Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





Bbliuhondbkin

ABDEFGHIJKLMNOPRSTUVZ
Kabbon(hebr. bygdarlag.) Ein av bum ttar judamanna, ytst vi marki mti Edom Suurlandinum (Josva 15,21.40).
Kabul(hebr. turt, virisleyst, sandur?) Bur vi eysturmark Asers. Er n ein bygd og framvegis kalla Kabul (Josva 19,27).
   2. Eitt sta Galilea vi 20 bum, sum Slomo gav Hiram kongi Trus fyri, at hann hevi lati tilfar til templi. Hirami dmdi ikki stai og kallai ta Kabulsland. Hann helt ta vera virisleyst. Hann var vanur vi strondina og helt kanska lti um innland (1. Kong. 9,1013).
Kabzeel(hebr. savna hevur Gud.) Ein av bum judamanna vi marki mti Edom (Josva 15,21).
Kades[Kadesj] (hebr. heilagt.) Fulla navni var Kades-Barnea (flakkari, t.e. hiraflk.) Sta, sum flk sraels stegau vi ferini um oyimrkina. Anna navn stanum tykist at hava veri Ritma. Eisini kalla En-Mispat, t.e. kelda dmsins, t har var flki li, og HARRIN revsai tey. Kades doyi Mirjam, systir Msesar, og har var hon jara. Har var ta, Mses sl klettin, t Harrin ba hann tala til hansara (4. Ms. 20,211). T broyttist Kades til Meriba, t.e. str (4. Ms. 20,13).
       langa t var flki n Kades (5. Ms. 1,46). Tey tykjast at hava liva hiralv stt og vent aftur til Kades, men fru ikki longur. Seinasta ri, tey feraust um oyimrkina, sendi Mses bo til edomskong, segi fr, hvussu hann og flki vru stdd og ba um loyvi at ferast um Edomsland. Les 4. Ms. 20,1422. Horsfjall, i her er nevnt, er markinum til Edomsland. Hesar sgurnar kunnu lra okkum eitt og anna vivkjandi fer Guds flks um oyimrkina. Tey vru komin til Kades, marki inn fyrijttaa landi. ldni teirra gjrdi, at tey, komin hagar, ikki nrkaust mlinum so miki sum eitt ftafet 37 r. Josva, q.v., Kaleb, q.v.
Kadmiel(hebr. hj Gudi ella Gud er vi.) Ein av levitunum, sum vi ttarflki snum kom heim r Bbel vi Zerubbabel. Hann var vi flokki teirra, sum settir vru at standa fyri teimum, i gjrdu arbeii upp hs Guds (Ezra 2,40; Nehem. 7,43; 12.8; 12,24; Ezra 3,9).
   2. Levitur, sum var vi til at hjlpa flkinum aftur ga lei, eftir at Ezra hevi kunngjrt lgina fyri teimum.
Kaftor(hebr. krna, kransur.) Stai ella landi, haani filistarar vru ttair (Jer. 47,4; Amos 9,7; 5. Ms. 2,23). Kaftor er n eyskilt, sani klaskrift er funnin vi orinum Kaptara fyri Kreta. Onnur tlan um, at filistarar vru av strond Egyptalands ella r Kappadokia, er t slept n.
Kahat(hebr. samkoma.) Sonur Levi (1. Ms. 46,11). Kahat tti synirnar Amram, Jizhar, Hebron og Uzziel (4. Ms. 3,19). Lti er sagt um hann. Hann fr vi til Egyptalands, systir hansara t Jokebed, og hann livdi, til hann var 133 r. Amram, q.v. Eftirkomarar hansara vru ein av teimum stru levitattunum. Tnasta teirra, t tabernakli skuldi flytast, var at bera rkina og hini heilgu ltini (4. Ms. 4,15; 7,9). Arvalutur teirra landinum l inni hlvu tt Manasse Efraim og Dan (1. Krn. 6,6170. Josva 21,5.2026).
KahatitarLevitar, q.v.
Kaifas(gr. tungur huga.) Kann eisini vera ta sama sum Kefas, t.e. steinur. Hetta var eftirnavn hansara. Hann t Jsef. (Hetta sigur sgumaurin Josefus). Kaifas var hvusprestur jdanna, mean Tiberius var keisari, um ta tina, t Harrin byrjai virki stt alment (Luk. 3,2). Somuleiis, t Harrin var dmdur og krossfestur. Rmverska valdi hevi sett hann hetta hga starvi, og hann hevi ta alla tina, sum Pontius Pilatus var landshvdingi, men Vitellus koyrdi hann fr um r 38 e.Kr. Kona hansara var dttir Annas, sum var hvusprestur undan honum. Annas hevi ivaleyst virkan ymiskum avgerum, og Luk. 3,2 eru teir bir nevndir.
      Eftir at Harrin hevi vakt upp Lazarus, rddi Kaifas til at taka Jesus av dgum og segi vi teir: Tit skilja einki! Ei heldur kemur tykkum hug, at ta er okkum til gagn, at ein maur doyr fyri flki, og ikki ll tjin gongur til grundar. Hetta segi hann ikki av sr sjlvum; nei, vi ta at hann var hvusprestur ta ri, profeterai hann, at Jesus skuldi doyggja fyri flki og ikki bert fyri ta tjina, men fyri at Hann eisini skuldi savna sundurspjaddu brn Guds saman til eitt (Jh. 11,4952). Matt. 26,3 lesa vit: T komu hvusprestarnir og hinir elstu flksins saman hj hvusprestinum sum t Kaifas gari hansara. Og teir lgdu saman r um at grpa Jesus vi svikum og drepa Hann. Men teir sgdu: Ikki um hgtina, fyri at flki skal ikki vera uppst: Og v. 57: Teir, i hvdu tiki Jesus, fru n vi honum til Kaifas hvusprest; har vru hinir skriftlrdu og elstu samankomnir. V. 59: Hvusprestarnir og alt ri royndu t at fa rangan vitnisbur mti Jesusi, so teir kundu taka Hann av dgum. T hetta ikki hjlpti, tk hvuspresturin til ora og segi vi Hann: Eg taki teg ei um hin livandi Gud, at t sigur okkum, um t ert Kristus, Sonur Guds! V. 63. T Jesus svarai jttandi og segi honum, at hann skuldi sita vi hgru hond kraftarinnar og koma skggjum himmalsins, segi hvuspresturin, at hann hevi spotta Gud, so her nttist ikki vitni. So spurdi hann ri, og teir svarau: Hann er deyasekur! (Matt. 26,6266). Teir hvdu kortini ikki loyvi til at avlva nakran. Rmverjar rddu landinum. Morgunin eftir hildu teir r. So bundu teir Jesus og fru avsta vi honum og gvu hann upp til Pontius Pilatus landshvdinga (Matt. 27,2). Pilatus skilti, at ta var av vund, teir hvdu tiki hann, so hann royndi at geva Jesus leysan, men teir httu hann vi, at so var hann ikki vinur keisarans. Hetta var so httisligt or hersettum landi, so hetta gjrdi stt til, at hann eftirlkai teimum. p. 4 lesa vit um, at Kaifas var millum teirra, i skuldu taka postlar Jesusar forhoyr, men fingu stain eina megnarru, sum Heilagi Andin talai vi munni Pturs. Sani hoyra vit einki um Kaifas.
Kin(hebr. spjt.) Fyrsta menniskja, i ftt var jrini, eisini fyrsti manndrpari og brurmyrari. Vit lesa um hann 1. Ms. 4,126. Hebr. 11,4 lesa vit: Vi trgv ofrai bel Gudi betri offur enn Kin, og vi henni fekk hann tann vitnisbur, at hann var rttvsur ti Gud vitnai um gvur hansara; vi henni talar hann enn, tat hann er deyur. Harrin tk mti ofri bels, sum var av teimum frumbornu fylginum, mean hann ikki tk mti blleysa ofri Kins. Seinni lrdi hann flk sraels, at: Uttan at bl verur thelt, fst ikki fyrigeving (Hebr. 9,22). bel var rttvsgjrdur, t lv var lati fyri hann. Bli var runni. Hetta er evangelii fyrimynd. Kin flddi og bsettist landinum Nod. tt hansara er nevnd stta li og tykist hava ntt naka leiis mentan (1. Ms. 4,2022). Judas sigur brvi snum, v. 11: Vei teimum! Tey eru farin veg Kins. samanburi vi 1. Ms. 4 er hetta gvuliga lvarsom or. Ella vit hugsa um orini 1. brvi Jhs. 3,12.
   2. Bur lglendi Juda (Josva 15,57). N Kirbet Yaqin, um 5 km landsynning r Hebron.
Kala(hebr. trygt.) Gamal bur Assria. Nimrod ella flk hansara bygdi hann av fyrstan t (1. Ms. 10,11). Salmanasser I, sum var kongur um 12801260, gjrdi stain tiltiknan sni t. T Assurnasirpal, sum rddi 883859, kom trnuna, var burin niurundirkomin av rkt, men hann gjrdi Kala til hvussta sn. Vi tgrevstur er funnin priliga borg Assurnasirpals, ovurstrar leyvur vi veingjum og mannaandliti stu sum vaktarar vi inngongdina. einum ltlum templi nrindis var funnin standmynd av Assurnasirpal, nstan skadd. rgrynna av innskriftum er eisini funnin har.
      Kala var hvustilhald assrarakonganna hlvaaru ld. Har er funnin steinsla Salmanassars, har millum mangt anna er avmynda og sagt fr, at Jehu kongur srael sendir skatt til yvirharra sn Salmanassar, q.v.
Kaldea(hebr. Kasdim, gr. kaldaion, land kaldeara.) rmum tdningi er hetta navni llum Bbel, men serliga ntt um sunnara partin hesum veldiga rki, ki inn fr Persaraflgvanum. Kendir bir har, sum nevndir eru Skriftini, eru: Bbel, Erek, Kalne, Borsippa, Sefarvaim, Kuta, Kilmad, Laranka, Is og Ur, haani braham var ttaur (1. Ms. 11,28).
Kaleb(hebr. gangandi, gvisligur; fr keleb, t.e. sum goyr, hundur.) Sonur Jefunne kenezit og hvdingi einum ttarblki av Juda. Hitt fyrsta, vit hoyra um Kaleb, er, t hann 40 ra gamal er ein av teimum, i sendir eru at kanna Knaansland (4. Ms. 13,6.1725). Teir komu aftur tilhaldi eftir 40 dagar og vru samdir , at landi var gott, men flki, har bi, var strt og sterkt, so teir flestu hildu ikki, at teir megnau at taka landi. T byrjai flki at knarra, men Kaleb royndi at sissa tey og segi: Lati okkum bert fara hagar og leggja landi undir okkum vit taka ta sum einki! Hetta vru kortini bert Josva og Kaleb, sum mltu til at taka landi. Hinir tosau ilt millum sraelsmenn um landi, i teir hvdu veri og kanna (13,32).
      Kades-Barnea, q.v. Les gjlla Josva 14,615.
   2. Sonur Hezron av tt Juda (1. Krn. 2,18). 1. Krn. 2,9 stava Kelubai.
   3. Sonur Hur og abbasonur Kaleb 2. Einki er sagt um hann uttan ta, at har vru ngvir eftirkomarar (1. Krn. 2,50).
Kaleb-Efrata 1. Krn. 2,24 lesa vit: Eftir ta, at Hezron var deyur Kaleb-Efrata, tti Abia, kona hansara, honum Ashur, fair Tekoa.
