Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





Bbliuhondbkin

ABDEFGHIJKLMNOPRSTUVZ
PaaraiHin sami sum Naarai, q.v. 2. Sm. 23,35.
Paddan-ram(hebr. slttlendi rams, t.e. Srlands.) 1. Ms. 25,20: sakur var 40 r, ti hann giftist vi Rebekku, dttur ramearan Betuel r Paddan-ram. Hoseas kallar ta ramsland. Hos. 12,13. Hetta var partur av Mesopotamia, q.v. Strur sltti vi fjllum rundanum. Har l burin Karan. Har var fair brahams, Tara, bgvandi, til hann doyi. 1. Ms. 11,32. Hagar sendi braham trl sn til at fa saki konu. 1. Ms. 24,167. Seinni fr eisini Jkup hagar at fa sr konu. 1. Ms. kap. 28,29 og 30.
Padon(hebr. bjarging, tfran.) Navni einum av tempultnarunum, hvrs eftirkomarar komu heim r Bbel. Ezra 2,44.
Pafus(tdn. vissur.) Bur Kpern. Barnabas og Saul feraust har. Les um ta ps. 13,112. sama sta er n burin Baffa.
Pagiel(hebr. Gud mtir.) Sonur Okran. Hvdingi tt Asers. 4. Ms. 1,13.
Pahat-Mab(hebr. hvdingi Mabs.) Hvusmaur einari tt Juda, hvrs eftirkomarar komu heim r Bbel, 2812. Ezra 2,6; og Neh. 7,11: 2818. Har afturat vi Ezra 200 mans.
       Neh. 3,11 er nevndur Hassub, sonur Pahat-Mab, at hann vldi um eitt stykki av mrinum um Jersalem. Neh. 10,14, har hvdingar flksins skriva undir skjali, var Pahat-Mab nstfyrstur.
Pai(hebr. geipandi, skrggjandi.) Bur Hadads kongs Edom. 1. Krn. 1,50.
Palal(hebr. Hann (Gud) dmir.) Palal, sonur Uzzi, arbeiddi fr stanum beint yvir av horninum og torninum, i gongur t r hinari ovaru kongshllini vi fangahsgarin. Neh. 3,25.
PalestinaSunnasti parturin av Srlandi. Landamarkini eru mangan broytt. Vit kunnu t seta norurmarki sunnan fyri Hermonsfjall, eysturmarki mti srlendsku-arabisku oyimrkini og sunnaru helvt av Deyahavinum, suurmarki vi nna Arnon og vestureftir fr suurenda Deyahavs. Vesturmarki er Mijararhavi. Palestina er gr. sni av hebr. Peleschet, Filistaralandi. Vi navni Knaan Gamla Testamenti hugsa vit mest um landi vestan fyri Jordan. Jdaland er veruliga Judaland, men Nggja Testamenti hava vit navni Judea (gr. sni) eisini um alt Palestina. Luk. 1,5; 6,17; 7,17. Hitt heilaga landi er navn, sum gjrdist vanligt millum kristin. Zak. 2,16. Palestina er lti land. Vestan fyri Jordan er ta bert 24000 km. Ta er mest fjallaland, 700 til 1000 m yvir havinum. Hetta hlendi gongur r suri og norureftir gjgnum vesturjordanska landi. Fjllini eru av klksteini, sum er gvuliga moyrur, og vatn lekur gjgnum. Har eru mongdir av holum og ngvar keldur. Landi eystan fyri Jordan er hgt land, sum hellir eystureftir mti oyimrkini. Millum hesi hlendi er djp lgd lka r Orontes Srlandi niur til Akabavkina vi Reyahavi. Norast er Genezaretsvatni, um 208 mtr. lgri enn havi, Jordandalurin og Deyahavi 392 mtr. lgri enn havi. Hetta er djpasta lgd jrini. Deyahavi er um 80 km langt, og so ngv salt er vatninum, at einki livir t, og vi strendurnar er einki lv (Sodoma- og Gomorraland). 1. Ms. 13,1013. Strsta slttlendi er strondin vi Mijararhavi vi gari jr, Filistaralandi og Saronsfltan, men hin alrastrsta fltan er Jisreelsfltan r strondini noran fyri Karmel og inneftir til Tabor, Ltla Hermon og Gileadsfjllini.
       Oyimrkini eystan fyri Jordan sggjast toftir av bum, sum siga fr fornum dgum, t landi var tiltiki gott. 2. Ms. 3,8. Best er Galilea vi fltum og dlum millum fjllini. Her er eisini fiskivatni Genezaretsvatn. Landi var btt sundur millum 12 ttir sraels. Seinni, r 930 f.Kr., var ta btt tvey, sraelsrki og Judarki; eisini rpt Norurrki og Suurrki. dgum Krists verur ta nevnt 4 prtum: Judea, Samaria, Galilea og Perea. Til Juda-Samaria verur strondin vi Filistaralandi rokna. Her eru birnir Kesarea, Joppe (Jaffa) filistarabirnir Asdod, Askalon og Gaza. Bir sjlvum Judea eru Jersalem, Betlehem, Jeriko, Hebron og Betel. Samaria hevi hvusstaurin sama navn, og so Sikem og Silo. Galilea hevi eina mongd av bum og bygdum. Josefus sigur, at teir vru 204. Her eru Nazaret, Kana, Nain, En-Dor og vi Genezeretsvatni Tiberius og Kapernaum. T talan er um Perea, hugsa vit mest um landi eystan fyri Jordan, fr Mab til nna Jarmuk. Hetta landi t Gilead Gamla Testamenti. Har eru birnir Pella, Jabesj og Ramot, i n eitur Amman.
Pallu(hebr. framrskarandi.) Annar, i nevndur er av sonum Rubens. 4. Ms. 26,5 stendur: Fr Pallu palluitattin.
