Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Brv Paulusar til samkomuna Filippi
Kapittul 2
1 234
1 Er n nkur minning Kristusi, er nkur troyst krleikans, er naka samfelag Andans, er nkur hjartans gska og miskunn,
2 so geri glei mna fullkomna - at tit semjast tykkara millum, hava sama krleika, somu sl, somu tran,
3 einki gera av strshugi ella tran eftir tmari ru, men eymjkleika rokna hvrt anna hgri enn tykkum sjlv,
4 og ikki hava hvrt stt egna fyri eyga, men eitt og hvrt eisini ta, sum rum hoyrir til!
5 Sama sinnalag veri tykkum, sum var Kristi Jesusi!
6 Ti Hann var eins og Gud, roknai Hann ta ikki fyri rn at vera javnlki Guds;
7 nei, av Sr sjlvum segist Hann undan t, gjrdi Seg eins og tnara og var menniskjum lkur.
8 Og ti Hann var stigin fram sum menniskja, setti Hann Seg sjlvan lgt, so Hann var lin til deyan, ja, krossdeyan.
9 T hevur Gud eisini sett Hann gvuliga hgt og givi Honum navni, sum yvir llum nvnum er,
10 fyri at navni Jesusar hvrt kn skal boyggja seg, teirra, sum Himli eru, teirra, sum jrini eru, og teirra, sum undir jrini eru,
11 og hvr tunga skal jtta, at Jesus Kristus er Harri, Gudi Fair til drd.
12 Eins og tit t, elskau mni, alt hava veri lin, so arbeii, ikki bert sum ti eg var hj tykkum, men uppaftur ngv meiri, n eg ikki eri hj tykkum, vi tta og bivan upp frelsu tykkara!
13 T Gud er tann, sum virkar tykkum, bi at vilja og at virka, eftir ga vilja Snum.
14 Geri alt uttan at knarra og uttan at ivast,
15 so tit kunnu vera ltaleys og rein, lastandi brn Guds, mitt rangvrgari og vigari tt, so tit vsa tykkum millum teirra sum himmalljs heiminum
16 og halda fram or lvsins, mr til rs degi Kristusar - at eg havi ikki runni til einkis, ei heldur arbeitt til einkis.
17 Um eg t veri ofraur undir ofringini av trgv tykkara og tnastuni fyri hana, so gleist eg, og gleist saman vi tykkum llum.
18 sama htt skulu eisini tit gleast, og gleast saman vi mr.
19 Eg havi ta vn Harranum Jesusi, at eg skjtt fi sent Timoteus til tykkara, fyri at eisini eg kann fa gott mt, ti eg fi at vita, hvussu tykkum veit vi.
20 T eg havi ongan samsintan, sum av sonnum hjarta vil hava umsorgan fyri, hvussu tykkum veit vi;
21 allir skja teir stt egna, ikki ta, sum Kristi Jesusi hoyrir til.
22 Men roynda trskap hansara kenna tit, at eins og barn tnir fair snum, hevur hann tnt vi mr evangeliinum.
23 Hann vni eg t at fa sent, vi ta sama sum eg fi at sggja, hvussu vi mr verur.
24 Og eg havi ta lit Harranum, at eg eisini sjlvur skal koma skjtt.
25 Men eg helt vera neyugt at senda Epafroditus til tykkara, hann, sum er brir mn og virkar og strir saman vi mr, og sum er sendimaur og tnari tykkara at hjlpa mr trongd mni.
26 T honum longdist eftir tykkum llum, og hann hevi ongan fri sr, av t at tit hvdu hoyrt, at hann var sjkur.
27 Hann var eisini sjkur - og deysjkur; men Gud miskunnai honum - og ikki bert honum, men mr vi - so eg skuldi ikki hava sorg oman sorg.
28 Eg skundi mr t tess meir at senda hann, fyri at tit aftur kunnu vera gla, ti tit sggja hann, og eg kann fa ltta sorg mni.
29 Taki t mti honum Harranum vi allari glei, og haldi slkar ru!
30 T fyri Kristusar verks skuld mundi hann doy, vi ta at hann vgai lvi fyri at bta um saknin av tykkum tnastuni mti mr.