      Fr, aut. hevur: Eftir andlt Hezrons gekk Kaleb inn til Efratar, konu Hezrons fairs sns, og hon fddi Asjur, i var fair at Tekoa. Hetta samsvarar LXX (Septuaginta), t.e. Gamla Testamenti grikskum. Fr. Buhl sigur nstan ta sama. Her er Efrata navn einar konu, og hinum fyrra navn plssi. Kaleb-Efrata stendur bert hesa einu ferina, men eftir t.d. Mika 5,1 hevur Efrata veri navn bygd vi ella eldri navn Betlehem.
Kalkol(hebr. stuul (fggjarliga.) Ein av hinum fra sonum Mahol, sum tiltiknir vru fyri vsdm sn dgum Slomos (1. Kong. 4,31). 1. Krn. 2,6 er sagt fr, at teir vru synir, eftirkomarar Zera av tt Juda.
Kallai(hebr. Harrin er ljs.) Ein av ttarhvdingunum millum prestarnar dgum Jjakims (Nehem. 12). v. 20: fyri Sallai: Kallai.
Kalne(hebr. borg (gudsins) Anu ein av avgudum Bbels:) gvuliga gamal bur Bbylonia rki Nimrods (1. Ms. 10,10). Hvar t stra kinum hann var, man vera vist.
   2. Kalne, sum umtala er Amos 6,2, kann vera Kullani, n Kullanhu, um 9 kilometrar fr Arpad, q.v.
KalnoEs. 10,9: Sama sta, sum annars er stava Kalne. q.v.
Kam(hebr. dimt, heitt.) Hin yngsti av sonum Na (1. Ms. 5,32). Sum brurnir hevi hann fingi konu fyri flina, og vru tey t bjarga rkina. Um ttirnar fr sonum Na lesa vit 1. Ms. 10. Fr v. 6 um eftirkomarar Kams. Teir eru nevndir eins og landi, teir settust . Kus [Kusj] = Etiopia; Mizrajim = Egyptaland og Put = Libya, hevur veri hildi, men ivasamt. Man heldur hava veri Punt, sunnan fyri afrikanska Kus, um lei sum n kallast Somaliland. Her, fyrsta vit hitta teir heimssguni, tykjast teir at vera samveldishugair menn. Kam tti Kus, Kus tti Nimrod; hann var tann fyrsti, i fekk strt veldi jrini. Hann var tann, i sagt var um: Ein frur jagari fyri sjn HARRANS sum Nimrod. V. 10: Upphavi at rki hansara var Bbel, Erek, Akkad og Kalne Sinearslandi. Hesir bir Bbel eru kendir, t.d. Erek, seinni Warka og Akkad, sum vru fyrstu stru bir mentaa heiminum. Sinearsland, i her er nevnt, er alt lglendi nera millum irnar Eufrat og Tigris, um 320 km nian fr vkini, sum irnar runnu t tini. Akkad, q.v. T Andin her 1. Ms. 10 talar um hin fyrsta, sum fekk strt veldi jrini, er hann nevndur frur jagari. T or Guds annars talar um landsstjra (kong), er ta vi heitinum hiri. Munur er har millum. Jagarin metir um dri, hann kemur fram , um n loysir seg at fara eftir t, um ta er skoti og makin vert. rvsi er hj hiranum. Dri veksur viri, t hann ger vl vi ta. Vit hugsa um Dvid kong, sum var hiri fr ungdminum av og seinni gjrdist hiri flks HARRANS. Av hesum jagaraflkinum spratt avgudaskipan, sum hevur gjrt um seg. Drotning himmalsins, q.v. Tammus, q.v.
Kamon(hebr. hdd, tindur.) Burin, har Jair, q.v., var jaraur. Dm. 10,5. Ivaleyst ein av bunum Gilead.
Kamos[Kamosj] (Tjargudur mabita.) ilig og hugnalig gudsdrkan fr fram, honum til heiurs, eins og til Moloks, har brn vru ofra og koyrd eldin. Mabitasteininum, q.v. stendur skriva um vreii Kamosar yvir, at srael hevi tiki Mab og fari illa vi t. Slomo kongur gjrdi ruligt mistak, hvat so orskin kann hava veri, t hann reisti Kamos, viurstygd Mabs, offurheyggj vi Jersalem. Hetta var ikki beint burtur aftur fyrr enn dgum Josiasar, um 300 r seinni (2. Kong. 23,13).
Kana(hebr. sev.) , sum rennur Mijararhavi millum Kesarea og Joppe. Hon var mark millum Efraim og Manasse (Josva 16,8; 17,9). N kalla Auje.
   2. Bur norarlaga tt Asers (Josva 19,28). Har sggjast giliga strar leivdir av toftum og hggmyndum, sum tlandi eru av fnikiskum uppruna.
   3. Bur Galilea, har Harrin Jesus var brdleypi og broytti vatn til vn (Jh. 2,110).
Knaan(hebr. lglendi, mrilendi, kanska sevlendi.) Vit lesa 1. Ms. 10,6, at Kam tti Knaan. So lesa vit v. 15: Knaan var fair at Zidon sum var hin frumborni hansara og t Het; fr honum eru eisini ttair: Jebusitar, Amoritar, Girgasjitar, Hevitar, Arkitar, Sinitar, Arvaditar, Zemaritar og Hamatitar; seinni breiddu ttir Knaanita seg longur, so at landamark Knaanita gekk r Zidon mti Gerar og lka til Gaza, fram mti Sodoma, Gomorra, Adma og Zebojim, lka til Lasja. Knaansland var sama ki, sum seinni var kalla Palestina, vestan fyri nna Jordan. Flk sraels kom soleiis at bgva inni millum strstu heimsrkini. Flk Guds, vi nrveru og opinbering HARRANS millum sn, vru grursett sjlvum alfaravegnum millum heidnu heimsrkini, millum egyptar vi Nilnna og rkini, sum rukku eystur um Eufrat og Tigris.
KandakeDrotningaheiti Etiopia. Vit lesa p. 8,26, at eingil Harrans sendi Filip evangelist suur vegin, i gongur r Jersalem til Gaza. Har hitti hann hirmann hj Kandake drotning Etiopia, hann var settur yvir allar skattir hennara.
      Hann var komin til Jersalems at tilbija og var n heimaftur veg. Vit lesa um, hvussu hesin maur, t Filip hevi kunngjrt honum evangelii um Jesus, tk vi t, var doyptur og fr lei sna vi glei.
Kanne(hebr. fyri seg sjlvan.) Eitt av teimum stunum, sum handlau vi Trus. Bert nevnt Ezek. 27,23. Kanska stytting av Kalne 1. Ms. 10,10.
Kapernaum(gr. bygd Nahums.) Bur Galilea, mangan umtalaur evangeliunum sambandi vi ferir og virki Kristusar. Hann l vi vesturstrondina vatninum (Matt. 4,13), niari enn Nazaret (Jh. 2,12). Hann fr oman til Kapernaum. Burin hevi egna snagogu (Jh. 6,59), har Harrin talai og lrdi (Mark. 1,21; Luk. 4,31.33). Hann, i bygt hevi snagoguna, var rmverskur herhvdingi; so herli man hava havt st har bnum. Har var eisini tollb, har skatturin var goldin (Matt. 9,9; Mark. 2,14; Luk. 5,27). Kapernaum var ta, at Jesus og lrisveinar hansara hildu mest til. T stendur Mark. 2,1: Nakrar dagar seinni fr hann aftur inn Kapernaum, og ta spurdist, at hann var heima. Her var ta, hann kallai Matteus. Brurnir Smun Ptur og Andrias bu Kapernaum. Har strondini mundi ta vera, teir hoyrdu kalli: Fylgi mr og teir aktau. Ta var her, hann lekti tnastudrong herhvdingans (Matt. 8,5 o.s.fr.), vermur Pturs (Matt. 8,14), og lamnan mann (Matt. 9,2). Har rak hann t illar andar (Mark. 1,32; 33.34; Luk. 4,33). Her snagoguni talai Harrin undurfull or (Jh. 6, hygg v. 59). Dmurin, sum Harrin segi yvir Kapernaum, gekk t. Tell Hum kallast n stai, har Kapernaum var. Hetta er ein grtrgva, sum hevur veri hsatoftir, millum anna av eini snagogu.
Kapersberi(hebr. qiddah.) Nevnt bert Prd. 12,5. stain ber av plantuni eapparis spinosa. Tey skuldu vera g fyri matarlyst.
KappadokiaLandspartur eystast Ltla Asia. Rmversku keisararnir broyttu marki mangar ferir. sgu Nggja Testamentis fevnir ta yvir Suurarmenia. hvtusunnudegnum nevnast millum mong onnur eisini flk r Kappadokia (p. 2,9). 1. Pt. 1,1 stendur, at brvi er skriva eisini til teirra, i har bgva.
KaranHaran, q.v.
Karea(hebr. skallutur.) Fair hvusmannin Jhanan Judea, sum umtalaur er 2. Kong. 25,23; Jer. 40,8; 1316; 41,1116; 42,18; 43,2.4.5.
Karka(hebr. botnur, grunnur.) Bur suurmarki Juda (Josva 15,3).
Karkas(hebr. harur.) Ein av hinum sjey hirmonnum Ahasverusar kongs (Ester 1,10).
Karkemis[Karkemis] (hebr. borg (gudsins) Kamos.) Ein bur hetita arbakka Eufrats. Toftirnar vru tgrivnar fyri British Museum (Sir Leonard Wolley og T. E. Lawrence). Tdningarmikil hetitamentan var sjnlig har. Burin var eystari hvusstaurin heimsrki hetita. Hann var ttt vestan fyri Karan, so har kann braham vl hava vitja, t hann stegai har vegnum til Knaansland. Sargon II Assria (718 f.Kr.), tk Karkemis. Her var ta eisini, Nebukadnezar II vann Farao Neko. Tann hendingin var byrjanin til N-Bbyloniska rki. Les 2. Krn. 35,2024.
Karkor(fr arab. karkar, t.e. mrilendi.) Sta eystan fyri Jordan, har Gideon fangai midianitakongarnar Zeba og Zaimunna (Dm. 8,10).
Karmel(hebr. urtagarur, vialund o.a. Umsett Es. 10,18 til fruktbarar markir; Es. 29,17. fruktbr mark. Jer. 2,7: land vi rkari gri). Vl kent hlendi Palestina. Fr Mijararhavinum um 20 km landsynning. Mialhdd um 500 m. T landi var btt millum ttirnar, fall Karmel til tt Asers (Josva 19,26). Suurmark Asers var kortini niri vi Dor, so aseritar fingu part av fruktbara Sjaronslttanum.
      Ein av kongunum, sum Josva vann , var kongurin Jokneam vi Karmel (Josva 12,22). Hetta vakra lendi Karmel var fr elstu tum fongt vi avgudadrkan, Baal o.a. Vit komast vi navni Karmel, t vit minnast sguna um Elias og Akab kong. Vit lesa um hetta 1. Kong. 18,146.
   2. Bur fjallalendi Juda (15,55). Vit kenna stai fr sguni um Nabal (1. Sm. 25,2.3.5.7.40). Her mundi ta vera, at Saul setti sr sjlvum minnismerki, t hann hevi barst vi Amalek. Ivaleyst var ta her, Uzzias kongur hevi landbna sn (2. Krn. 26,10).