Palti(hebr. bjargaur.) Ein av teimum, i Mses sendi r Paransoyimrk inn landi til at kanna ta. 4. Ms. 13,9: Av tt Benjamins Palti, sonur Rafu.
Paltiel(hebr. Gud bjargar.) 4. Ms. 34,17: Hetta eru nvn mannanna, i skulu skifta landi millum tykkara. V. 26: Av tt Issakarita ein hvdingi, Paltiel, sonur Azzan.
   2. Maurin, sum Saul kongur lt fa Mikal, konu Dvids. 1. Sm. 25,44. Seinni mtti hann lata hana aftur. 2. Sm. 3,1416. Stundum stava Palti.
Paltitur(hebr. r Bet-Pelet.) Tilnavn givi Helez, sum var ein av fremstu kppum Dvids. 2. Sm. 23,26.
Pamflia(gr. av hvrjari tt.) Landspartur suurstrond Ltla Asia, p. 27,5, millum Kilikia eystri og Lkia vestri. Norureftir var ta fjallaland. Flki var blanda: Kilikiarar, fnikiarar og grikkar. Teir livdu mest av at sigla. Hvusstaurin t Perge. Paulus og Barnabas kunngjrdu ori har. p. 13,13; 14,24. Flk r Pamflia vru hjstdd hvtusunnuni Jersalem. p. 2,10.
Para(hebr. Hapara, ungneyti Gesenius.) Ein av bunum, i lutaist tt benjaminita eftir slektum hennara. Josva 18,21.23.
ParadsUpprunaliga persiskt or, sum merkir strur urtagarur ella vialund. Gamla Testamenti er ta umsett, Hs. 4,13: T veksur upp sum lund av granateplatrum vi drum vksti, syprisblmum og nardusplantum. Fr. aut. hevur: Grurangar tnir eru garar vi granattrum, i bera drmtan vkst: kofer (hetta er hugtakandi); Prd. 2,5: urtagarur; Neh. 2,8: skgir. Septuaginta; t.e. Gamla Testamenti grikskum mli, nevnir urtagarin Eden, 1. Ms. 2,15: parads.
      Soleiis nevnir Harrin Jesus stai, har Hann, mean hann hekk krossinum, bey einum irandi rnsmanni at vera saman vi sr. Spurningurin er ikki: Hvar er ta ella Hvussu er har, men ta, sum er svari til alt hetta: Harrin Jesus er har.
Paran(hebr. kullut.) Hgt, oyi land noran fyri Sinai og vestan fyri Edom. T sraelsflk fru fr Sinai, komu tey til Paransoyimrk, 4. Ms. 10,12. Haani sendi Mses njsnarar inn Knaan. 4. Ms. 13,3.
   2. Paran 1. Sm. 25,1 man meinast vi oyimrkina vi Maon, v. 2 og 7.
Parbar(Navn av vissum uppruna. Kanska slhs. Onkur umsetari sigur: forstaur.) Partur av Jersalem sambandi vi templi. 2. Kong. 23,11 kalla Parvarjim, og 1. Krn. 26,18 Parbar.
Parmasjta(persiskt: hin ovasti.) Hin sjeyndi, i nevndur er av sonum Hamans, sum jdarnir drpu borgini Susan. Ester 9,9.
Parmenas(haldandi, varandi.) Ein av hinum sjey, sum samkoman valdi at rkja vst starv. ps. 6,5.
Parnak(hebr. vitigur.) Ein av teimum, sum skuldu skifta landi millum ttir sraels, av tt zebulonita, ein hvdingi, Elizafan, sonur Parnak. 4. Ms. 34,25.
Parosj(hebr. flddur.) Eftirkomarar Parosj, 2172, vru millum teirra, sum komu heim r tlegdini fylgi vi Zerubbabel og teimum. Ezra 2,3; Neh. 7,8. Eisini roknar Ezra upp ngvar, sum fylgdust heim vi honum; m.a. av eftirkomarum Parosj, sum til hvusmann hvdu ein Zakarja; teir vru 150 mans. Ezra 8,3. Av teimum vru eisini nakrir, sum hvdu tiki fremmanda kvinnu til konu. Ezra 10,25. Neh. 3,25 er sagt fr, at millum teirra, sum arbeiddu upp mrin, var Pedaja, sonur Parosj.
Parpar(r arab. farfar, skjtur, skundur.) Eru ikki Abana og Parpar, irnar vi Damaskus, betri enn ll vtn srael! Les 2. Kong. 5,1 til 27.
Parsandata(persiskt, forvitin.) Hin elsti av sonum Hamans, sum jdarnir drpu borgini Susan. Ester 9,7.
PartarFlk, i eru nevnd millum tey mongu, sum vru stdd Jersalem hvtusunnudagin, t Andin kom til jarar. ps. 2,19. Tey bu norara Persia (Iran).
Parua(hebr. vaksandi, grgvandi.) Fair Jsafat, sum var fti Slomos Issakar. 1. Kong. 4,17.
ParvajimOr, sum bara stendur hesa einu ferina. 2. Krn. 3,6: Hann (Slomo) prddi hllina vi drum steinum. Gulli var parvajimgull. Teir, sum knir eru hesum, halda, at ikki er meint vi naka serstakt land, men heldur sagt rmari tdningi, sum t vit siga t.d. eysturlondum, o.a.
Pasak(hebr. sum btir t ella haltar.) Elsti sonur Jaflet, av tt Asers. 1. Krn. 7,33.
Pas-Dammim= Efes-Dammim, q.v. 1. Krn. 11,13.
Pasea(hebr. lamin.) 1. Krn. 4,12. Ein av sonum Estons. Teir eru nevndir rekamenn. Stai Reka Juda er annars kent.
