Guds og frelsuverk Hansara. 3,37.
   7. varing mti ranglrarum, 3,911.
   8. Heilsan, 3,1215.
Toa(akkad. tahu, barn ella kanska eymjkur.) Levitur av hsi Kahats. Fair Eliel og sonur Zif. 1. Krn. 6,34. 1. Sm. 1,1 stava Tohu.
Tob(hebr. gott.) Landi Tob, sum umtala er 2. Sm. 10,6.8, var landspartur norast Pirea markinum mti Srlandi. Landi er kalla Tobion 1. Makk. 5,13, ella beinari Toubin, sum 2. Makk. 12,17. Her var ta, Jefta fekk sr tilhald, t hann flddi, t hlvbrur hansara rku hann burtur. Dm. 11,3. Har var hann hvdingi yvir rnsmannaflokki, til hinir elstu av flkinum Gilead komu og bu hann koma vi teimum bardaga mti ammonitum og vera leiara teirra. Les Dm. 11, allan. Vl kann ta vera, at Tob er sama stai, sum nggjari t var stava Taiyibeh.
Tob-Adonja(hebr. HARRIN er gur.) Ein av levitunum, sum Jsafat kongur sendi t bir Juda at lra flki lg HARRANS. 2. Krn. 17,8.
Tobia(hebr. HARRIN er gur.) Ein annar av levitunum, sum Jsafat kongur sendi t bir Juda at lra flki lg HARRANS. 2. Krn. 17,8.
   2. Ein av hinum heimkomnu r Bbel. Zak. 6,10.
Tobias(hebr. HARRIN er gur.) Ein hin ringasti mtstumaurin hj Nehemiasi og jdunum, t teir fru undir at byggja uppaftur mrar Jersalems. Tobias verur nevndur ammonitiskur trlur. Hann dugdi vl at sleppa sr upp teir, sum hvdu naka at siga. Hetta lesa vit um Neh. 6,1719. Les eisini Neh. 13, allan.
   2. Millum teir mongu, i heim vru komnir r Bbel og ikki vru frir fyri at greia fr tt sni, vera nevndir eftirkomarar Tobiasar. Ezra 2,5960.
Tofel(hebr. klk.) Sta oyimrkini, helst markinum Paransoyimrk. 5. Ms. 1,l.
Tofet(hebr. tv, sptt, vanviring, sum Job 17,6: Eg eri settur flki til ortak, eg eri maur, sum verur spttur andliti.) Offursta dali Hinnomssonar, har heidningar og frfalstum jdar vi ofrau til Molok, q.v. 2. Kong. 23,10 lesa vit um Josias kong: Hann vanhalgai eisini Tofet Hinnomssonardali, so at eingin skuldi lata son sn ella dttur sna ganga gjgnum eldin fyri Molok.
Togarma(hebr., tdn. vissur.) Sonur Gomer og brir Askenaz og Rifat. 1. Ms. 10,3; 1. Krn. 1,6. Eftirkomarar Togarma eru millum teirra, sum handlau vi Trus. Ez. 27,14. kap. 38 er Togarmaflki nevnt millum tey mongu, sum sstu tum fara vi mongum rum felagsskap vi Gog Magogslandi, hvdinga yvir Rosj, Mesjek og Tubal. Les Ez. 38,17.
       assriskum skriftum er nevndur bur eystur-Kappadokia Til-garimmu. Henda kann, at hetta navni stavar r Togarma.
Tohu(akkad. tahu, barn.) 1. Sm. 1,l. Hin sami, sum 1. Krn. 6,34 er stavaur Toa.
Toi(hebr. av lei.) Kongur Hamat dgum Dvids. Les. 2. Sm. 8,911. Navni er upprunaliga hetitiskt.
Token(hebr. vekt, mt.) Bur tt Smeons. 1. Krn. 4,32. Kann vera, hann er tann sami, sum Josva 15,24 er stavaur Telem.
Tokhat(hebr. sama sum Tikva, vn.) Fair Sjallum, sum var maur Huldu profetinnu. 2. Krn. 34,22; 2. Kong. 22,14.
Tola(hebr. skarlak. Kann merkja eitt slag av ormum.) Ein av sonum Issakars. 1. Krn. 7,1; 1. Ms. 46,13. Vit lesa 1. Krn. 7,2 um teir, sum vru ttair fr Tola, at dgum Dvids vru teir 22 600 tali.
   2. Dmari srael, av tt Issakars, dmari 23 r. Dm. 10,1.2.
Tolad(hebr. sum fr avkom.) Bur tt Smeons dgum Dvids. 1. Krn. 4,29. Josva 15,30 stava Eltolad. Stai er helst ta, sum n verur kalla: Kirbet Erka Sakra.
