Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Seinna brv Paulusar til samkomuna Korint
Kapittul 7
123456 78910111213
1 Ti vit n hava hesi lyfti, elskau mni, so lati okkum reinsa okkum fr llum, i ger okkum rein - holdi og anda - og soleiis fullfra heilaggering gudstta!
2 Gevi okkum rm! Ongum hava vit gjrt rtt, ongan oytt, ongan sviki.
3 Eg sigi ikki hetta fyri at dma tykkum; eg havi j ur sagt, at tit eru hjrtum okkara at doyggja vi okkum og liva vi okkum.
4 Eg tali vi miklum dirvi til tykkara, eg rsi mr strliga av tykkum, eg eri fullur av troyst, eg havi glei yvirfl allari trongd okkara.
5 Heldur ikki ti vit komu til Makedonia, hevi hold okkara nakran fri; vit vru trongdir allan htt; rundan um okkum var str, innan okkum tti.
6 Men Gud, sum troystar tey, i niurboygd eru, troystai okkum vi komu Titusar -
7 og ikki bert vi komu hansara, men eisini vi troystini, i hann var troystaur vi um tykkum; t hann segi okkum, hvussu tykkum longdist, hvussu tit grtu, hvussu dnir tit vru fyri mr - og so var eg enn glaari.
8 T um eg so voldi tykkum sorg vi brvinum, angri eg ta ikki. Nei, um eg so havi angra ta - eg sggi j, at brvi voldi tykkum sorg, um ta so bert var eina stund -
9 so gleist eg n, ikki um, at tit fingu sorg, men um ta, at tit fingu sorg til umvending; tit fingu sorg eftir sinnalagi Guds, fyri at tit ongum skuldu la skaa av okkum.
10 T sorgin, i er eftir sinnalagi Guds, virkar umvending til frelsu, sum eingin angrar; men sorg heimsins virkar deya.
11 Hyggi, jst hetta, at tit fingu sorg eftir sinnalagi Guds, hvussu stran inskap virkai ta ikki hj tykkum, ja, verju, ja, harm, ja, tta, ja, longsil, ja, lvara, ja, straff! llum vstu tit, at tit vru reinir hesi sk.
12 Ti eg skrivai til tykkara, var ta t ikki fyri hansara skuld, sum rtt hevi gjrt, ei heldur fyri hansara skuld, sum rtt hevi lii, men fyri at inskapur tykkara fyri okkum skuldi vera opinberur hj tykkum fyri sjn Guds.
13 T eru vit troystair. Og aftrat troyst okkara kom hin mangan strri glei um, at Titus var so glaur; t andi hansara var lvgaur av tykkum llum.
14 Havi eg fyri honum rst mr av tykkum onkrum, so eri eg ikki vorin til skammar; nei, eins og vit llum hava tala sannleika vi tykkum, so hevur eisini rs okkara fyri Titusi roynst satt.
15 Og krleiki hansara til tykkara er enn heitari, ti hann minnist, hvussu ldnir tit allir vru, hvussu tit tku mti honum vi tta og bivan.
16 - Ta gleir meg, at eg llum kann lta tykkum.