Pasjur(egyptiskt: frur.) Ti Pasjhur, sonur Immer, presturin, sum var yvirumsjnarmaur hsi HARRANS, hoyrdi Jeremias profetera hetta (hygg kap. 19,15), sl Pasjhur Jeremias profet og setti hann stokkin Ovara Benjaminsportri hsi HARRANS. Jer. 20,12. Les eisini v. 36.
   2. Sonur Malkia, ein annar prestur. Jer. 38,1.
   3. Fair Gedalja. Jer. 38,1.
Patara(gr. tdn. vissur.) Havnarplss, har Paulus og teir skiftu skip triju trboanarfer hansara. ps. 21,12. Plssi var strondini Lkia, tandi staur, og har bi ngv flk dgum Paulusar. Toftirnar eru forvitnisligar. Enn er at sggja skrift, sum stai hevur uppi yvir einum portri: Patara, hvusstaur lkiara.
PatmosLtil klettaoyggj, sum telist upp oyggjaflokkin Sporadurnar sjnum, sum nevndur verur Egearahavi. Hon er bert 40 km til stddar. Vit lesa Opinb. 1,9: Eg, Jhannes, sum eri brir tykkara og havi lut vi tykkum trongdini, rkinum og tolinum Jesusi, var oynni, sum kallast Patmos. Hetta var dgum Domitians keisara. Her fekk hann opinberingarnar, sum hann skrivai bkina, sum hann kallar Opinbering Jesu Krists. Les Op. 1,1, og best er at halda fram til kap. 22,21.
Patrobas(gr. Patrobios, sum gongur sporum fairsins.) Ein av teimum, sum Paulus letur heilsa. Rm. 16,14.
Patros(egyptiskt suurland) Navn ovara Egyptalandi. Eykennisnavn til at gera greitt, hvnn part av Egyptalandi, talan er um. Es. 11,11; Jer. 44,1; 44,15; Ez. 30,14.
Patrusarbgvar Patros. 1. Ms. 10,14; 1. Krn. 1,12.
Pau(tdn. sum Pai.) Hvusstaur Hadads kongs Edom. 1. Ms. 36,39; 1. Krn. 1,50. Pai, q.v.
PaulusTa, vit vita um Paulus, er fr brvum hansara og postlasguni. Hann var fddur Tarsus, sum var hvusstaur landspartinum Kilikia Ltla Asia. Valabur og grikskur burturav. Paulus var fddur ikki langt eftir fing Krists. Av jdiskari tt, Rm. 11,1; Fil. 3,5, men fairin var rmverskur borgari, og Paulus arvai borgararttin. ps. 22,25. Hetta og okkurt anna sigur fr, at heimi var vl fyri og helt sambandi vi jdadmin Palestina uppi. Annars blandai mangur av teimum, i bu uttanlands, seg vi flkini, tey bu millum. Tey talau hebraiska (rameiska) mli, og t dugdi Paulus ta mli eisini, afturat grikskum. ps. 21,40. heiminum rddi andi og lra fariseara vi snum trskapi mti lgini. ps. 23,6; 26,5; Fil. 3,5. Afturat jdiska navni snum Saul hevi hann eisini stt rmverska tilnavn Paulus. Hann fekk stranga jdiska uppvenjing og tbgving. tlanin hevur veri, at hann skuldi gerast skriftlrdur, rabbinari. Hesum hevur hann eisini tra eftir. Hann var so sendur til Jersalems, helst tlv ra aldri, at lra hj tiltikna lraranum, hinum vsa rabbi Gamaliel. Afturat hesi lruni skuldu teir eisini lra eitt handverk. Paulus arbeiddi vi at gera tjld. p. 18,3. Hetta var hgt metum Tarsus. Hvussu in hann var fyri lgini og lrdmum jdanna, hygg Gal. 1,14. Um Paulus hevur hoyrt ella s Jesus Jersalem, er einki sagt um. Eftir llum at dma er lkt til, at ta fyrsta, hann fekk at hoyra um kristnitrgv, var fr Stefanusi. Hann gjrdist miskunnarleysur mtstumaur mti teimum, sum jttau trgv Harran Jesus, og tk upp seg strt arbeii til at fa rudda hetta av vegnum. p. 8,3; 9,1; 22,4; 26,10 o.s.fr. Paulus var veruliga leiari strnum mti teimum kristnu, og hesum rindum er hann veg til Damaskus at samskipa atsknina mti teimum. T hendi hetta, sum broytti Paulus fr at vera fggindi Krists til at vera Trlur Krists. Hann gjrdist hin fyrsti og strsti trboarin. Hesum sigur Paulus fr fleiri ferir: p. 22,611; Gal. 1,16; p. 26,1218; 1. Kor. 15,8; og Lukas gevur okkum alla sguna p. 9,18. Allar frsagnirnar samsvara t, at Paulus ta ferina fekk opinbering fr Harranum Jesusi sjlvum. Gud opinberai Son Sn honum. Gal. 1,1116; 1. Kor. 9,1: Hann s Jesus, Harran, 15,8; Efes. 3,3. Hann var sannfrdur um, at hin krossfesti Jesus var Messias, Sonur Guds, sum eftir holdinum er komin av tt Dvids, og sum eftir Anda heilagleikans er vi kraft prgvaur at vera Sonur Guds vi uppreisn fr hinum deyu Jesus Kristus, Harra okkara. Rm. 1,4. Ta, at hann lrdi hetta at kenna, var avgjrdur dmur yvir alla fort hansara undir lgini og samstundis yvir jdadmin sum frelsuveg. Samstundis gav ta vissu um ni Guds og fyrigeving. Honum, hinum strsta av syndarunum, atsknarmanninum, hevi Harrin ni tiki sr av, gjrt leysan undan trlakorum og givi anda barnarttarins stain. Rm. 8,15; 1. Tim. 1,15. Hann kom lvssamfelag vi hin krossfesta og upprisna Frelsaran, loystur undan lg syndarinnar og deyans. Rm. 5,1; 8,1 o.s.fr.; 2. Kor. 4,5; 5,17; Ef. 1,3; 2,6; Kol. 1,13. Opinberingin kallai hann eisini til postul og trboara millum heidningarnar. Var lgin sum frelsuvegur avtikin vi Kristi, so galt j frelsan fyri ll. Golgataverki var vori ein sttarger, sum galt allan heimin, og til at kunngera hetta hevi hin livandi Kristus sjlvur kalla Paulus. Hetta var hann settur til at kunngera millum flk av llum ttum og tungumlum. ps. 9,15; 22,15; 26,16; Rm. 1,5 og 16; 15,16; 2. Kor. 5,19; Gal. 1,16; Ef. 3,8. Lv Paulusar fr umvending hansara, til hann verur sendur sum fangi til Rm, lesa vit um postlasguni og brvunum. Eftir umvending sna var hann Damaskus og Arabia tr r, so arbeiddi hann 14 r Srlandi og Kilikia. Tey nstu 67 rini var hann snar longu ferir trboanarvirki snum. T hann eftir triju ferina vitjai Jersalem, var hann tikin og sat fongsli Kesarea. So var hann frdur til Rm og sat fastur har tey r.