TolaitarEftirkomarar Tola, q.v. 4. Ms. 26,23.
Tousum Toi, q.v.
TrakonitisEin partur av hvdingadmi Filips. Luk. 3,l. Lti sltt klettaland eystan fyri Jordan, mti arabisku oyimrkini. Navni Gamla Testamenti var Argob, q.v., tverandi landinum Basan.
Tres Tabernep. 28,15. Kann umsetast til Tr vertshs. Les um hetta p. 28,1116.
Troas(gr. Troada, ki uttanum Troja.) Bur vi strondina Msia, nr vi Hellespont, n kalla Dardanellurnar. Burin var eldri tum kallaur Antigonia Troas, eftir Antigonos, sum hevi bygt hann. Hesin Antigonos vi tilnavninum Kyklops, t.e. einoygdi, livdi til r 300 f.Kr. Hann var ein av herstjrum Alexanders hins Stra og fekk part av Ltla Asia at ra yvir. Ein annar av herstjrum Alexanders t Lysimakos. Hann tk Antigonosar part av Ltla Asia. Bin Troas bygdi hann um og kallai hann Alexandria Troas eftir Alexanderi hinum Stra. Hesin Lysimakos, kongur Trakia, livdi fr um 355 til 281 f.Kr. Troas vaks ngv undir rmverjaveldinum og var vi umhvrvinum gjrt til ein part av Rm. Staddur Troas var ta, at Paulus fekk bo at fara yvirum til Europa. p. 16,8 o.s.fr. Seinni feraist hann eisini har. 2. Kor. 2,1217; p. 20,114; 2. Tim. 4,13.
Trofimus(gr. sum alir upp vi tdn. at geva, t.d. smbrnum.) Maur r Efesus, sum var umvendur vi prdiku Paulusar, og fr vi honum til Jersalems. Her var Paulus skuldsettur fyri at hava tiki Trofimus vi sr inn templi. Vit lesa um hetta p. 20,4; 21,2729. Trofimus er eisini nevndur 2. Tim. 4,20.
Trogillium(gr. tdn. vissur.) Sta og landoddi strondini Jonia innan fyri oynna Samos. Sundi er um 1,5 km breitt. Henda vegin fr Paulus heimlei av triju fer sni. Hann var eina ntt Trogillium. p. 20,15. Havnin har verur enn kalla Paulusar havn.
Trfena(gr. eiggilig, ggti.) Kvinna Rm, sum Paulus letur heilsa Rm. 16,12.
TrfosaSama tdning sum Trfena, og sama heilsan er til bar. Rm. 16,12.
Tubal(hebr. tdn. vissur.) Ein sonur Jafet. 1. Ms. 10,2; 1. Krn. 1,5. Navn ttini Tibarenar strondini Ltla Asia vi Havi Svarta (Dr. teol. H. L. Jansen, Realleksikon). Aftan fyri hetta er ivaleyst spsgn um hendingar komandi dgum.
Tubalkin(Tubal-smiurin.) Vit lesa 1. Ms. 4,22: Eisini Zilla fekk son, Tubalkin; hann var ttarfair at llum teimum, i sma kopar og jarn. Systir Tubalkin var Naama.
Tummas(fr ram. Teoma, tvburi. Grikska snii er Didymus.) Ein av lrisveinum Jesusar; man hava veri r Galilea, sum teir flestu av teimum. hinum fyrstu trimum evangeliunum lesa vit um, at hann verur kallaur til lrisvein. evangel. eftir Jhannes lesa vit meir um hann. Les Jh. 11,1316. Jh. 14,5 sigur Tummas: Harri, vit vita ikki, hvar T fert, og hvussu kunnu vit vita vegin! Hetta gjrdi, at Harrin gav okkum hetta drabara versi: Jesus svarai honum: Eg eri vegurin, sannleikin og lvi; eingin kemur til Fairin uttan vi Mr. Aftur hitta vit Tummas Jh. 20,1929, sum j er eitt av best kendu stum Skriftini. Hetta var orskin til, at vit av Jesusar egna munni fingu orini: Sl eru tey, sum ikki hava s og t trgva. Tummas gevur okkum her eina hgri opinbering av Harranum. srael kendi Harran sum Harra okkara og Gud okkara; Tummas vsti okkum Hann sum: Harra mn og Gud mn. Nggja Testamenti hitta vit Tummas bert tvr ferir afturat; fyrst Jh. 21,2 vi Tiberiasvatn saman vi seks rum lrisveinum. So p. 1,13, t hann og hinir lrisveinarnir, aftan himmalsfer Harrans Jesusar, komu aftur til Jersalems og fru upp salin erva.
