Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Fyrra brv Paulusar til samkomuna Korint
Kapittul 7
123456 78910111213141516
1 N, vivkjandi t, sum tit skrivau um, so er ta manni gott, ikki at nema kvinnu.
2 Men fyri siloysis skuld havi hvr maur sna egnu konu, og hvr kvinna sn egna mann!
3 Maurin geri konuni skyldu sna, somuleiis eisini konan manninum!
4 Konan rur ikki yvir snum egna likami, men maurin; somuleiis rur heldur ikki maurin yvir snum egna likami, men konan.
5 Haldi tykkum ikki hvrt fr rum uttan vi samtykki fr bum - eina t, so tit fa givi tykkum til bn - og komi so saman aftur, fyri at Satan skal ikki freista tykkum, av t at tit eru ikki ment at vera frhaldandi!
6 - Eg sigi hetta sum loyvi, ikki sum bo.
7 Eg vildi, at ll menniskju vru, sum eg eri sjlvur; men hvr hevur sna egnu nigvu fr Gudi, ein so, og annar so.
8 Vi hini giftu og einkjurnar sigi eg, at ta er teimum gott, um tey vera verandi sum eg.
9 Men kunnu tey ikki vera frhaldandi, so giftist tey! Betri er at giftast enn at brenna av girnd.
10 Hinum giftu gevi eg ta bo - t ikki eg, men Harrin - at kona m ikki skiljast fr manni snum -
11 og skilir hon seg fr honum, skal hon vera verandi gift ella koma til sttis vi mannin - og at maur m ikki skiljast fr konu sni.
12 Vi hini sigi eg - ikki Harrin -: Hevur ein brir vantrgvandi konu - og hon vil bgva saman vi honum - so skilji hann seg ikki fr henni!
13 Og hevur ein kona vantrgvandi mann - og hann vil bgva saman vi henni - so skilji hon seg ikki fr manni snum!
14 T hin vantrgvandi maurin er halgaur vi konuni, og hin vantrgvandi konan er halga vi manninum; annars vru j brn tykkara rein, men n eru tey heilg.
15 Men skilir hin vantrgvandi seg, so skilji hann seg! Bririn ella systirin eru ikki trlbundin slkum - men Gud hevur kalla okkum til fri.
16 T hvat veitst t, kona, um t kanst frelsa mann tn! Og hvat veitst t, maur, um t kanst frelsa konu tna!
17 T skal ein og hvr gera, so sum Harrin hevur givi honum, sum Gud hevur kalla hann. Soleiis skipi eg fyri llum samkomunum.
18 Var ein kallaur sum umskorin, skal hann ikki aftur gera seg lkan hinum umskornu; var ein kallaur sum umskorin, skal hann ikki lata seg umskera.
19 At vera umskorin hevur einki at ta; at vera umskorin hevur einki at ta - men at halda bo Guds.
20 Ein og hvr veri verandi t kalli, sum hann var kallaur !
21 Vart t kallaur sum trlur, so ger tr onga sorg av t! Men kanst t eisini vera frlsur, so tak fyrr ta!
22 T tann, sum kallaur er Harranum sum trlur, er hin frgivni Harrans; sama htt er eisini tann, i kallaur er sum frlsur, trlur Kristusar.
23 Tit eru drt keypt - veri ikki menniskjatrlir!
24 t standi, sum ein og hvr var kallaur , brur - honum veri hann verandi hj Gudi!
25 N, vivkjandi hinum giftu - t havi eg einki bo fr Harranum; men eg sigi ta, i eg haldi - sum tann, i Harrin av ni hevur givi at vera trverdur.
26 Eg haldi t, vi teirri ney fyri eyga, sum n er, at ta menniskja ger vl, i verur verandi, sum ta er.
27 Ert t bundin til konu, so royn ikki at vera loystur! Ert t ikki bundin til konu, so sk ikki konu!
28 Men um so er, at t giftist, syndar t ikki, og um hin gifta kvinnan giftist, syndar hon ikki; t koma slk at fa trongd holdinum - men eg vildi spart tykkum.
29 Men ta sigi eg, brur, at tin er stutt; t mugu hereftir bi teir, i konur hava, vera, sum teir onga hvdu,
30 tey, i grta, sum tey hvdu ikki grti, tey, i gleast, sum tey hvdu ikki glett seg, tey, i keypa, sum tey hvdu einki tt,
31 og tey, i nta heimin, sum tey hvdu ikki ntt hann; t hesin heimur - soleiis sum hann n sr t - forgongur;
32 og eg vildi, at tit kundu sloppi fr at strt. Hin gifti hevur umsorgan fyri t, i Harranum hoyrir til, hvussu hann kann toknast Harranum;
33 men hin gifti hevur umsorgan fyri t, i heiminum hoyrir til, hvussu hann kann toknast konuni.
34 Eisini er munur konu og giftari kvinnu. Hin gifta hevur umsorgan fyri t, i Harranum hoyrir til, hvussu hon kann vera heilg, bi likami og anda; men hin gifta hevur umsorgan fyri t, i heiminum hoyrir til, hvussu hon kann toknast manninum.
35 Hetta sigi eg til tykkara egna gagn, ikki fyri at seta snerru fyri tykkum, men fyri at fremja ta, sum smiligt er: At tit hindra halda fast vi Harran.
36 Men heldur onkur, at hann ger ikki vl vi moyggj sna, um hon er farin um ungdmsrini, so geri hann, sum hann vil, ti n so m vera - hann syndar ikki - giftist tey!
37 Men tann, sum stendur fastur hjarta snum og er ikki undir noyslu, men er mentur at gera, sum hann vil, og hevur sett sr fyri hjarta snum, at hann skal varveita moyggj sna - hann ger vl.
38 Tann, sum gevur hjnaband, ger t vl, og tann, sum ikki gevur hjnaband, ger betur.
39 Konan er bundin, so leingi sum maur hennara livir; men er maur hennara deyur, er henni frtt at giftast vi hvrjum, hon vil - bert ta verur gjrt Harranum.
40 Men lukkuligari er hon, um hon verur verandi, sum hon er - eftir skoan mni, og eg haldi meg eisini hava Anda Guds!