Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Fyrra brv Paulusar til samkomuna Korint
Kapittul 15
1234567891011121314 1516
1 Eg seti fram fyri tykkum, brur, evangelii, sum eg kunngjrdi tykkum, sum tit eisini tku vi, sum tit eisini standa ,
2 sum tit eisini vera frelstir vi - so satt sum tit halda fast vi orini, i eg kunngjrdi tykkum ta - annars tru tit til einkis!
3 T eg lrdi tykkum sum hitt fyrsta ta, sum eg eisini hevi tiki vi: At Kristus doyi fyri syndir okkara, eftir skriftunum,
4 at Hann var jaraur, at Hann reis upp trija dagin, eftir skriftunum,
5 og at Hann var sddur av Kefasi og sani av hinum tlv;
6 sani var Hann sddur av meir enn 500 brrum senn - av teimum liva flest allir enn; nakrir eru sovnair;
7 sani var Hann sddur av Jkupi, sani av llum postlunum.
8 Og sst av llum var Hann sddur av mr vi - hinum fullborna fostri at kalla;
9 t eg standi aftastur av postlunum og eri ikki verdur at kallast postul, vi ta at eg havi ligi eftir samkomu Guds.
10 Men av ni Guds eri eg ta, sum eg eri, og ni Hansara mti mr hevur ikki veri til einkis; nei, eg havi arbeitt meir enn teir allir - t ikki eg, men ni Guds, sum vi mr er.
11 Annahvrt ta t eri eg, ella ta eru hinir - soleiis prdika vit, og soleiis komu tit til trgv.
12 Verur n prdika um Kristus, at Hann er risin upp fr hinum deyu, hvussu kunnu t nakrir tykkara millum siga, at eingin uppreisn er av deyum!
13 Er eingin uppreisn av deyum, so er heldur ikki Kristus risin upp.
14 Og er Kristus ikki risin upp, so er prdika okkara tm, so er trgv tykkara tm vi!
15 Vit koma t eisini at standa sum lygivitni um Gud, vi ta at vit hava vitna mti Gudi, at Hann reisti upp Kristus - sum Hann ikki hevur reist upp, um so er, at dey n ikki rsa upp.
16 Rsa dey ikki upp, so er heldur ikki Kristus risin upp.
17 Og er Kristus ikki risin upp, so er trgv tykkara til einkis, so eru tit syndum tykkara enn;
18 so fortaptust t eisini tey, sum sovna eru Kristusi!
19 Er ta bert hesum lvi, vit hava sett vn okkara til Kristus, so er meiri grund at tykjast synd okkum enn nkrum rum menniskjum!
20 Men n er Kristus risin upp fr hinum deyu - sum frumgrur teirra, i sovna eru.
21 Vi ta at deyin kom vi einum menniskja, er eisini uppreisn hinna deyu komin vi einum menniskja.
22 T eins og ll doyggja dami, so skulu eisini ll vera gjrd livandi Kristusi
23 - t ein og hvr deild sni: Kristus er frumgrurin, harnst tey, sum komu Kristusar hoyra Honum til.
24 Sani kemur endin, ti Hann gevur rki Gudi og Fairinum hendur, eftir at Hann hevur gjrt enda hvrjum harradmi, veldi og mtti.
25 T Hann skal vera kongur, inntil Hann leggur allar fggindar Snar undir ftur Snar.
26 Hin ssti fggindin, i til einkis verur gjrdur, er deyin.
27 Hann hevur j lagt alt undir ftur Hansara. Men ti Hann sigur, at alt er undirlagt, so er ta skilligt, at Hann er undantikin, sum legi alt undir Hann.
28 Ti t alt er lagt undir Hann, skal Sonurin sjlvur eisini leggja Seg undir tann, i legi alt undir Hann, fyri at Gud skal vera alt llum.