Karmi(hebr. urtagarsmaur.) Hin fjri av sonum Rubens (1. Ms. 46,9; 2. Ms. 6,14). ttarflk hansara var kalla Karmitattin (4. Ms. 26,6).
   2. Sonur Hezron og fair Hur (1. Krn. 4,1): Synir Juda vru Perez, Hezron, Karmi, Hur og Sjobal. Her og manga arastani merkir ori sonur ikki bert sonur, men eftirkomari. Veruliga var Hezron sonur Perez, anna li fr Juda. Hur var fjra li, og ivaleyst var Sjobal stta li fr Juda.
   3. Sonur Hezron og fair Akan (vi hvrt stava Akar) hann, sum dr vanlukku oman yvir srael, vi ta at hann bar seg trleyst at vi t bannlsta gsinum (Josva 7,1; 1. Krn. 2,7).
Karpus(gr. frukt.) 2. Tim. 4,13: Ti t kemur, hav t vi tr kappan, sum eg legi eftir Troas hj Karpusi, og bkurnar, serliga skinnbkurnar.
Karsena[Karsjena] (hebr. vesaligur.) Ein av vsmonnum Ahasverusar, av teimum, i nstir stu honum (Ester 1,14). Navni kann vera fornt persiskt og merkja plgmaur.
Karta(hebr. bur.) Levitabur, sum ttir merarita fingu fr tt Zebulons (Josva 21,34).
Kartan(hebr. bur.) Ein av gristunum Naftali. Levitabur gersonita (Josva 21,32). 1. Krn. 6,76 kallaur Kirjatajim. Stai er n kalla Khirbet el-Kureieh.
Kasifja(hebr. silvurklrt, glgvandi.) Eitt sta Persia, har levitar hildu til tlegdini. Ezra sendi menn til Iddo hvdinga Kasifja at fa teir til at yvirtala Iddo hvdinga Kasifja og brur hansara tempultnararnar Kasifja, til at senda tnarar til hs Guds (Ezra 8,1617).
Kasluar(tdn. vissur.) 1. Ms. 10,14; 1. Krn. 1,12. Flk, tta fr Mizrajim, syni Kam. bum stunum, sum teir eru nevndir, er sagt, at teir eru ttarfedrar filistara, sum annars eru sagdir at vera ttair fr kaftorum. Her er onkunt hend ein umbting. Slmi 68,32 er ori umsett til veldigir. Veldigir skulu koma r Egyptalandi.
Kattat(hebr. ltil.) Ein av bum Zebulons. Kann vera hin sami sum Kitron (Josva 19,15; Dm. 1,30).
Kebar(hebr. longd, samanbindandi.) Ein str veit, ofta kalla , sunnan fyri Bbylon (Ez. 1,3). Naka av jdunum bu har tlegdini. Her s Ezekiel profetur fyrstu sjnir snar.
Kedar(hebr. quadar, at vera svartur ella arabs quadara, at vera raskur.) Annar sonur smael og ttarfair teirra, i bera navn hansara.
   2. smaelitiskt hiraflk, sum fr va um, heilt eystur mti Elam vi Persaraflgvan, men navni verur Skriftini ntt um vanligar arabiskar ttir (beduinar), um teir ikki vru av tt Kedars (Hs. 1,5; Es. 21,1617; 42,11; 60,7; Jer. 2,10; 49,28; Ezek. 27,21). Slm. 120,5 kennir yrkjarin seg sum fremmandan hj Mesek og bgvandi millum tjld Kedars.
Kedemot(hebr. fyri eystan.) Bur tt Rubens, lagdur vi bygdum i tilhoyrdu til levitar av hsi Meraris (Josva 13,18; 21,37). r Kedemots oyimrk sendi Mses bo til Sihon, kongin Hesjbon, vi friarboum. Les meiri um hetta 5. Ms. 2,2635.
Kedes[Kedesj] (hebr. halgidmur.) Bur sunnast Juda, ytst vi marki mti Edom Suurlandinum. Hin sami sum Kades-Barnea, q.v.
   2. Bur tt Issakars, givin levitum av hsi Gersoms (1. Krn. 6,72). Kallaur Kisjon Josva 19,20 og 21,28.
   3. Ein av vggirdu bunum Naftali (Josva 19,37). Hann var ein av gristunum (Josva 20,7). Av kongunum, sum Josva vann , Josva 12, var kongurin Kedes ein. Haani var Abinoam, fair Barak, sum umtalaur er Dm. 4,6. 2. Kong. 15,29 er sagt fr, at Tiglat-Pileser dgum Peka sraelskongs tk Kedes og fleiri arar bir alt Naftaliland og flutti flki burtur til Assria. Stai er norast landinum. Er n bygd. Navni er ta sama enn.
Kedma(hebr. eystan.) Hin seinast nevndi av sonum smaels (1. Ms. 25,15; 1. Krn. 1,31).
Kedorlaomer(hebr. tnari Laomers (laomer mnagudur Elomita.) Kongur, sum umtalaur er 1. Ms. 14,1.4.5. Hann er kallaur kongurin Elam, q.v. Hann var felagsskapi vi trimum rum kongum Mesopotamia mti fimm kongum leiini vi suurenda Deyahavs. Teir hvdu stai undir Kedorlaomer 12 r, men hvdu n reist seg mti honum. Les. 1. Ms. 14,124. Hendingin hevur tlandi fari fram um miskeiis tjgufyrstu ld f.Kr. Fyrr hevur onkur hildi, at Kedorlaomer kann hava veri tann sami sum Hammurabi kongur Bbylon (renn 1700 f.Kr.), men ta er einki t.
Kedron(gr. av hebr. Kidron.) Dalur, sum gongur eystan fyri Jersalem, millum bin og Oljufjalli, og gongur saman vi Hinnimsdal sunnan fyri bin.
      Kedronslkur rennur oman gjgnum Kedronsdal, men bert regntini. T Jesus vi lrisveinum snum fr t urtagarin Getsemane, fru teir um Kedronslk (Jh. 18,1).
Kefar-Ammoni(hebr. bygd ammonita.) Ein av bunum, i lutaust tt benjaminita (Josva 18,24).
Kefas(ram. steinur.) Tilnavni, sum Jesus gav Smuni (Jh. 1,43; 1. Kor. 1,12).
KefiraEin av bum gibeonita Benjamin (Josva 18,26). Gibeon, q.v. Kefira er til enn og kallast Kefreh, um 13 km fr Jersalem.
Kehelata(hebr. savningarsta.) Tjgutrija stai, sum flk sraels gjrdu steg oyimrkini ferini til Knaansland (4. Ms. 33,22).
Keila(hebr. borg.) Bur slttlendi Juda. Dvid loysti bin undan filistarum, men bgvararnir vru ikki ltandi, og teir tlau at svkja Dvid hendur Sauls (1. Sm. 23,113). Kallast n Kirbet Kila, um 13 km noran fyri Hebron. T mrurin var ger, Nehem. 3, nevnast tveir hvdingar r Keila, v. 17 og 18.
Keisarin tarbilinum, sum Nggja Testamenti umfatar, var keisari rmverja so at siga einarandi t veldiga heimsrkinum. Csar var mansnavn veruliga, men gjrdist so heiti rkisstjrans, Hendingarnar Nggja Testamenti fru allar fram, mean 5 teir fyrstu keisararnir rddu: Augustus 30 f.Kr. til 14 e.Kr.; Tiberias 1437; Kaligula 3741; Klaudius 4154 og Nero 5468.
      Keisarar, sum nevndir eru Nggja Testamenti: Luk. 2,1 Augustus; Luk. 3,1 Tiberius; Jh. 19,12 Keisarin var eisini Tiberius. p. 17,7 var Kladius. p. 25,8.
KelajaSami sum Kelita, q.v. Ezra 10,23.
Kelal(hebr. fullkomileiki?) Ein av eftirkomarum Pahat-Mabs, sum hevi tiki fremmanda konu og sendi hana aftur (Ezra 10,30).
Kelita(arab. qulat, kanska dvrgur.) Ein av levitunum, sum hevi tiki fremmanda kvinnu til konu og sendi hana aftur (Ezra 10,23). Hann hjlpti Ezra vi at kunngera lgina fyri flkinum, Nehem. 8,7, og skrivai undir sttmla Nehemiasar (Nehem. 10,10).
Kelub(hebr. dirvi.) Brir Sjua og fair Mehir av tt Juda (1. Krn. 4,11).
   2. Fair Ezri, sum var yvir teimum, i arbeiddu markini og drkau jrina (1. Krn. 27,26).
KelubaiKaleb 2, q.v.
Keluhi(hebr. sterkur.) Av eftirkomarum Banisar. Ein av teimum, sum hvdu tiki fremmandar konur og lovau at lata tr fr sr (Ezra 10,35).
Kemuel(hebr. Gud hevur savna ella laa saman.) Sonur Nakor, brur braham, og Milku (1. Ms. 22,2021).
Kenaana(hebr. lgt, sltt ella kanska til Knaan.) Hin fjri, i nevndur er av eftirkomarum Bilhans benjaminits, veldigur kappi og ein av ttarhvdingunum (1. Krn. 7,10).
Kenan(hebr. fingin.) Sonur Enosj og langabbasonur dam. Hann var fddur, t Enosj var 905 r. T Kenan var 70 r, fekk hann sonin Mahalalel. Eftir at Kenan hevi fingi Mahalalel, livdi hann 840 r og fekk synir og dtur. Tin, i Kenan livdi, var soleiis alt 910 r, so doyi hann (1. Ms. 5,1014).
Kenani(hebr. HARRIN plantai ella styjai.) Ein av levitunum, sum fingu flki til at rpa til HARRANS, eftir at lisi var lgbkini (Nehem. 9,4).
Kenanja(Umlei sami tdn.) Tvr ferir umtalaur 1. Krn. 15; fyrst sum formaur levitanna, t i teir bru rkina. Hann skuldi lra teir at bera, t hesum var hann knur , v. 22. So v. 27 er sagt, at hann var formaur sangaranna, t i teir bru.
Kenat(hebr. ogn.) Les 4. Ms. 32,12. Kenat var ein bur Gilead, sum Noba, q.v., tk fr knaanitum. Burin var so kallaur eftir Noba. Kenat er n Kanawat, sum er berar toftir av ymiskum slgum, alt sum ta er.
Kenaz(hebr. sa?) Sonur Elifaz, elsta son Esau. Hann var ttarhvdingi eini tt Arabia Petrea (1. Ms. 36,1115; 1. Krn. 1,36). Nvnini 1. Krn. 1,53 og 1. Ms. 36,42 eru ikki persnsnvn, men hvusbir ymiskum kongadmum.
   2. Kenizitur, t.e. sonur Kenaz. Les Josva 15,17.
   3. Sonur Ela, son Kaleb (1. Krn. 4,15).
KenitarTiltiknir koparsmiir. Teir hildu til lglendinum Araba, har ngv var til av mlmi jrini. Teir vru ttair fr midjanitum og vru kynstrigir metalarbeii. Teir bu tliga tini vi tsynningsstrondina Deyahavinum landssynning r Hebron (Dm. 1,16). Hobab, sonur Reuel, var kenitur. Hann var leivsari hj flki sraels um oyimrkina (Dm. 4,11). At teir vru ferandi flk, sst av, at teir eru staddir mongun stum. Arabalglendinum, 4. Ms. 24,2022; Naftali, Dm. 4,11; sunnarlaga Juda, 1. Sm. 15,6; 27,10. Rekabitar, q.v., vru eisini av teimum (1. Krn. 2,55; Jer. 35,210). (M. F. Unger)
KenkreaEystari havnarbur Korints. Verur enn kallaur Kenkrea, t almenna navni er Kikries, um 12 km fr Korint. Paulus sigldi einafer haani (p. 18,18). Rmbr. 16,1 nevnir hann eisini samkomuna har.