      Les gjlla, hvat Lukas n skrivar um ferina til Rm, ps. 27,1 til 28,31. Stutt og grei frsgn. Hann, sum skrivar, er vi sjlvur. endaliga mangt anna kundi veri at sagt um Paulusar virki, men hin sguliga san endar her. Hann var fangi har Rm, men Hann lrdi um Harran Jesus vi llum dirvi, hindraur.
Pedael(hebr. Gud varveitir ella loysir.) Sonur Ammihud, hvdingi Naftali. Hann var ein av teimum, sum settir vru til at skifta landi millum ttirnar. 4. Ms. 34,17.28.
Pedaja(hebr. HARRIN varveitir ella loysir.) Abbi Jjakims kongs. 2. Kong. 23,36.
Pedazur(hebr. kletturin varveitir.) Fair ttarhvdingan Gamliel Manasse. 4. Ms. 1,10; 2,20; 7,54.59; 10,23.
Peka(hebr. sum sr ella vakir. Kann lesast: Gud hevur lati upp eygu hansara.) Hin tjandi av kongunum srael. Vit lesa um, at hann var hvusmaur Pekaia kongs srael, men 2. Kong. 15,24 stendur um Pekaja kong srael, at hann gjrdi ta, sum nt var eygum HARRANS. v. 25: Men hvusmaur hansara Peka, sonur Remalja, fekk lag samansvrjing mti honum og drap hann borg kongshallarinnar Samaria.
Pekaja(hebr. HARRIN hevur lati upp eygu hansara.) Hin seytjandi av kongum sraels. Skriva er um hann undir navninum Peka, q.v. 2. Kong. 15,22.
Pekod(hebr. vitjan, revsing.) Sterk rameisk tt, kalla Preqredu. Hon helt til slttlendinum eystan fyri Tigris. dgum Ezekiels var hon partur av rki kaldeara. Jer. 50,21; Ezek. 23,23.
Pelaja(hebr. HARRIN ger til merkismann.) Ein av sonum Eljoenai, av tt Dvids. 1. Krn. 3,24.
Pelalja(hebr. sum HARRIN dmir ella er verji hj.) Neh. 11,12. Ein av prestunum, sum roknair eru upp Neh. 11,1112.
Pelatja(hebr. sum HARRIN loysir.) Ein sonur Hananja, av tt Dvids. 1. Krn. 3,21.
   2. Ein av oddamonnunum av smeonitum, sum fru til Seirsfjll. 1. Krn. 4,42.
   3. Ein hvdingi, sum skrivai undir sttmla Nehemiasar. Neh. 10,22.
   4. Les Ezek. 11,112. Harrin talar dmsor gjgnum profetin, og fr v. 13: Men sum eg profeterai so, t doyi Pelatja, sonur Benaja. T fall eg andlit mtt og rpti hart: , Harri HARRI! Fert t heilt at gera enda t, sum eftir er av srael?
Peleg(hebr. bti, skifti.) Sonur Eber og fjri maur fr Sem. Brir hansara t Joktan og sonur hansara t Reu. 1. Ms. 10,25; 11,1619; Luk. 3,35; 1. Krn. 1,25.
Pelet(hebr. skundur.) 4. Ms. 16,1: Men Kora, sonur Jizhar, son Kahat, son Levi, hann og Datan og Abiram, synir Eliab, og On, sonur Pelet, av tt Rubens, fingu ein flokk vi sr.
   2. 1. Krn. 2,33: Synir Jnatan vru Pelet og Zaza.
   3. rvsi stava: (hebr. bjarging.) Sonur Jedai, av tt Kalebs. 1. Krn. 2,47.
   4. Ein av teimum, sum komu til Dvid Zikla, Jezuel og Pelet, synir Azmavet. 1. Krn. 12,3.
Peniel(Eisini stava Penuel. Hebr. sjn Guds.) Navni stanum, har Jkup bardist vi Gud. 1. Ms. 32,2432. v. 30 Peniel. Beint, hvar stai var, er ikki kent. Ta er ikki langt fr Sukkot, eystan fyri Jordan og noran fyri Jabbok. Menninir Penuel vru ikki lagaligir vi Gideon, t hann elti midjanitarnar eystur um nna. Les Dm. 8,510. Lesi so kap. 8 at enda.
   2. Sonur Hur og abbasonur Juda. Fair, t.e. stovnsetari Gedors. 1. Krn. 4,4.
   3. 1. Krn. 8,25: Jifdeja og Peniel vru synir Sjasjak.
Peninna(hebr. koraldr ella perla.) Kona efraimitin Elkana. Hann var fair Smuel. Hin konan t Hanna og var mir Smuel. 1. Sm. 1,2.