29 Hvat gera t tey, sum lata seg doypa fyri hini deyu! - Er ta so, at eingin deyur rsur upp, hv lata tey seg t doypa fyri tey!
30 Hv koma t eisini vit okkum vanda hvnn tma!
31 - Eg doyggi hvnn dag, so satt sum eg Kristi Jesusi, Harra okkara, kann rsa mr av tykkum, brur!
32 Var ta, sum menniskju eru von, eg bardist vi vill dr Efesus, hvnn vinning havi eg so av t! Rsa dey ikki upp, so "lati okkum eta og drekka, t morgin doyggja vit!"
33 Villist ikki! Ringur felagsskapur spillir gar siir!
34 Vakni av lvara og syndi ikki! T summi kenna einki til Gud - tykkum til skomm sigi eg ta.
35 N sigur onkur: "Hvussu rsa hini deyu upp? Hvrjum slagi av likami koma tey vi?"
36 Dri tn! Ta, sum t sar, fr j ikki lv, uttan ta doyr.
37 Og ti t sar, sar t ikki likami, i vera skal, men naki korn, veri ta n av hveiti ella onkrum rum slagi.
38 Men Gud gevur t likam, eftir sum Hann vil, og hvrjum slagi av si tess egna likam.
39 Ikki alt kjt er av sama slagi; nei, eitt er kjt menniskjum, eitt anna drum, aftur eitt anna fuglum, uppaftur eitt anna fiskum.
40 Og himmalsk likam eru, og jrisk likam eru; men hini himmalsku likamini hava eina drd, hini jrisku eina ara.
41 Slin hevur ein ljma, mnin ein annan, stjrnurnar uppaftur ein annan, ja, munur er ljmanum, i stjrnur hava.
42 So er eisini vi uppreisn hinna deyu. Ta verur sa forgeingiligt, ta rsur upp forgeingiligt;
43 ta verur sa vanru, ta rsur upp drd; ta verur sa veikleika, ta rsur upp styrki;
44 nttrligt likam verur sa, andaligt likam rsur upp. So satt sum nttrligt likam er, er eisini andaligt likam.
45 So er eisini skriva: "Hitt fyrsta menniskja, dam, var livandi sl." - Hin seinni dam er vorin livandigerandi Andi.
46 Men hitt andaliga kemur ikki fyrst, men hitt nttrliga; sani hitt andaliga.
47 Hitt fyrsta menniskja var av jrini, jriskt; hitt anna menniskja er av Himli.
48 Sum hin jriski var, eru hini jrisku vi, og sum hin himmalski er, eru hini himmalsku vi.
49 Og sum vit hava bori mynd hins jriska, skulu vit eisini bera mynd hins himmalska.
50 Men ta sigi eg, brur, at hold og bl kunnu ikki arva rki Guds, ei heldur arvar forgeingiligleiki forgeingiligleika.
51 Eg sigi tykkum loyndarml: vit skulu ikki ll sovna, men vit skulu ll umbroytast,
52 og ta einum n, einum eygnabragdi, vi hin seinasta lur. Lurin skal lja, og hini deyu skulu rsa upp forgeingilig, og vit skulu umbroytast.
53 T hetta forgeingiliga m lata seg forgeingiligleika, og hetta deyiliga m lata seg deyiligleika.
54 Ti t hetta forgeingiliga hevur lati seg forgeingiligleika, og hetta deyiliga hevur lati seg deyiligleika, t gongur ori t, sum skriva er: "Deyin er uppsvlgdur sigur!"
55 Deyi, hvar er sigur tn! Deyi, hvar er broddur tn!
56 Broddur deyans er syndin, og kraft syndarinnar er lgin.
57 Men Gudi veri tkk, sum gevur okkum sigurin vi Harra okkara Jesusi Kristi!
58 Veri t fastir, elskau brur mnir, vikiligir, alt rkir verki Harrans! Tit vita j, at arbeii tykkara er ikki til einkis Harranum!