Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Brvi til Hebrearar
Kapittul 10
123456789 10111213
1 Lgin hevur bert skugga hinna komandi ga, ikki sonnu mynd teirra; t kann hon aldri vi ofrunum, i teir alt hvrt r av nggjum bera fram, gera tey fullkomin, sum koma fram vi teimum.
2 Annars hvdu tey j hildi uppat at bori tey fram, av t at hini ofrandi ikki longur hvdu havt syndir samvitskuni, ti tey eina fer vru reinsa.
3 Men vi hesum ofrum verur hvrt r mint um syndir.
4 Ta er j mguligt, at bl tarva og bukka kann taka burtur syndir.
5 T sigur Hann, ti Hann kemur heimin: "Slturoffur og matoffur vildi T ikki hava, men likam gjrdi T Mr til;
6 brennioffur og syndoffur lkai Tr ikki.
7 T segi Eg: "Hygg, Eg komi - bkrulluni er skriva um Meg - at gera vilja Tn, Gud!""
8 - Eftir at Hann fyrst hevur sagt: "Slturoffur, matoffur, brennioffur og syndoffur vildi T ikki hava, og tey lkai Tr ikki" - og tey vera t borin fram eftir lgini -
9 so hevur Hann harnst sagt: "Hygg, Eg komi at gera vilja Tn!" - Hann tekur hitt fyrra burtur fyri at seta hitt seinna stain -
10 og vi hesum vilja eru vit halga vi ofring likams Jesu Krists eina fer fyri allar!
11 Ein og hvr prestur stendur dagliga og ger tnastu og ber fram somu offur fer eftir fer - sum t aldri kunnu taka burtur syndir;
12 men Hann hevur bori fram eitt offur fyri syndir og hevur sani vi alla sett Seg vi hgru hond Guds
13 og bar n bert eftir, at fggindar Hansara skulu vera lagdir ftum Hansara til skammul.
14 T vi einum ofri hevur Hann vi alla gjrt tey fullkomin, sum halga vera.
15 Ta vitnar eisini Heilagi Andin fyri okkum. T eftir at Hann hevur sagt:
16 "Hetta er sttmlin, Eg skal gera vi tey eftir teir dagar", sigur Harrin: "Eg skal leggja lgir Mnar hjrtu teirra, og Eg skal skriva tr sinni teirra,
17 og syndir teirra og lgbrot teirra skal Eg ikki minnast aftur."
18 Men har sum fyrigeving er fyri tey, er ikki longur offur fyri synd.
19 Vi ta at vit n, brur, bli Jesusar hava dirvi at fara inn halgidmin,
20 sum Hann vgdi okkum nggjan og livandi veg til gjgnum forhangi - ta er hold Hansara -
21 og vi ta at vit hava stran prest yvir hsi Guds,
22 so lati okkum stga fram vi sonnum hjarta, fullari trarvissu, vi hjrtum, i reinsa eru fr ringari samvitsku, og likamum, i tva eru vi reinum vatni!
23 Lati okkum halda vikiliga fast vi jtting vnar okkara - t Hann er trfastur, sum gav lyfti!
24 Lati okkum geva gtur hvr eftir rum, so vit fa hvr annan at brenna krleika og gum verkum -
25 og ikki geva uppat at koma saman hvr vi annan - soleiis sum siur er hj summum - men minna hvr annan, og ta so miki meiri, sum tit sggja, at dagurin nrkast!
26 T synda vit vi vilja eftir at hava lrt sannleikan at kenna, so er einki offur longur fyri syndir,
27 men bert rulig ban eftir dmi, og brennandi vreii, i skal oya tey, sum standa mti.
28 Hevur ein broti Mselg, doyr hann miskunnarleyst eftir t, sum tveir ella trggir vitna.
29 - Hvussu mangan verri revsing halda tit t ikki, tann skal roknast verdur, sum trakar Son Guds undir ftum, vanvirir bl sttmlans - ta, sum hann var halgaur - og har Anda ninnar!
30 Vit kenna j Hann, sum sagt hevur: "Mr hoyrir hevndin til, Eg skal endurgjalda!" og aftur: "Harrin skal dma flk Stt."
31 Ta er giligt at falla hendur hins livandi Guds!
32 Men minnist hinar farnu dagar, ti tit, eftir at tit vru upplst, toldu ngv str lingum!
33 Eitt var, at tit sjlv vi hi og trongdum vru sjnleikur; anna var, at tit tku lut vi teimum, i slk kor hvdu.
34 Bi hvdu tit samkenslu vi fangunum, og tit bru ta vi glei, um ta, i tit ttu, var rnt - tit vitstu j, at tit sjlv ttu betri ogn, eina, sum verur varandi.
35 Kasti t ikki fr tykkum dirvi tykkara - ta hevur stra ln!
36 Tykkum trvar tol, so tit - ti tit hava gjrt vilja Guds - kunnu fa ta, sum lova er.
37 T "bert so ltla stund enn, t kemur Hann, i koma skal, og Hann skal ikki drla.
38 Men hin rttvsi Mn skal liva av trgv, og sigst hann undan, hevur sl Mn ikki tokka til hansara."
39 - T, vit eru ikki av teimum, i sigast undan - til fortaping - men av teimum, i trgva - slini til frelsu.