Peor(hebr. gjgv.) Fjall Mabslandi. Upp toppin har fekk Balak profetin Bileam vi sr til at banna flki sraels, sum kundi sggjast haani av fjallinum, mean tey hildu til oyimrkini. HARRIN forai honum at banna teimum og vendi banni til signing. Les 4. Ms. 23,130 og kap. 24,125. Baal Peor, q.v.
Peresj(hebr. frskildur.) Sonur Makir, sum var sonur Manasse. 1. Krn. 7,16.
Perez(hebr. brot.) Tvburabrir Zera, son Tamar vi Juda. 1. Ms. 38,29; Matt. 1,3.
Perez-Uzza(hebr. brot Uzza.) Stai, har Uzza doyi, t hann tk rk Guds. Les 2. Sm. 6,110. Vit lesa v. 8, at Dvid var illa vi. So lesa vit v. 9: Dvid var gripin av rslu fyri HARRANUM tann dagin og segi: Hvussu skal rk HARRANS kunna koma inn hj mr! Dvid og flki hvdu gloymt or Guds, sum segi, at eingin mtti nerta rkina uttan levitarnir, og at hon skuldi vera borin og ikki koyrd. Um 31 km fr stanum, har Kirjat Jearim l vi vegin til Jersalem, er ltil bygd, sum enn verur kalla Kirbet-el uz, t.e. Toftir Uzza. Her, halda menn, at stai mundi vera.
PergamusBur Msia Ltla Asia. Um 3 km noran fyri nna Bakyrtchai, sum gomlum dgum t Caicus og um 32 km fr havinum. Burin tti metaligt bkasavn vi tvey hundra tsund eintkum. Antonius tk ta alt til Egyptalands til Kleopatru. Har bnum funnu teir upp at gera tilfar at skriva r skinni. Hetta var kalla Pergament eftir stanum har. Hann var hvusstaur rmverska hjlandinum Asia fr r 133 f.Kr. Har var vigiti tempul fyri gudi lknakynstursins Eskulap. Samkoma var Pergamus, og til hana skrivar Jhannes, Op. 2,1213: Hetta sigur Hann, sum hevur hitt tveggjaa, hvassa svr: Eg veit, hvar t brt har, sum hsti Satans er og t heldur fast vi navn Mtt; og ti Antipas var trfasta vitni Mtt hann, i dripin var hj tykkum, har Satan br ennt teimum dgum avnoktai t ikki trgv Mna.
PergeHvusstaur Pamflia Ltla Asia. Hann l vi nna Cestrus, um 13 km fr strondini. Paulus vitjai har fyrstu fer sni. p. 13,1314. Turkar kalla stai n Eski-Kalesi. Perge var tiltiki fyri avgudadrkan sna. Artemis (Diana) tempul hennara st heyggi uttan fyri bin.
Perida(hebr. skilnaur.) Ein av eftirkomarum tnara Slomos. Neh. 7,57.
Perizitar(hebr. fr bygdunum.) tt, sum nevnd er mongum stum, men um uppruna er ikki greitt fr. Nevnd sambandi vi knaanitar 1. Ms. 13,7. Dm. 1,45 halda teir til landinum, sum tla var Juda, o.s.fr.
Persia(Elam q.v.) Navni Persia Faras ljar sum ori, i ntt er fyri at brta, bta og klgva. Hygg Dn. 5,28 peres. Hetta var upprunaliga bert eitt lti fjallaland eystarlaga Iran. Har bu flkaslg av indo-evropeiskum (ariskum) uppruna. Strt sum kongarki. Eina t var ta partur av Media, q.v., men um r 550 f.Kr. eydnaist Krusi kongi at vinna harrum snum og eisini at vka harraveldi stt grannalondunum. Hann kom samband vi hin mttmikla kaldeiska prestaskapin, og vi hjlp haani eydnaist honum rinum 539 f.Kr. at taka Bbylon og koyra valdsharrattina har r hstinum.
      Eftir ta var Persia strveldi. Landi, vit kenna sum Judarki, var vori hjland hj Persia, sum sst bkum Ezra og Nehemiasar. Les Ezra 2,1 og vim. T landi var strst, var ta alt ki millum Mijararhavi, Svartahavi og Kaspiska havi og til nna Indus. Haani fram vi Indiska Havinum og Arabia. Hetta fra rki var btt sundur 20 strar partar, sum vru bttir sundur smrri ki. Tey vru 127. Ester 1,1; 3,12; 8,9. Kongarnir bu ovurfnum borgum Ekbatana, Susa og Bbylon. Ester 1,5; 8,15; Neh. 1,1; Dn. 8,2. Teir hvdu myndugleika oman fyri ll mark. Ester 1,19; 8,8; Dn. 6,9.16. Ezra nevnir 7,14, at kongurin hevi sjey rgevarar, og Ester 1,10.12 og 6,14 vera sjey hirmenn umrddir. Hesir eru t kanska teir somu. trna persara er at finna ein hugmynd um ein komandi Messias (Saoshyant).
      Kendastu kongarnir eru Krus 550529 f.Kr.; Kambysses 529522 f.Kr. Hann tk eisini Egyptaland; Darius Hystaspessan, 521485 f.Kr., Xerxes I, 485465 f.Kr., Artaxerxes, 1464424 f.Kr., honum var ta, Nehemias tnti hj. Neh. 2,1; Darius II Nothus, 423404 f.Kr.; Artaxerxes II Mneman, 404358, og Artaxerxes III Ochus, 358335 f.Kr. Hann vann Egyptalandi, sum t 65 r hevi rtt sr sjlvum. Hann og eftirmaur hansara vru myrdir. Hetta gjrdi herovasti hansara og setti Darius III Kondamanus hsti 335330 f.Kr., sum Aleksander hin Stri vann sigur . Persia hevi t framvegis eina ga t felagsskapi vi partarum, q.v., t ein persisk tt, sassanidarnir, rddu har 261651 e.Kr., til teir vru rendir um koll av muhamedsmonnum, men 1499 e.Kr. gjrdist Persia aftur egi rki.