Keran(hebr. harpa, sameining.) Hin seinasti, i nevndur er av fra sonum Disjon, av tt Seirs horits (1. Ms. 36,26).
Keren-Happuk(hebr. lt, horn til andlitssmyrsl.) Hin trija, i nevnd er av dtrum Jobs, sum hann fekk seinnu dgum snum (Job 42,14).
Kerijot(hebr. blingar.) Ein av bum ttar judamanna, ytst vi marki mti Edom Suurlandinum. Hetta kann vera stai, sum navni Iskariot er komi av. Eitur n Kirbet el-Karyathein, um 8 km sunnan fyri Tell Main.
   2. Bur Mabslandi (Jer. 48,24; Amos 2,2). Navni er nevnt Mabitasteininum, q.v.
Keros(hebr. boygt, krkut.) Ein av tempultnarunum, hvrs eftirkomarar komu vi Zerubbabel til Jersalems eftir tlegdina (Ezra 2,44; Nehem. 7,47).
Kerub(hebr. fanga.) Landslutur lglendinum vi Persaraflgvan. Teir nevndu, sum komu aftur haani r tlegdini, vru ikki frir fyri at greia fr tt sni og uppruna snum um teir vru av srael (Ezra 2,59; Nehem. 7,61).
Kerbar(hebr. kerubim, gr. Keroubim.) Hetta ori er nevnt fyrstu fer 1. Ms. 3,24: Hann rak menniskjuna t, og eystan fyri urtagarin Eden setti Hann kerbarnar vi hinum logandi svri, sum vendir sr allar ttir at halda vakt yvir vegnum til lvsins tr. hesum stanum er ikki sagt fr tsjnd teirra. So eru teir aftur nevndir 2. Ms. 25,18: Og t skalt gera tveir kerbar av gulli; teir skalt t gera av slignum gulli og seta teir vi bar endar nistlsins fastar vi nistlin (q.v.) skalt t gera kerbarnar, hvnn sn endan. Kerbarnir skulu halda veingirnar tbreiddar og upplyftar, so teir fjala nistlin vi veingjum snum; og andlit teirra skulu venda hvrt mti rum; niur mti nistlinum skulu andlit kerbanna venda. Her er sagt fr,, at teir hava andlit og veingir. Hebr. 9,5 eru teir kallair: kerbar drdarinnar. Kerbar vru vovnir inn ella seymair hitt innasta teppi tabernakulsins. Kerbar vru eisini vovnir inn forhangi, sum var hongt framman fyri hitt alraheilagasta, har sttmlarkin st, vi nistlinum oman, og kerbunum. Kerbarnir, sum Slomo setti upp hinum alraheilagasta, vru r oljuvii, klddir vi gulli. Teir vru 10 alin hgir (1. Kong. 6,23 o.s.fr). Hvr vongurin var 5 alin langur. V. 27: Kerbarnar setti hann n hitt innara rm hssins, og veingir kerbanna vru breiddir t, soleiis at annar vongurin rum nam vi brsti rumegin, og annar vongurin hinum kerbinum nam vi brsti hinumegin, og mitt hsinum numu veingir teirra hvr vi annan. Kerbar eru annars nevndir 2. Sm. 22,11: borin av kerbum fleyg Hann. Sama Slm. 18,11. Lti er sagt um, hvussu teir vru skikkair, uttan hetta, at teir stu ftum og hvdu andlit og veingir. Ezekiel profetur sigur fr, at hann s livandi verur, og hvussu tr su t (Ezek. 1,414). Hann kallar tr ikki kerbar, men verur. Grannaflk sraels nttu standmyndir av slkum verum til pris templum og kongshllum. Mangt av hesum er til skjals enn. Vanligt er, at tr hava andlit og veingir vi leyvu- ella neytakroppi. Vit lesa 1. Sm. 4,4: Sttmlark HARRANS Guds herskaranna, Hansara, sum situr uppi yvir kerbunum. Opinb. 4,6. Vi portri Eden vru kerbar, og vardu teir vegin til lvstri. Falna menniskjan var stongd ti fr urtagarinum vi lvstrnum. nistlinum, loki arkarinnar, stu tveir kerbar av gulli vi andlitinum vendum niur loki, har bl av offurdjrunum var slett. rkini vru steintalvurnar vi bounum, lgini og hru krvum hennara, men oman rkini var loki, sum innsigla var vi blinum. T kundi Harrin siga, at hann s ikki rtt flki snum.
       forhanginum framman fyri hitt alraheilagsta templinum Jersalem vru kerbar. Teir vstu og mintu flki um, at leiin inn halgidmin enn var stongd fyri falnum menniskjum. Stongd var hon eisini til hin dagin, t Jesus rpti vi harari rdd og gav upp andan. T skrdnai forhangi templinum tvey, r erva niur gjgnum. N var leiin til lvstri opin aftur. T lesa vit Hebr. 10,1922: Vi ta at vit n, brur, bli Jesusar hava dirvi at fara inn halgidmin, sum Hann vgdi okkum nggjan og livandi veg til gjgnum forhangi ta er hold hansara og vi ta, at vit hava stran prest yvir hsi Guds, so lati okkum stga fram vi sonnum hjarta, fullari trarvissu, vi hjrtum, i reinsa eru fr ringari samvitsku, og likamum, i tva eru vi reinum vatni!
Kesalon(hebr. lit, vn, harav: Gur vkstur ella hervirki.) Bygd norurmarki Juda. N Kesla. Str bygd 17 km vestan fyri Jersalem (Josva 15,10).
Kesarea(lat. keisarans.) Bur vi Mijararhavi vi hvusvegin fr Trus til Egyptalands, millum Joppe og Dore, um 100 km fr Jersalem. p. 8,40 stendur, at Filip kunngjrdi evangelii llum bunum, inntil hann kom til Kesarea. kap. 9,29 lesa vit um Paulus, at hann vitnai hugreystur navni Harrans. Og hann tosai vi jdarnar, sum talau grikskt, og hevi oradrtt vi teir. Teir royndu t at drepa hann; men t i brurnir fingu ta at vita, fru teir til Kesarea vi honum og sendu hann haani til Tarsus. p. 10,1 lesa vit: Kesarea var maur, sum t Kornelius, hvusmaur fyri () herliinum, i kallaist hitt italska. T Ptur var loystur r fangahsinum, og eingil Harrans hevi loyst hann og leitt hann t, lt Herdes leita eftir honum og fann hann ikki, var illur og ivaleyst gvuliga rddur. T fr hann til Kesarea og var verandi har (p. 12,19). Paulus vitjai aftur Kesarea (p. 18,22; 21,8.16). Seinni sendi rmverski hvusmaurin hann til Kesarea (p. 23,23.33), og so byrjai ferin til Rm.
Kesarea Filippi(lat. Kesarea Filips.) Bur norarlaga landinum, um 80 km fr Damaskus og um 48 km fr Trus, ttt uppi undir Hermonsfjalli. Var fyrr knaanitiskur halgidmur til baalsdrkan. Ivaleyst hin sami, sum Gamla Testamenti er nevndur Baal Hermon (Dm. 3,3; 1. Krn. 5,23). Grikkar kallau hann Paneas, t mangt var har, sum minti um onnur st, i vru vgd til at tilbija gudin Pan. Keisarin gav Herdesi hinum Stra bin og landi uttanum. Hann vgdi tempul har til keisaran r 20 f.Kr. Herdes Filip, q.v., vaks um bin og gav honum navni Kesarea Filippi til eykenni fr Kesarea suuri strondini. Kesarea Filippi er norasta stai, sum sagt er fr, at Harrin og lrisveinar hansara vru. Agrippa kongur gav bnum navni Neronias, Nero keisara til heiurs. N er har ltil bygd, Banias, sum man vera elsta navni stanum. Har stanum springur ein av keldum Jordans upp, kalla Banjas.
Kesed(tdn. vissur.) Sonur Nakor, brur braham, vi Milku (1. Ms. 22,20).
Kesil(hebr. feitur, frur, tpuligur?) Bur sunnarlaga Juda (Josva 15,30). Josva 19,4 kallaur Betul. Sm. 30,27 kallaur Betel.
KesitaPeningur (1. Ms. 33,1819; Job 42,11). Vekt og viri er n kent.
Kesullot(hebr. lendar, fiti.) Bur tt Issakars. Er n ein bygd nr vi Nazaret, kalla Iksal (Josva 19,18).
Ketura(hebr. gur angi.) Hjkona brahams (1. Ms. 25,1). Vi henni tti hann 6, synir. v. 5 er sagt: saki gav braham alt ta, i hann tti,, og v. 6: Men sonunum, i braham tti vi hjkonum snum, teimum gav hann gvur og lt teir, mean hann enn livdi sjlvur, flyta burtur fr saki, syni snum, eystureftir til Eysturlands.
Kezia(angandi kryddurt, eitt slag av kaneli, men vi ramari anga. Sama sum kassia Slm. 45,9.) Ein av dtrum Jobs aftan royndart hansara (Job. 42,14).
Kezib(hebr. ltandi.) Bur, har Juda var staddur, t Sela, trii sonur hansara, var fddur (1. Ms. 38,5).
KezizBur tt Benjamins (Josva 18,21). Kallaur Emek-Keziz. N Wady el Kaziz, vi vegin r Jersalem til Jeriko.
Kibrot-Hattaava(hebr. margltisgravir.) Til at skilja hetta eiga vit at lesa 4. Ms. 11,135. Stai tlast at hava veri landnyring r fjallinum Sinai, um 42 km fr.
Kibzajim(hebr. tvr rgvur. Veruliga dupultrgva.) Bur tt Efraims. Lagdur til levitarnar av hsi Kahats (Josva 21,22). Hvar stai var, er ikki heilt vist.
Kidon(hebr. vpn.) Vit lesa 1. Krn. 13,114 um, t rkin var flutt inn hs Obed-Edoms. v. 9 lesa vit: Ti tey n komu til treskiplss Kidons ( 2. Sm. 6,6 kalla Nakons), rtti Uzza t hondina at taka rkina, t teir fingu ikki strt oksunum. T tendraist vreii HARRANS mti Uzza, og Hann sl hann, aftur fyri at hann hevi rtt t hondina mti rkini, so hann doyi har fyri sjn Guds. T er stai kalla Perez-Uzza Brot Uzzas.
Kidron1. Kong. 2,37. Sama sum Kedron, q.v.
Kilab(hebr. fairinum lkur ella fair heldur aftur.) Annar sonur Dvids vi Abigail, einkjuni eftir karmelitin Nabal (2. Sm. 3,3). 1. Krn. 3,1 er hann nevndur vi navninum Dniel.