Tatira(gr., navni tykist torfrt at ta.) Bur Ltla Asia. Samkoman har var ein av teimum sjey, sum Jhannes var biin at skriva til. Op. 1,11; 2,18. Burin l vi markini til Msia og Jonia, eitt sindur sunnan fyri nna Hyllus, norarlaga dalinum millum hddirnar Tmolus og Temnus. Hetta var eitt av teimum mongu stunum, sum makedoniarar hvdu Ltla Asia, sum hjland, aftan at Alexander hin Stri hevi gjrt enda strveldinum Persia.
      Sagt hevur veri, at purpurliting var best r Tatira. Vildu tey hava ta serliga vakurt, skuldu ta vera haani. Tey hildu seg vita, at ta var vatni har, sum hskai so vl til purpurliting; hetta er vl hugsandi. Hygg p. 16,14. Guddmurin har stanum var Apollo, slgudur teirra. Hann var har kallaur Tyrimnas. Navni er makedoniskt, so ta er haani, tann gudadrkanin er komin. Ntmans burin Akhistor liggur sama sta, sum Tatira l, umhvrvinum, sum n verur kalla Anatalian Turkey.
TkikusLrisveinur r Asia, sum Paulus kallar: Hin elskai bririn og trgvi tnarin Harranum. p. 20,4; Ef. 6,21; Kol. 4,7; Tit. 3,12; 2. Tim. 4,12.
Trus(fr hebr. Zur, t.e. klettur; gr. Turos; lat. Tyros.) Kendur handilsstaur Fnikia. Hann l ti eini oyggj, sum upprunaliga ikki var bert ein, men Hiram kongur fylti upp millum tr og gjrdi alt til eina oyggj, sum hann gjrdi til sterkt hervirki. Burin er gvuliga gamal. Hann var hddini dgum Dvids kongs og seinni. Sankerib kongur, q.v., kringsetti bin 5 r, men hann fekk hann ikki. Nebukadnezar kongur kringsetti hann 13 r, men heldur ikki honum eydnaist at taka hann. Ezekiel profetur spddi kortini, at hann fr at ganga undir. So rinum 332 f.Kr. kom Alexander hin Stri hagar, hann gjrdi eina byrging t oynna, og eftir 7 mnair mtti burin geva seg yvir. bgvarnir vru seldir til trlir. Sani hevur sjgvurin skola sandin inn mti byrgingini, so burin liggur n eini hlvoyggj. Trus er ofta nevndur Bbliuni. Dvid og Slomo vru vinir vi Hiram kong. 2. Sm. 5,11; 1. Kong. 9,11.
      Drotning Akabs kongs, Jesabel, var kongsdttir r Trus. 1. Kong. 16,31.
      Profetar sraels sgdu mong dmsor mti Trus. Amos 1,9; Jel 3,9; Es. kap. 23; Jer. 47,4; Ezek. kap. 26, 27 og 28.
      Jesus feraist so langt norur sum til landi vi Trus og Sidon. Matt. 15,21. Samkoma var tliga Trus. Les p. 21.
TnariVanligt or Bbliuni, men sjldan sama tdningi, sum vit hugsa um tnara, i n dgum er maur lntum starvi. fornld var heiti tnari alt trlur. Heimspekingarnir Platon og Aristoteles tala um tvey slg av menniskjum: trlir og frir. Trlurin hevur bert hlvt vit. Hann er bert tl vi smvegis vitan og verur taldur upp ogn og bnti. Gamla Testamenti hevur ikki forbo mti at hava trl, men kor teirra tykjast at hava veri jvn. 1. Ms. 24 lesa vit um ein tnara brahams, at hann (v. 2) st fyri llum, i hann tti 1. Ms. 15,3 stendur: ein tnari, sum fddur er hsi mnum
      Har stendur veruliga hstrlur mn. aut. fr. stendur hskallur, men hetta er ikki snrabeint, t hskallur kundi siga upp tnastuna til settan dag, men ta kundi trlurin ikki. Gamla Testamenti hebr. mli var trlur stava Abd, og Nggja Test. grikskum doulos. T vit hitta ori tnari, er nstan alt anna hetta ori aftan fyri ta. Mangan lesa vit um mann, sum viriliga talar vi annan, at hann nevnir seg sjlvan trlur tn. Aftan fyri ori trlur er Nggja Testamenti vihvrt ori diakonos og einstakar ferir pais, sum t.d. p. 4,25. T Paulus byrjar brv sni, t.d. brvi til rmverjar, nevnir hann seg: Paulus, tnari (doulos) Jesu Krists. Rm. 1,1. Um trl, sum var av flki sraels, vru arar reglur galdandi. Les um hetta 5. Ms. 15,1218.