Persis(gr. r Persia.) Kristin kvinna Rm, sum Paulus letur heilsa, Rm. 16,12.
Peruda(hebr. skilnaur.) Sama navni, sum Neh. 7,57 er stava Perida. Ezra 2,55.
Petaja(hebr. HARRIN letur upp.) Hvdingi, sum vi skifti embtisflokkar tjandi lutur fall . 1. Krn. 24,16.
   2. Ein av levitunum, sum savnair vru til at jtta synd flksins eftir heimkomuna r Bbel. Neh. 9,5.
Petor(navn av fjarum uppruna. tbreisla, bo, kanska ting, tlegging.) Stai man hava veri sti fyri vsdm, sum hevur bori ori fyri at vera spdms- ella gandakynstur. Bileam, sonur Beor, var haani. Les um hetta 4. Ms. 22,15. Burin l vestursu Eufrats, stutt sunnan fyri bin Karkemis.
Petra(hygg Sela.)
Petuel(hebr. maur Guds.) Fair Jel profets. Jel 1,1.
Peulletai(hebr. HARRIN virkar ella ln HARRANS.) Hin ttandi, i nevndur er av sonum Obed-Edoms. 1. Krn. 26,4.5.
Piheset(egypt. hs (gudinnunnar) Bast.). grikskum kalla Boubastos. egyptiskum eisini Pi-Pasht. Sta ella hs Pashts. Hetta var ein gudinna egypta, mynda vi kettuhvdi. Diana hj egyptum, sum plssi var kalla eftir. Har var hon drka og tilbiin ovurfgrum templi. Persarar oyilgdu ta og brutu mrarnar niur, og t er stai mest sum horvi. Har finnast bert nakrar toftir, sum enn hava navni Tell Basta.
      Ezekiel 30,17 spar, at ungu krgsmenn Pibesets skulu falla fyri svri og flki vera burturflutt.
Pi-Hakirot(hebr. graslendi, sevlendi.) 2. Ms. 14,2: Sig vi sraelsmenn, at teir skulu venda vi og gera steg framman fyri Pi-Hakirot, millum Migdol og havi, beint yvir av Baal-Zefon; har skulu tit gera steg, vi havi Jst, hvar stai er, kann ikki sigast vi vissu.
Pikol(hebr. strur, sterkur, herleiari.) Hgsti herleiari Abimeleks filistakongs Gerar. 1. Ms. 21,22.32. Um r 1930 f.Kr.
Pilatus(lat. av plum, t.e. spjt, vpn.) Um ta tina, sum Jhannes doypari og Jesus stigu fram fyri flki, var Palestina btt sundur 4 landaki. Luk. 3,1. Eitt av hesum Samaria og Judea strdu rmverskir landshvdingar (prokuratorar) rini 4 til 41 e.Kr. Hann, sum vit mest hava hoyrt um, er hin fimti av teimum: Pontius Pilatus, sum rddi har rini 26 til 36 e.Kr. Navn hansara er so nr bundi at rttarganginum viv. Jesusi Kristi. Hann helt til Kesarea, vi strondina, men kom til Jersalems um htirnar. T var almiki av flki savna har bnum. Sum rmverskur embtismaur hevi Pilatus ringt or sr. Jdiski skrivarin Filo sigur, at hann var harrendur og miskunnarleysur. Hann tk mti mutri og ntti allan harskap.
      Hann tk flk av dgum uttan lgliga rttargongd. Filo kallar hetta Endaleysa, tolandi harskap hansara. Eisini Josefus sguskrivari talar um harskap hansara. Sjlvt um bir hesir eru jdar og tala jdanna vegna, eru kortini prgvaar sannroyndir, i tala fyri, at hetta er ov miki satt. Hann tykist hava vanvirt flki, hann var settur til at stra, og hevi onga fatan av serskilta trarlvi teirra. Heldur ikki tjskaparligu sgu teirra hevur hann lagt naka .
      Skjtt eftir, at hann var komin, lt hann hermenn snar fara gjgnum Jersalem, berandi hermerki vi mynd av keisaranum. Jdarnir tku ta sum avbjing, at hann vildi fra keisaratilbijan inn heilaga grund. Teir gjrdust ovursintir, t hinir landshvdingarnir hvdu ikki vilja srt kenslur teirra vi hesum. Pilatus tk til rmingar, men vi miklari httan. Luk. 13,1 lesa vit um eina av misgerum hansara mti nkrum galilearum. Les Luk. 23,156 um part Pilatusar lingarsguni. Onkur hevi profetera, at hinir halgu lutirnir r templinum skuldu liggja niurgrivnir Garizimsfjalli Samaria. Har var mongd av flki samankomi. Har hevi Pilatus vi monnum snum veri so miskunnarleysur og harur, at bikari fleyt yvir. Klaga var send myndugleikunum, og bo kom eftir Pilatusi, at hann skuldi mta hj keisaranum. Hann fr til Rm, og eftir hetta veit sgan ikki meir um hann. Alt anna, sum sagt er um hann, er bert sgn. Sgnin sigur, at hann var koyrdur r llum strvum, sendur til Gallia (nverandi Frakland), og at hann doyi sama htt sum Judas.
Pildasj(hebr. eldslogi.) Ein sonur Nakors, sum var brir brahams vi Milku. 1. Ms. 22,22.
Pilha(tilbijan.) Ein av hvdingum flksins, sum skrivau undir sttmla Nehemiasar. Neh. 10,24.
Piltai(hebr. HARRIN setir frlsi.) Ein ttarhvdingi av teimum, sum komu heim r Bbylon vi Zerubbabel. Neh. 12,17.