KilikiaLandspartur landsynningsstrond Ltla Asia. Hvusstaurin var Tarsus, sum var fista Paulusar postuls. Rmverskt hjland um r 67. Jdarnir Kilikia hvdu snagogu Jersalem (ps. 6,9). Rabbinar skuldu duga okkurt handverk. Paulus gjrdi tjld (p. 18,3). Tilfari til dkin kom r Kilikia, ta var geitaull.
Kiljon(hebr. mistrivni.) Yngri sonur Elimelek og Noomi og maur Orpu. Hann doyi barnleysur Mabslandi (Rutt 1,2.5; 4,9).
Kilmad(tdn. vissur.) Sta, sum bert er nevnt Ezekiel 27,23. Millum tey, sum handlau vi Trus. Hvat sta, i meint er vi, er ikki ltt at siga vi vissu.
Kimham(trandi, longsil.) Tnari Barzillais gileadits (2. Sm. 19). (Josefus sigur, hann var sonur hansara.) T Dvid fr heim aftur eftir uppreistur Absaloms, fr Barzillai r Rogelim vi konginum at fylgja honum at Jordan. Hann var rkur maur og hevi s konginum til ga vi mati og drekka, mean kongur var Mahanajim. N vildi Dvid hava hann vi til Jersalems, men hann helt seg vera ov gamlan til at fara: Men, segi hann, her er tnari mn Kimham, lat hann fara vi harra mnum konginum. V. 37. Dvid man hava givi honum ogn ella vi Betlehem, t Jeremias nevnir sta, sum ivaleyst er uppkalla eftir honum. Jer. 41,17: Og teir hildu avsta; men Kimhamsherbergi vi Betlehem gjrdu teir steg. Lukas sigur fr kap. 2,7, har hann talar um fing Krists, at ikki var rm fyri teimum gistihsinum ( Betlehem). Hetta hendi um tsund r seinni, men kann fyri ta hava veri framhald av Kimhams.
Kina(hebr. sorgarsongur.) Bur ytst vi marki mti Edom (Josva 15,22).
Kinneret(hebr. harpa.) Vggirdur bur tt Naftali. Nevndur bert Josva 11,2. Annars ikki nevndur Bbliuni, men Hieronimus (345420) sigur, at hann var hin sami, sum seinni var kallaur Tiberias. tempulvegginum Karnak (bur vi Nilnna) hevur kongurin Tutmose III um 1475 f.Kr. lati skriva lista yvir knaanitiskar bir, sum stu undir honum. Har millum er Kinneret.
Kinneretsvatn4. Ms. 34,11; Josva 13,27. Av stum sum Josva 11,2 og 12,3 sggja vit, at ta er hitt sama sum Nggja Testamenti er kalla Genezaretsvatn, q.v.
Kios(gr. kavi?) Oyggj vi Grikkaland, um 8 km r strondini. Paulus nevnir hana ps. 20,15. Hon er 51 km long og 29 km brei.
Kir(hebr. vggirt.) Sta, sum vit lesa um 2. Kong. 16,9; Amos 1,5; 9,7. Stai tykist at hava ligi vi nna Kur (Kuros), sum rennur oman r Armenia.
Kir-Hareset(hebr. bur vi tigulsteinsmrum. Es. 16,11 stava Kir-Heres. Es. 15,1 kallaur Kir-Mab.) Sterkur vggirdur staur Mab. N kallaur Kerak, um 15 km eystan fyri sunnara enda Deyahavs. Um bardagan millum Jram srael og Mesa kong Mab lesa vit 2. Kong. 3,2427.
Kir HeresSami bur sum Kir-Hareset (Es. 16,11). Samanbori vi hetta tykist, at Kir-Hareset var uppafturbygdur fyri Esaiasar t.
Kirjat(hebr. bur.) Bur tt Benjamins (Josva 18,28).
Kirjatajim(hebr. dupultbur.) Ein av gristunum. L tt Naftali. Josva 21,32 kallaur Kartan. gvuliga gamal bur eystan fyri Jordan. Mabitar rku emitar (1. Ms. 14,5; Les 5. Ms. 2,911). So hvdu amoritar bin, til srael tk hann fr teimum og lgdu hann til tt Rubens (4. Ms. 32,37). Summir halda, stai hevur veri, har toftirnar av El Kureiyat eru n, millum Madeba og Dibon.
Kirjat-Arba(hebr. bur Arbas.) Bur Judafjllum, kallaur eftir Arba anakiti (Josva 14,15 og 15,54). Hann er betur kendur vi navninum Hebron.
Kirjat-Arim(hebr. skgarbur.) Ezra 2,25. Navni er stytting av Kirjat-Jearim, q.v.
Kirjat-Baal(Josva 15,60). Anna navn fyri Kirjat-Jearim, q.v.
Kirjat-Huzot(hebr. gtubur.) Bur Mab (4. Ms. 22,39): Bileam fr so vi Balak, og teir komu til Kirjat-Huzot. Stai var nr vi Bamot-Baal. Bamot, q.v.
Kirjat-Jearim(hebr. skgarbur.) Ein av bum gibeonita, sum var lagdur til tt Juda, men seinni til Benjamin. Hann er kallaur Baala Josva 15,9 og 15,60 Kirjat-Baal. L vi vesturmark Benjamins.
Kirjat-Sanna(hebr. kenslubur. Er eisini kallaur Kirjat-Sefert, t.e. bkabur.) Stai verur n kalla Tell Beit Mirsim, um 21 km tsynning r Hebron. Stai var tgrivi og kanna r 1924 og teftir. Har vru funnin lg, sum siga fr, at bygt hevur veri har fr um r 2200 f.Kr. Mrveggir eru funnir, sum siga fr knaanitiskari, egyptiskari, Hyksos- og hebraiskari bygging. Hetta hevur kt ngv um vitanina um handverk hebrearanna, serliga um lt, bygging og liting.
Kirjat-Sefer(hebr. bkabur.) Anna navn fyri Kirjat-Sanna (Josva 15,15).
Kir-Mab(hebr. skansi Mab.) Vggirdur staur Mab (Es. 15,1). iva hin sami sum Kir-Hareset, q.v.
Kis[Kisj] (hebr. bogi, styrki.) Fair Saul, i var fyrsti kongur sraels (1. Sm. 9,3; 10,11.21; 14,51; 1. Krn. 9,39; 12,1; 26,28). Hann var sonarsonur Abiel (1. Sm. 9,1). Gamla Testamenti er vanligt, at eftirkomari av kallkyninum verur nevndur sonur. Um Kis er sagt, at hann var mgvandi maur tt Benjamins. Annars er lti sagt um hann uttan hetta 1. Sm. 9,3, at hann sendi Saul, son sn, at leita eftir nkrum eslum, sum hann saknai, og at hann var grivin Zela Benjaminslandi. Hetta var um r 1025.
   2. Trii sonur Jehiel Gibeon vi Maaku. Hann var av tt Benjamins og bi Jersalem (1. Krn. 8,30).
   3. 1. Krn. 23,21: Synir Merari vru Mali og Musji. Synir Mali vru Eleazer og Kis. V. 22: Eleazar lt ongar synir eftir seg, ti hann doyi, bert dtur, og teimum giftust frndur teirra, synir Kis, vi.
   4. Levitur, sonur Abdi, av hsi Meraris. Hann var ein teirra, i hjlpti til, t Ezekias reinsai hs HARRANS. r 719 f.Kr. 2. Krn. 29,12.
   5. Benjaminitur. Langabbi Mordokai, q.v. Ester 2,5.
   6. Fyrndarbur Suurmesopotamia, um 12 km eystan fyri Bbylon. tgrivnar borgir, tempul, veitir og tempultorn, kalla Ziggurat, siga fr sgu Bbylons og lvinum har, renn dagar brahams Ur. Sargon I, um r 2380 f.Kr., var ttaur r Kis, Hammurabi, um r 1700 f.Kr., gjrdi hann til vakran b. (M. F. Unger.)
Kisi[Kisji] (hebr. bogi ella styrki HARRANS.) 1. Krn. 6,44. Anna navn fyri Kusaja [Kusjaja], q.v.
Kison[Kisjon] (hebr. krkutur.) , sum sprettir upp um Tabor og Gilboa, rennur um slttan vi Jisreel og fer havi noran fyri Karmelsfjall. regntini floymir hon t yvir slttan og ger hann til mru. Er Dm. 5,19 kalla: vtnini Megiddo. Verur n kalla Nahr el Mukatta, t.e. drpslkur. Les 1. Kong. 18,40: Taki profetar Baals, lati ikki ein teirra sleppa. Og teir tku teir, og Elias fr vi teimum oman at Kisonslki og lt teir drepa har. Vit lesa Dm. 5,2021, at ta var Kisonsvtn, sum gjrdu av vi Sisera og her hansara. Les sambandi vi hetta Dm. 4,124.
Kislev(hebr. Kislev r akkadiskum kislimu.) Navni trija mnai vanliga rinum og nggjunda mnai trnarliga rinum eftir tlegdina Bbel (Nehem. 1,1; Zak. 7,1).
Kislon(hebr. lit, vn.) Fair Elidad av tt Benjamins, sum var ein teirra, i valdir vru til at skifta landi millum flk sraels (4. Ms. 34,21).
Kislot-Tabor(hebr. lendar ella sur Tabors.) Sta, nrindis fjallinum Tabor (Josva 19,12). Kann vera, at ta er sama stai, sum v. 18 er stava Kesullot.
Kitlis(hebr. sundurskiljing.) Bur lglendi Juda. Jst hvar, ber ikki til at siga (Josva 15,40).
Kitron(hebr. stytt. lti.) Bur Zebulon, Dm. 1,30: Zebulon rak ikki burt teir, sum bu Kitron. Kanska er hann hin sami sum Kattat Josva 19,15. Onkur heldur, hann hevur veri nverandi Tell el-Far, um 12 km landsynning r Haifa.
Kittim4. Ms. 24,24; Ezek. 27,6. Navn vi tdningi, umlei sum t vit her siga Eysturlondum, uttan at meina vi naka serstakt land. Navni tykist vera ntt um lond og oyggjar vi Mijararhavi. Sguskrivarin Josefus sigur soleiis: Ketimus tti landi Kittima, i n er kalla Kyprus. Grikkar nttu navni um bin Kitium, sum var fnikiskt hjland suurstrondini, mean hebrearar nevndu allar oyggjarnar og strondina Kittims.
Klaudap. 27,16: Vit komu t inn undir ltla oyggj, i t Klauda, og ta var vi ney, vit fingu bjarga btinum. Henda oyggin er 67 km til stddar. N kalla Gozo.
KlaudiaKristin kvinna Rm, sum letur heilsa Timoteusi (2. Tim. 4,21).
Klaudiusps. 11,28. Rmverskt ttarnavn og navn fleiri keisarum. Hesin her nevndi keisari rmverja fr ri 41 til 54. Hann var fddur Lyon r 10 f.Kr., sonur Drusus. Hann var ikki hildin at vera vitigur, so hann fekk einki veruligt starv, fyrr enn Kaligula kom til ri. T Kaligula var myrdur, gjrdust Klaudius keisari. T hann bert hevi fingist vi at lesa og skriva, mest sgu og tlkt, gjrdist hann gur rkisstjri; gjrdi mangt til frama fyri land og flk, men var ikki heppin heimalvinum. Fjra kona hansara, Agrippina, tti sonin Nero fyrru giftu sni. Hon var rark og samvitskuleys. Hon vildi hava Klaudius at tilnevna Nero til eftirmann sn. Hon fekk hann til at ttleia Nero og gav so manni snum eitur, og so var Nero keisari. Klaudius var umtalaur sum gur keisari, sigur sgan. hansara dgum var einafer hungur Sria og Palestina (ps. 11,28). T jdarnir Rm gjrdu uppreistur, gav hann ta bo, at allir jdar skuldu fara r Rm. T komu Akvila og Priskilla til Korint (ps. 18,2).