Pinehas(spmaur?) Sonur Eleazar prest, sum var sonur ron. 2. Ms. 6,23.25. Vit lesa 4. Ms. 25,118, at flk sraels var fari at blanda seg vi mabsflk og halda seg til gudar teirra. Vit lesa Op. 2,14 um, at Bileam lrdi Balak at leggja stoyt fyri brn sraels at eta avgudaoffur og drva siloysi. Balak vildi hava Bileam, q.v., at banna srael. Hetta fekk hann ikki gjrt, t Gud hevi signa tey. So lesa vit 4. Ms. 25 um frfalli Sittim. Um hetta sigur Harrin Op. 2,14: T hevur har hj tr nkur, i halda fast vi lru Bileams, sum lrdi Balak, q.v., at leggja stoyt fyri brn sraels at eta avgudaoffur og drva siloysi. T ikki var loyvt Bileam at banna, t Gud hevi signa tey, royndi hann ein veg, sum ongant miseydnaist, at fa tey at blanda seg vi flkini. T Pinehas s, at hesin blandingur var farin at leia til hjnalag millum flkini, tk hann spjt og drap tey. Av hesum dni hansara stegai plgan, men 24 000 mans vru t deyir. Pinehas var hvdingi koraita, sst av 1. Krn. 9,20. T Eleazar var deyur, gjrdist Pinehas hvusprestur, hin trii rini. Dm. 20,28.
   2. Yngri sonur Eli. 1. Sm. 1,3; 4,4.11.17.19; 14,3. Hann fall bardaganum vi filistarar, t teir tku rkina fr sraelsflki. Um r 1050 f.Kr.
   3. Levitur dgum Ezra. Ezra 8,33. Hetta kann eisini skiljast, sum at hesin Eleazar, i her er umtalaur, var av eftirkomarum hins kenda Pinehas.
Pinon(hebr. myrkur, mlmnm.) Ein av ttarhvdingum Edoms. 1. Ms. 36,41.
Piraton(hebr. tindur.) Bur Efraim. Haani eru tveir sagdir at vera, og eru teir bir nevndir peratonitar: Dmarin Abdon, Dm. 12,13 og Benaja peratonitur. 2. Sm. 23,30; 1. Krn. 11,31.
Piream(hebr. villur.) Kongur Jarmut. Hann var ein av teimum, sum Adoni-Zedek sendi bo til, t hann ba teir koma at hjlpa sr vi at vinna Gibeon. Josva 10,3.4.
Pisga(hebr. toppur.) Fjalli Rashes-Siyaghah. Kalla Pisga 4. Ms. 21,20; 5. Ms. 3,27. Hetta eru hddirnar tindutu fjallarini Abarim Jordan (gamla Mab). Ein av toppunum har er fjalli Nebo. Les n 5. Ms. 34,18.
Pisidia(gr. landspartur Ltla Asia, noran fyri Pamflia.) Paulus vitjai har tvr ferir. Les p. 13,14; 14,2124.
Pison(hebr. rennandi.) Ein , i rann t r Eden; hon vatnai urtagarin, og sani skilti hon seg sundur fra hvusgreinar. 1. Ms. 2,10.
Pispa(hebr. tbreisla.) Annar, i nevndur er av sonum Jeters, r tt Asers. 1. Krn. 7,38.
Pitom(egypt. tykist at merkja: hs (slgudsins) Tum.) Umtala 2. Ms. 1,11: So settu teir arbeisftar yvir tey, at plga tey vi trlaarbeii. Tey mttu byggja Farao tveir bir at goyma fi , Pitom og Raamses.
Piton(hebr. sakleysur.) Sonur Mika, sum var sonur Jnatan, son Saul. 1. Krn. 8,3435.
PlgilandSagt um stddina jararstykki. So miki, sum ein oksi kundi plga ein dag. Es. 5,10.
Pokeret-Hazzebajim(hebr. Pokeret = snara Hazzebajim = skgargeitir.) Ein av tnarum Slomos, hvrs eftirkomarar komu heim r Bbel. Ezra 2,57; Neh. 7,59.
Pontus(lat. havi.) Landspartur Ltla Asia. Fram vi Havinum Svarta, eystarlaga. Landi er trggjar ferir umrtt Nggja Testamenti. ps. 2,9; 18,2; 1. Pt. 1,1. Av hesum stunum sst, at ngvir jdar vru har. Bestu t sna hevi hetta landi, mean Mitradates var kongur, r 120 til 63 f.Kr. Mean Nero var keisari, var landi gjrt til hjland Rmarkinum.
Porata(gamalt persiskt virkiligur.) Ein av sonum Hamans, sum jdarnir drpu borgini Susan. Ester 9,8. Um r 509 f.Kr.
Potifar(egypt. sum Ra (slgudurin) hevur givi.) Navni er stytting av Potifera. Hirmaur Faraos og hvdingi yvir lvvaktini. Hann keypti Jsef fr smaelitum. Les 1. Ms. 39,123.
Potifera(egypt. sum Ra hevur givi.) Ein egypti, sum var prestur On (Heliopolis). Dttir hansara var kona Jsefs. Hon t Asenat. 1. Ms. 41,45.50; 46,20.
Priska(lat. gomul kona.). 2. Tim. 4,19: Heilsa Prisku og Akvila og hsi Onesiforusar.
Priskilla(lat. diminutiv av Priska = ltil, gomul kona.) Kona Akvila, q.v. p. 18,2.
Prokurus(gr. leiari kri.) Ein av hinum sjey, sum samkoman valdi eftir boum fr hinum tlv. ps. 6,16.
PtolemaisBur vi strondina vi Mijararhavi. Sami sum Akko, q.v. ps. 21,7.
Pua(hebr. glitur, ljmi.) Ein ljsmir Egyptalandi. Kongurin ba hana drepa ll dreingjabrn. 2. Ms. 1,15.