Klaudius-LsiasRmverski herhvdingi Jersalem, sum bjargai Paulusi undan vreii jdanna. Les. p. 22,2330; 23,1730; 24,127.
   2. Herhvdingi hj Antiokus Epifanes. Nevndur Makkabearabkini 3,3217. Navni Lsias er grikst og merkir: Sum kann loysa.
Klemens(Miskunnsamur.) Kristin maur Filippi, sum Paulus letur heilsa saman vi rum, sum hava arbeitt saman vi honum, tey, hvrs, nvn standa bk lvsins (Fil. 4,3).
Kleopas(gr. kendur fair. Stytting av Kleopatros.) Annar teirra, i fylgdust vi Jesusi til Emmaus eftir uppreisn hansara (Luk. 24,18).
Kloe(gr. vkstur, planta.) 1. Kor. 1,11: T mr er sagt um tykkum, brur mnir, av teimum hj Kloe, at str er tykkara millum. Kloe var gr. kvinnunavn. Hvr hon annars var, er vist.
Klopas(tdn. sami sum Kleopas. Kann eisini vera grikst sni av Alfeus (Jh. 19,25): Vi kross Jesusar stu mir Hansara og systir mur Hansara, Maria, kona Klopas (Maria Klopasar) og Maria Magdalena.
KliFyrsta, i sagt er fr um at lata seg , er, at tey (dam og Eva) seymau fikubl saman (1. Ms. 3,7). So lesa vit um, at Gud HARRIN gjrdi teimum kli r skinni og klddi tey vi teimum (3,21). Skinnkli hava veri ntt seinni tini eisini og tykjast at hava veri bni profetanna (Zak. 13,4 t.d. Samanber Matt. 7,15). Kpur av seyaskinni eru enn vanligar Eysturlondum. At veva kli r hri kendu hebrearar tliga tini (2. Ms. 26,7; 35,6). Um Jhannes doypara er sagt Matt. 3,4: Hesin Jhannes hevi kli av kamelull og leurbelti um lendarnar. Ull var tliga ntslu. Hiraflki hevi hesi stru fylgini eisini fyri ullina, 1. Ms. 38,12, sum ntt var til yvirkli. Ln var ivaleyst ntt fr elstu tum til undirkli (3. Ms. 13,47; 5. Ms. 22,11). Silki tykist ikki vera nevnt fyrr enn Ez. 16,10.13. Hvtt var liturin, i mest var nttur til undirkli, og purpur (korkalitur) til hitt ullinta. Bni kvinnu og mans lktust ivaleyst hvrjum rum, men til bar at kenna teir at, t lg HARRANS sigur greitt um hetta: 5. Ms. 22,5: Kvinna m ikki ganga mannflkaklum, og maur m ikki fara konuflkakli; hvr tann, i slkt ger, er HARRANUM Gudi tnum andstygd. Klini broyttust, sum tin lei, fr einfldum lendakli til brkur og kpu, eftir trvi og veurlagi. Dagligu plggini hj t vanliga flkinum var stka nst kroppinum, hon rakk niur knini og hevi langar ella stuttar ermar. Hon var opin naka niur bringuna. Var t belti um mijuna og stkan tikin eitt sindur upp vi beltinum, var ein strur lummi vi brsti, har mangt og hvat kundi berast , sum t.d. illa komin smlomb (Es. 40,11). Vildi ein vera lttari til okkurt arbeii ella at ganga langt, var stkan tikin upp um belti. T so sagt var: Gyr lendar tnar, er hetta ta sama sum ver til reiar (Jer. 1,17; Luk. 12,35; Ef. 6,14; 1. Pt. 1,13). Gekk onkur berari stku, var ta kalla at ganga nakin (1. Sm. 19,24; 2. Sm. 6,20; Es. 20,2; Job 24,10). Her hj okkum var ta kalla at ganga hvttklddur. Vi tini var hetta plaggi gjrt r lni ella bummull, hvtt ella lita. Belti kundi vera r leri, men eisini r rum slag. Tey vru gjrd vi lummum til pening og anna (Matt. 10,9). Uttankli vru tjkkari. Ta var um 4 metrar langt og um 2 metrar breitt, var lagt um vinstru ksl, tiki um kroppin og samanfest hgru ksl og undir hgra armi vi spenni ella krkum.
      So bar eisini til at knta hornini saman. Hetta var gott plagg, sum vardi mti kulda og regni. Um nttina var ta ntt til at breia oman yvir seg. Umtala lgini (2. Ms. 22,2627). Kundi eisini ntast til at bera (Rutt 3,15). T tey arbeiddu ti ella skuldu skunda sr, ltu tey seg r hesum kappanum (Matt. 24,18; Mark. 10,50). kappahorninum vru litair duskar, sum skuldu minna tey or og bo Harrans (4. Ms. 15,38). Rk flk gjrdu ngv av at hava ngv og g kli, og kongar hvdu flk til at passa kldnakamari (2. Kong. 10,22). Kvinnuklini vru so at siga vorin sum mansklini, ltil annar munur enn ta, at tey vru meiri prdd vi ymsum skreyti. Sum tin lei, letur til, at meiri er gjrt av t (Es. 3,16; Ezek. 16,10; Es. 3,18; 19.20.21.22 og 23). Ftbni: sandalir, q.v.
Knidus(gr. ivasamur tdningur.) Havn hlvoynni Knida tsynningshorninum Ltla Asia (p. 27,7).
Koa(hebr. stytting, skerjing.) Ein av grannatjum kaldearanna (Ezek. 23,23).
KolFleiri or eru, sum kunnu umsetast til kol og tlkt:
   1. geakelet, 3. Ms. 16,12: glur. 2. Sm. 14,7 er ta umsett til neista tdningi ltil brandur. 2. Sm. 22,9: glur og 22,13: eldsglur. Slm. 18,9: glur, 18,13 eldsglur, 120,4: gvilsglur og 140,11: kolglur. So er ta umsett til glur ella kolglur 7 stum (Ort. 6,28; 25,22; Es. 44,19; Es. 47,14. Ezek. 1,13; Ezek. 10,2; 24,11).
   2. Pekum: Kanska trkol. Umsett Ort. 26,21 til: Kol. Es. 44,12: Koleldur, sama Es. 54,16: Koleldur.
   3. Resheph: glandi steinur. Hs. 8,6: eldsglur. Habak. 3,5: stt, Fr. aut.: drepstt. Her hugsast um brennandi stt.
   4. Sjekar: svart. Ums. Sorgars. 4,8: Myrkari enn svart.
   5. Antrax: gr. Rm. 12,20: Glandi kol.
   6. Antrakia: gr. kol, sum logar. Jh. 18,18: koleldur.
   7. Retseph: heitur steinur, sum 1. Kong. 19,6.
   8. Ritspa: glandi steinur. Ums. til: Es. 6,6: gl.
Kolaja(hebr. rdd HARRANS.) Benjaminsmaur, sum var ttaur fr Sallu, sum bi Jersalem eftir heimkomuna r Bbel (Nehem. 11,7).
   2. Fair ein Akab, sum var ein teirra, i profeterau lygn fyri flkinum navni HARRANS, og Jeremias talai harliga mti. Um r 626 f.Kr. (Jer. 29,21).
Kol-Hoze(hebr. altsggjandi.) Ein av eftirkomarum Juda, sonur Hazaja og fair ein Baruk (Nehem. 11,5). Hann tti son, sum t Sjallum, hann vldi um kelduportur (Nehem. 3,15).
Kolosse(gr. Kolossai.) Bur Frgia, sum l landspartinum Asia. stanum er n bur, kallaur Konas, um 20 km landnyring r Laodikea, vi nna Lykus, vi mannavegin r Efesus til Mesopotamia.
KolossebrviSkriva r 62 ella 64 r Rm, har Paulus var fangi.
    fangatilhaldi snum Rm fr Paulus fr Epafrasi, sum helst mundi hava stovna samkomuna Kolosse, og sum virkai har orinum, at vita, at ranglra var komin upp millum hesi annars heilnomu trgvandi. Ranglran var tveimum greinum: Lglra, sum prdikai: Tak ikki, smakka ikki, nem ikki, og so ein lra, i minkai um Kristi viri og htign og setti Hann vi suna av mongum millummonnum millum Gud og menniskju.
   A. Vivkjandi lru:
   1. Takksemi fyri kolossemenn, 1,18.
   2. Bn teirra vegna, 1,914.
   3. Kristi Guddmur, drd og nemandi fyrstirttur, 1,152,3.
   B. Vivkjandi atfer:
   1. varing mti ranglru og falli, 2,423.
   2. Felagsskapur vi Kristus og vksturin av honum, 3,117.
   3. Leibeining vivkjandi lvi og veru, 3,184,6.
   4. Heilsan til kolossemenn, 4,718.
      Efesusbrvi talar um samkomuna sum likam Kristusar, Kolossebrvi talar um Kristus sum hvur samkomunnar, og inn millum stendur Filippibrvi, i talar um einleikan millum ll hini heilgu hvrji samkomu.
Konanja(hebr. HARRIN hevur sett.) Levitur, sum hevi umsjn yvir t, sum flki kom vi av frumgrrinum, tggjundini og halgigvunum (2. Krn. 31,11.12).
   2. Ein av levitahvdingunum dgum Josiasar (2. Krn. 35,9).
KongabkurnarUpprunaliga ein bk, seinni btt sundur tvr. Tr eru framhald av Smuelsbkunum og siga fr sgu sraels fr seinastu dgum Dvids, til Judarki fall r 586, eitt tarskei um 400 r. Hann, i skrivai kongabkurnar, vsir til ara skrivaa sgu Kongakrniku sraels, t.d. 2. Kong. 1,18. Tann bkin er ikki kend n.
Kongur(hebr. og ram. Melek, t.e. hann, sum rur, gr. basileus.) Sjlvt um hugsanin um kong mundi vera at kalla tann sama sum dag, talar Gamla Testamenti um hetta gvuliga vum tdningi. Har talast um kong Egyptalands, Bbels, Persia og eisini um kongin Sodoma, Gomorra, Adma, Zebojim og Zoar (1. Ms. 14,2). Tey fyrst nevndu vru tiltikin heimsrki, mean hesi 5 her nevndu vru bir, stutt fr hvrjum rum, so teir hava veri smkongar yvir ltlum ki. Veruligi kongur sraels var J H V H, sum vit umseting lesa HARRIN. 1. Sm. 8,7; t var Smuel seinur til at gera, sum flki ba hann, at velja teimum kong. T tey so kortini fingu kong, var hann teirra eygum bert umbosmaur HARRANS. T sagt er um hann, at hann var gur ella ringur kongur, er ta mun til, sum hann gekk ella virkai leium HARRANS. Kongarnir Juda vru allir, uttan makkabearatini, av tt Dvids. Hann var meir enn nakar annar hetjukongur teirra. T flki ba Smuel um kong, var ta t, sum tey sgdu: Sum allar arar tjir hava. Teir royndu eisini, t kongadmi var vori sterkt, at gera sum arir kongar, at savna rkidmi uttan um seg, eins og kongar strum heimsveldum vru vanir.
KonjaJer. 22,24. Hin sami sum Jekonja, q.v.
KoparMetal ella mlm mttu sraelsmenn flyta inn arastani fr. Land teirra hevi lti av slkum, men grannalondum treyt ikki. Jarn og kopar fingu tey r Libanon fr fnikiarum. Longu 1. Ms. 4,22 verur tala um at sma kopar og jarn. Gamla Testamenti lesa vit, at teir vru vanir vi at sma r kopari. Teir nttu ta til vpn, veltingarambo, bnti og skartgripir. 2. Ms. 38,8 eru nevnd spegl av kopari. Teir nttu ta eisini til ls og leikindi hurar. Strri lutir vru stoyptir.
      Til tempul Slomos var ntt mongd av kopari. Koparsmiir fingu ta r Trus. Les alt um hetta 1. Kong. 7,1347. Sgumenn siga fr, at Sinai hlvoynni vru og eru enn koparnm. frsgnunum um fer sraels um oyimrkina eru nevnd ymisk slg av metali, t.d. gull, silvur og kopar.
       Nggja Testamenti vera nevnd smpeningar av kopari, t.d. Mark. 6,8; Luk. 12,59; Matt. 5,26; Mark. 12,42.
       1. Sm. 17 lesa vit um Goliat, at hann hevi koparhjlm hvdinum, og at hann var ringbrynju, sum 5000 seklar av kopari vru : Hann hevi koparspengur beinunum. Sgur siga okkum, at grikskir hermenn nttu skinnarar ella spengur av kopari upp eftir langlegginum frammanfyri.
Koparormurin4. Ms. 21,4: So fru tey avsta fr Horsfjalli og tku leiina at Reyahavi fyri at vera uttan fyri Edomsland. vegnum var flki toli, tey talau mti Gudi og Msesi og sgdu: Hv fru tit t av Egyptalandi vi okkum, ti vit skulu doyggja her oyimrkini? Her er j hvrki brey ella vatn, og henda vnaliga fi bur okkum mti! T sendi HARRIN eiturormar millum flki, og teir bitu flki, so ein mongd doyi av srael. Flki kom n til Mses og segi: Vit hava synda, t vit hava tala mti HARRANUM og mti tr; bi til HARRAN, at hann tekur ormarnar fr okkum! Og Mses ba fyri flkinum. T segi HARRIN vi Mses: Ger tr orm og set hann stong so skal ein og hvr, i bitin er og hyggur hann, liva! Mses gjrdi t koparorm og setti hann stong; ti n ormur hevi biti onkun, og hann hugdi koparormin, so doyi hann ikki.
       Jh. ev. kap. 3 lesa vit, at Harrin Jesus ntti sguna um ormin oyimrkini til fyrimynd og segi: Eins og Mses lyfti upp ormin oyimrkini, so skal Menniskjasonurin vera lyftur upp, fyri at hvr tann, sum trr, skal hava vigt lv Honum. Koparormurin, i Mses gjrdi, var til lka til dagar Ezekiasar kongs. Flki brendi roykilsi fyri honum, gjrdi hann til avgud. Einki her heiminum eigur at vera tilbii. HARRAN Gud tn skalt t ttast, Hann skalt t drka. 5. Ms. 6,13. Ezekias kongur toldi ikki, at flki drkai Nehusjitan, t.e. koparpetti. Hann tk t og sorai hann sundur.
KorMl til fltandi vru. Sama sum Homer, 364,4 ltr.
Kora(hebr. skallutur.) Sonur Esau (1. Ms. 36,5.14.18; 1. Krn. 1,35).
   2. Ein av hvdingunum Edomslandi, sum vru ttair fr Elifaz (1. Ms. 36,16).
   3. Sonur Jizhar, son Kahat, son Levi. Ein maur, sum fekk ein flokk vi sr. Les um syndarliga rsliti av hesum 4. Ms. 16,150. Uppreistrarandi, sum frdi vanru yvir samkomu Guds og kostai 14 700 flkum lvi. Eftirkomarar hansara vru Synir Kora, tiltiknu sangararnir, sum eisini standa sum yvirskrift til slmarnar: 42,4449,84,85,87 og 88.
Koral(hebr. rama.) Or, sum tvr ferir er nevnt Gamla Testamenti, Job 28,18 og Ezekiel 27,16, og bar ferir fleirtali koralir. Hetta vru skeljadr, i ngv vru eftirspurd heilt fr gomlum dgum. Skeljarnar vru vakrar og nttar til skreytlutir. Reyar skeljar vru ngvar strond Reyahavs og svartar vi Persaraflgvan.
KorazinBur vi Genezaretsvatni, sum Jesus talai revsandi yvir. Har eru n bert toftirnar eftir, naka noran fyri Kapernaum (Matt. 11,21; Luk. 10,13).
Korban(gr. av hebr. qorban.) Or, sum stendur ymsum stum Gamla Testamenti: 3. Ms. 2,1: offur; 4. Ms. 7,3: offurgva; Ezek. 20,28: offurgvur; Ezek. 40,43: offurkjti. Mark. 7,11 sigur Harrin Jesus, t hann talar vi fariseararnar: Men tit siga: Ti maur sigur vi fair ella mur: Ta, sum t skuldi fingi fr mr til hjlpar, skal vera korban, (ta er tempulgva) t geva tit honum ikki longur loyvi at gera naka fyri fair ella mur.
Kore(hebr. sum rpar ella lesur.) Sonur Ebjasaf korait av teimum, i hvdu sum tnastuarbeii at vera vaktarar vi gttir tjaldsins (1. Krn. 9,19).
   2. Levitur, sonur Jimna, duravaktarin fyri eystan, hevi umsjn yvir hinum sjlvkravdu gvum, i latnar vru til Gud, og skuldi bta t offurgvur HARRANS og hinar hheilgu gvur (2. Krn. 31,14).
Korintldir fyri Kr. var Korint strsti og mtasti bur Grikkalands. Menn meta um stdd hansara gomlum dgum og halda, at bgvararnir vru um 750.000. Burin l vl fyri, nr vi eii, sum bindur saman hlvoynna Peloponnes vi landi. Hann hevi trggjar havnabir, Lekeon vestanfyri, Kenkrea og Skoinos eystanfyri, so har var opin lei t havi bumegin fr. Aristides (530468 f.Kr.) sigur um Korint, at hann l vegnum hj llum flkum, hvar tey so tlau sr. Rmverjar tku Korint r 146 f.Kr. og lgdu hann slttan, men r 45 f.Kr. bygdi Csar aftur toftirnar. Nggja Korint gjrdist skjtt strstaur og midepil har lei og hvusstaur hj landinum Akaia, q.v., sum t var strur partur av Grikkalandi. Hinir rmversku varakonslarnir hildu til har. Flki var blanda, meginparturin grikkar, men eisini rmverjar og eysturlendingar. Jdar vru ngvir, og teir hvdu snagogu har (ps. 18,4).
      Burin var midepil fyri list og ara mentan og eisini fyri heidnan trna. Har vru grikskir, egyptiskir, rmverskir og semitiskir halgidmar. Tiltiki var Afroditutempli, har drkanin henni til heiurs var siloysi. Annars st so til bnum, at hann gjrdist ortak. Livdi ein sileyst lv, var sagt, at hann livdi korintiskt. Dpru myndina, Paulus gevur okkum um spilluna, i stendst av ikki at ra Gud sum Gud, Rm. 1,1832, hevur hann skriva Korint. Paulus kom til Korint r Aten r 53 e.Kr. og stegai 18 mnair. Les um hetta ps. 18. Eini tvey r eftir hetta kom hann aftur og stegai trggjar mnair. Einafer hevi hann vitja hagar millum hesar ferirnar, ta sst av 2. Kor. (12,14 og 13,1). r Korint skrivai Paulus Tessalonikabrvini, Rmbrvi og hugsandi eisini Galatiabrvi.
      Korintbrv, fyrra: Fyrra brv Paulusar til samkomuna Korint.
   Loysnaror: 1,2.
   Boskapur: Kristus er Harri okkara.
   Skriva Efesus r 59 mti enda 3 ra tilhaldi postulsins har.
      Samkomuna Korint hevi Paulus stovna, flestu limirnir av lgra flkinum, men vi errinskapi grikkans av mentan og heimspeki. Avvik og flokkadrttur. Paulus hevur frtt um hetta skili og hevur fingi fyrispurningar fr samkomuni um ymisk ml. Brvi fellur t hesar partar:
   Inngangur, 1,19.
   Paulus talar:
   1. skil samkomuni: flokkadrtt, heimsins vsdm, 1,104,21. 2. Avvik og kulda: synd og brurstr (5,68).
   Leggur eftir heitan r vivkjandi:
   1. Persnligum spurningum: giftu, samlvi, skilnai, um at eta kjt av avgudaofrum, mati og drekka o.. 6,9kap. 10.
   2. Samkomuspurningum: kvinnuatburi, Harrans bori, andaligum gvum, krleika, uppreisnini, innsavnan, kap. 1116,4.
      Seinna brv Paulusar til samkomuna Korint.
   Loysnaror: Troyst, tnasta.
   Boskapur: Vivkjandi troyst og tnastu.
   Skriva: Helst r 60. Kanska eru bi Korintbrvini skriva r 57 Makedonia, mguliga Filippi. Titus og ein annar hvdu ta vi til Korint. Millum fyrra og seinna brv til samkomuna Korint fer rringur Efesus fram. Paulus fer til Troas, har hann vntar at mta Titusi og frtta, hvussu vi veit Korint, eftir at teir hava fingi fyrra brv hansara, men Titus kemur ikki, og Paulus heldur fram til Makedonia, helst vi meini av hini ringu viferini Asia. So kemur Titus, og tindini, hann hevur, bi glea Paulus og gera hann tungan.
      So skrivar hann hetta brv, og skilligt er, at aftanfyri liggur hin tyngsti tmin lvi Paulusar. Onga arastani opinberar postulin so ngv um seg sjlvan, sum hesum brvi.
      Her er Paulus tnari Kristusar og samstundis menniskja millum menniskju. Korintmenn hava gjrt andalig framstig, men samstundis eru komnir ranglrarar r Jersalem, sum avnokta postlartt Paulusar og lra jdadm av nggjum. Hetta brvi er ringt at skifta sundur deildir, men ta kann vera gjrt soleiis:
   1. Frgreiing, hv hann var tarnaur at koma til teirra og vivkjandi lingum hansara, kap. 17.
   2. minning um lyfti korintmanna um at luttaka innsavningini til hini ftku heilgu Jersalem, kap. 89.
   3. Stafesting av hansara, Paulusar, postlartti og myndugleika, kap. 1013.
KorneliusHvusmaur herliinum, i kallaist hitt italska, Kesarea. ps. 10. Henda herdeildin var kalla hin italska, t henni vru flestu hermenninir r Italia. Henda deildin var annars ein av teimum seks, sum stu landshvdinganum til tnastu. Sagt er um hann, at hann var sannhjartaur maur, sum ttaist Gud vi llum hsi snum, gav flkinum ngvar olmussur og ba alt til Gud. Vit lesa um hetta ps. 10,148.
KosamSonur Elmodam og fair Addi ttartalvu Jsefs (Luk. 3,28).