   2. Pua: (hebr. blstur ella tala). Nstfyrsti, i nevndur er av sonum Issakars. 1. Krn. 7,1.
   3. Fair dmaran Tola, sonur Dodo av tt Issakars. Dm. 10,1.
Publius(gr. avhildin.) Hgsti maur oynni (Malta). Les ps. 28,110.
Pudens(gr. smin.) Kristin maur Rm, sum saman vi rum sendir vini teirra, Timoteusi, heilsan. 2. Tim. 4,21. Hetta er einasta ferin, hann er umrddur Bbliuni. Okkurt anna er skriva um hann arastani. Eg dugi ikki at skyna, um ta er ltandi.
Pul(sterkur (R. Young).) 2. Kong. 15,19: Pul kongur Assria trongdi seg inn landi; t lt Menahem Pul fa 1000 talentir av silvuri, fyri at hann skuldi halda vi honum og tryggja kongadmi hond hansara. 1. Krn. 5,26: T eggjai Gud sraels upp mti teimum anda assriakonganna Puls og Tiglat-Pilnesers, og hann herleiddi teir. Sgugranskarar hava funni fram til, at Pul og Tilgat-Pilneser var sami maurin. Upprunanavni var Pula, men t hann kom hsti, broytti hann navni og kallai seg eftir einum eldri tiltiknum sigurharra.
Punon(hebr. mlmnm.) 4. Ms. 33,42: Tey fru r Zaimona og gjrdu steg Punon. Tey fru r Punon og gjrdu steg Obot. Hetta var ferini um oyimrkina. Stai var eystan fyri Edomsfjll; sti hj ttarhvdingum Edoms. 1. Ms. 36,41. Hieronymos (345420) sigur, at har var ltil bygd, har dmdir brotsmenn hgdu kopar upp r jrini millum Petra og Zoar.
Pur(hebr. lutur.) Stendur bara Esterar bk 3,7 og 9,24.26. Les um alt hetta.
PurimHtardagur til minnis um ta ferina, t Haman tlai at tna jdarnar. Ester 9,2332.
Put(hebr. bogi.) Land, har eftirkomarar Kams bsettust. Josefus heldur, ta man vera Liba. Arir hava hildi onkustani eystanfyri Arabia ella Punt, nv. Somaliland. 1. Krn. 1,8; Nah. 3,9.
Puteoll(lat. smar keldur.) Havnarbur Kampania Italia. Paulus vitjai brurnar har vegnum til Rm. ps. 28,1314.
Putiel(hebr. Gud lsir upp.) Verfair Eliazars. 2. Ms. 6,25.
Puva(hebr. muur, tala.) Ein av sonum Issakars. 1. Ms. 46,13.
Ptur(gr. steinur.) Ptur er tann av postlunum, sum N.T. sigur okkum mest og skilligast um. Upprunaliga t hann Smun, og fair hansara t Jhannes ella Jnas. Jh. 1,43; 21,15; Matt. 16,17. Hann var ttaur r Betsaida, Jh. 1,45. Hann bi Kapernaum, t hann kom samband vi Jesus. Hann var giftur, og vermir hansara bi hj honum. Saman vi brur snum Andriasi fiskai hann Genezaretsvatninum, og felagi vi teimum vru eisini synir Zebedeusar, Jkup og Jhannes. Luk. 5,10. Hann var ikki av teimum, sum teir kallau teir lrdu. p. 4,13: Ti teir su, hvussu hugreystir Ptur og Jhannes vru, og dugdu at sggja, at teir vru lrdir og leikir menn, undraust teir. Teir kendu teir aftur, at teir hvdu veri vi Jesusi. Teir hava so havt besta lrdmin, sum fast kann. Teir hvdu veri vi Jesusi. Jesus gav honum navni Kefas, ram. klettur, grikskum Petros. Jhannesar Evangelium ntir bi saman. Jh. 1,41; 6,8.68; 13,6, o.s.fr. Sjlvt um hann var kallaur upp eftir klettinum, so kundi hann vera ivandi. Matt. 14,30. Kortini er ta hann, i er leiarin, i svarar fyri allar lrisveinarnar, Mark. 8,29; Luk. 12,41. Har nvn postlanna vera rokna upp, er hann alt fyrstur. Gal. 2,9 er hann roknaur sum ein av stulunum.
       hinum 12 fyrstu kapitlunum postlasguni er hann hin leiandi, men eftir ta er ta mest Paulus, vit lesa um. Paulus talar um Ptur Gal. 2,7, at Pturi var liti upp hendur at tala evangelii fyri hinum umskornu. T, sigur Paulus: Hann, sum gav Pturi kraft til postlaverk millum hinar umskornu, gav mr kraft til hitt sama millum heidningarnar.
      Fyrra brv Pturs.
   I. Inngangur 1,12.
   II. Frelsan kall hins kristna.
   1) Lran tlgd 1,312.
   2) Skyldan tlgd 1,1325.
   3) Mynstri framhildi 2,110.
   III. Undirbrotligheit atburur hins kristna.
   1) Ldni mti yvirvld 2,1117.
   2) Ldni manna millum 2,1825.
   3) Ldni heima 3,112.
   IV. Ling uppvenjing hins kristna.
   1) Atfer heiminum 3,134,6.
   2) Atfer samkomuni 4,75,7.
   3) Atfer t himmalska 5,811.
   V. Endi 5,1214.
      Seinna brv Pturs.
   I. Vkstur hins kristna.
   1) Fin 1,14.
   2) Framgongd 1,511.
   3) minning, 1,1221.
   II. Vandar hins kristna, kap. 2.
   1) Falskir brur.
   2) Oying teirra.
   3) Atfer teirra.
   III. Vn hins kristna.
   1) Vntan Harrans lopin 3,14.
   2) Vntan Harrans vtta 3,510.
   3) Vntan Harrans venur 3,11 -8.
      Ptur skrivai brvi um r 67.