Koz(hebr. lttur, kvikur.) Maur av tt Juda (1. Krn. 4,8).
Kozbi(hebr. ltandi, svikafull.) Dttir Zur, hvdinga yvir fedrahsi midjanita. Les. 4. Ms. 25,118.
Kozeba(hebr. svikafult, ltandi.) Bur Juda. Um 7 km landnyring r Hebron (1. Krn. 4,22).
Kreskens(lat. sum veksur, trvist.) Ein av kristnu brrum Paulusar. 2. Tim. 4,10: Kreskens fr til Galatia. Einki anna er sagt um hann, so vit vita ikki, hvar hann virkai seinni.
KretaStr oyggj Mijararhavinum. Grikkar kallau hana Kreti, onnur flk har lei kallau hana Kandia. Homer kallai hana oyggin vi hinum hundra bunum. bgvarnir bru or fyri at vera ltandi (Titus 1,12). Grikkar hvdu ortak, sum ljai naka so: Hini tr ringastu K-ini eru kilikiar, kappadokar og kretar. Annars var sagt um teir, at teir vru dgligir sjmenn, og eisini at teir dugdu vl at skjta vi boga. Bir, sum nevndir eru Nggja Testamenti, eru Lasea og nr vi hann Guhavnir. ps. 27,12 er nevndur Fniks. Millum flki, i var komi saman Jersalem hvtusunnudagin, t Andin kom til jarar, vru eisini kretar (ps. 2,11). Paulus stovnai samkomur Kreta og lt Titus vera eftir har, at t skuldi fa skil t, sum eftir var at gera (Titus 1,5).
KrispusSnagogustjri Korint. Hann kom til trgv Harran vi llum hsi snum (ps. 18,8; 1. Kor. 1,13.14.15).
KristinEin kristin er ein, sum trr Jesus Kristus sum stagongumann sn til frelsu. Ori verur kortini ntt vari tdningi. Tala verur um kristin lond sum ta mtsetta av heidnum londum, har avgudadrkan er hitt vanliga. Ori kristin stendur bert trggjar ferir Bbliuni. ps. 11,26: Ta var Antiokia, lrisveinarnir fyrst vru kallair kristnir. ps. 26,28: T segi Agrippa vi Paulus: Lti vantar , at t yvirtalar meg at vera kristnan, og 1. Pt. 4,16: Men lur hann sum kristin, skal hann ikki skammast, men prsa Gudi fyri hetta navn.
Kristus(gr. fr hebr. Hamasjia sum Nggja Testamenti verur lisi Messias.) Jh. 1,42: Vit hava funni Messias (ta er tlagt Kristus). Matt. 16,16: T ert Kristus, Sonur hins livandi Guds! Slmur 2,2: Kongar jararinnar reisast, og hvdingar leggja saman r mti HARRANUM og mti salvaa (Messjiah) Hansara. Ori Messias salvai er Gamla Testamenti ntt um hvusprestin, 3. Ms. 4,3, o.a.; um kongar, 1. Sm. 24,7; Es. 45,1.
      Sjlvt um hetta ori verur ntt um bi Gud og menn, sggja vit, hvussu vnin um hin lovaa Messias gongur sum reyur trur gjgnum alla Skriftina. Jesus segi vi jdarnar: Tit rannsaka skriftirnar, t tit hugsa, at tit hava vigt lv teimum; og ta eru tr, i vitna um Meg (Jh. 5,39). Jesus Kristus, Frelsari okkara. Vit elska at nevna Harra okkara so. Upprunaligi tdningurin: Jesus er Kristus, er vitnisburur um, at hann er Messias, sum lovaur var. Vi hesum huga verur navni enn drmtari fyri okkum.
Krit(hebr. veit, lkur.) 1. Kong. 17,3: Far avsta hiani, tak leiina eystureftir og krgva teg vi lkin Krit, eystan fyri Jordan. Stai, i Elias eftir boi HARRANS fr at krgva seg, t hann hevi kunngjrt fyri Akabi kongi, at turkur skuldi koma yvir landi. Lkurin Wady Yabis, beint yvir av Bet-Sjan, kann hava veri stai, i t var nevnt Krit. Sguna lesa vit 1. Kong. 17,124.
Kub(tdn. kendur.) Tj, sum var parti vi egyptum. Bara eina fer nevnt, Ezek. 30,5, har kalla kubearar. vist, hvat land hetta hevur veri. Summir lesa ta Lub sum eintal av Lubim, libar, i annars alt eru nevndir fleirtali. Arir halda, ta skuldi stavast Nub og veri ta sama sum Nubia, men hetta eru bara gitingar.
Kun(hebr. stovnsett.) Ein av bum Hadadezers kongs Sria, har Dvid tk stra mongd av kopari, sum Slomo ntti til koparhavi, slurnar og koparltini (1. Krn. 18,8).
Kus[Kusj] (hebr. svart.) Sonur Kam og fair Nimrod (1. Ms. 10,6.8; 1. Krn. 1,10).
   2. Benjaminitur, nevndur Slmi 7,1.
   3. Landi Kus [Kusj]: Gamalt navn Etiopia.
Kusaja[Kusjaja] (bogi ella snerra HARRANS. Kann lesast: Sum HARRIN hevur fanga.) Levitur, fair Etam. Ein av sangarum Dvids, t rkin var flutt til Jersalems (1. Krn. 15,17).
Kusan[Kusjan] Sama sum Kus [Kusj], q.v. Hab. 3,7.
Kusan Risatajim[Kusjan Risjatajim] (hebr. dupultur ndskapur, mundi vera eyknevni.) Vit lesa um hann Dm. 3,79, at t sraelsmenn gjrdu ta, sum nt var eygum HARRANS, gloymdu HARRAN Gud sn og drkau baalarnar og asjerurnar, tendraist vreii HARRANS, og Hann seldi tey hendur henda heidna kongs, honum, sum kongur var ram. Naharajim, og srael st undir honum tta r, til Otniel gjrdist dmari.
Kusi[Kusji] (hebr. svart.) Sonur Gedalja og fair profetin Zefanias (Zef. 1,1).
   2. Jeremias 36,14: T sendu allir hvdingarnir Jehudi, son Netanja, son Selemja, son Kusi, til Baruk og ltu siga: Tak vi tr rulluna, i t last uppr fyri flkinum, og kom higar!
   3. Boberin, sum Jab sendi til Dvid at siga fr rslitinum av strinum mti Absalom (2. Sm. 18,21.23.31.32). Her er kortini navni umsett til Etioparin.
Kutella kvennkyni Kuta: Navni bi Bbel, nevndur tvr ferir Gamla Testamenti. 2. Kong. 17,30 lesa vit: Flki r Bbel gjrdi sr Sukkot-Benot; flki r Kut gjrdi sr Nergal. Hetta vru avgudar teirra. 2. Kong. 17,24: Sani lt kongurin Assria flk koma r Bbel, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og bsetast bum Samaria stain fyri sraelsmenn; tey tku Samaria ogn og bsettust bunum har. Kuta var stutt eystan fyri bin Bbylon. Har er n bygd, sum kallast Tell-Ibrahim. Kuta var sni t av mtastu bum Bbylonia og man hava veri hvusstaur aldargomlum landi, sum var til, renn Bbylon kom til valdi. I hvussu er helt hann fram vi at hava sn stra tdning gjgnum assriska tarskeii, og mangir av kongum Assria hava ferast hagar til at ofra til og tilbija hin mikla gud teirra Nergal, hvrs tempul, n kent undir navninum E-shid-Lam, er funni toftunum av Tell-Ibrahim. T Sargon assrarin hevi tiki Samaria og sent flki tlegd, stendur 2. Kong. 17, at nkur teirra vru r Kuta. Tey hava veri flest tali ella best kend, t tey vru leingi kalla kutearar. Vanliga navni var annars samverjar. Sankerib kongur Assria, sum oyddi Bbylon, sigur fr, at hann eini av krgssigursferum vann sigur Kuta.
KuzaHsfti Herdesar. Kona hansara, Jhanna, var ein av kvinnunum, sum tntu Harranum og postlum hansara (Luk. 8,3).
KviriniusLandshvdingi Srlandi (Luk. 2,2).
KpernN verur fyri ta mesta sagt Kypros, sum er ngrikst. turkiskum Kibris. Hetta er str oyggj Mijararhavinum. Tiltikin fyri frlkt veurlag, sera gan vkstur og mongd av vni, hunangi, olju og hveiti. sraelsmenn kallau hana Kittim (1. Ms. 10,4; Es. 23,1). Ezek. 27,6 lesa vit: Av eikitrum r Basan gjrdu teir rar tnar, dekki prddu teir vi flabeini buksvii r Kittimsoyggjum. Av hesum sst, at skipstilfar hevur veri frt r Kypros til Tyros. Har var eisini mongd av metalum, og kopar (cyprium) hevur navni eftir Kypros. Gimsteinar vru eisini at finna har. Har vru strir handilsbir, Salamis, Pafus, Amathus o.a. Elstu bgvarnir vru hetitar. tlvtu ld f.Kr. komu fnikar hagar og bygdu bin Kition, og eftir honum kallau hebrearar oynna Kittim. Fnikar vru har til t Alexanders Stra, sani vru ta egyptar, vihvrt srlendingar, sum hvdu oynna, til hon 58 f.Kr. kom undir Rm. ps. 13,112 lesa vit um, t Barnabas og Saul fru til Kypros at kunngera or Guds, og at landshvdingin kom til trgv. Longu makkabearatini vru jdar fluttir til Kypros (1. Makk. 10,23), og postlatini var fering har millum (ps. 4,36; 21,16; 27,4). Millum teirra, sum kunngjrdu evangelii um Harran Jesus Antiokia, vru menn r Kypros (ps. 11,20). Seinni fru Barnabas og Markus hagar (ps. 15,39). T Rmarki fr helvt, kom Kypros undir hitt eysturrmverska rki. Sani hevur hon veri undir skiftandi harrum og kongum. N, t hetta verur skriva, 1974, sltast turkar og grikkar um oynna, og tykist alt at vera endaleys flkja.
KreneBur Libya Norurafrika. Strur partur av bgvunum vru jdar, og jdar r Krene hvdu egna snagogu Jersalem (ps. 2,10; 6,9). Millum teirra, sum kunngjrdu ori Antiokia, vru eisini menn r Krene. Smun, sum teir noyddu at bera kross Jesusar, var r Krene (Matt. 27,32; Mark. 15,21; Luk. 23,26).
KrusKrus kongur var hann, i stovnsetti persiska heimsveldi. r 550 f.Kr. vann hann konginum Media, Astyages, og tk hvusstain Ekbatana. F r eftir hetta vann hann Krsus kongi Lydia (Lud, Ludar, q.v.), og r 539 tk hann Bbylon. T hann hevi tiki Bbylon, gav hann jdunum, sum har vru tlegd, loyvi til at fara heim aftur (2. Krn. 36,22; Ezra 1,1 o.s.fr.). Hann var vlviljandi mti jdaflkinum, og hann jttai teimum ngv at ra yvir, til at templi kundi vera endurreist (Ezra 6,8; 2. Krn. 36,23). T tala profetiini um hann sum tnara HARRANS (Es. 41,2.25; 44,28; 45,1). Krus fall bardaga har lei, sum n kallast Iran, r 530 f.Kr. Hann man hava veri gur kongur. Bi Gamla Testamenti og heimssgan bera honum alt gott.