Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Fyrra brv Paulusar til samkomuna Korint
Kapittul 14
12345678910111213 141516
1 Stevni eftir krleikanum! Tri eftir hinum andaligu gvum, helst eftir at profetera!
2 T tann, sum talar tungum, talar ikki fyri menniskjum, men fyri Gudi; eingin skilir hann j; hann talar Andanum loyndarml.
3 Men tann, i profeterar, talar menniskjum til uppbygging, minning og troyst.
4 Tann, sum talar tungum, uppbyggir seg sjlvan; men tann, i profeterar, uppbyggir samkomuna.
5 Eg vildi vl, at tit allir talau tungum, men fyrr, at tit profeterau; tann, i profeterar, er strri enn tann, sum talar tungum - uttan so er, at hann tleggur ta, so samkoman kann fa uppbygging av t.
6 N, brur! Um eg komi til tykkara og tali tungum, hvat gagni eg tykkum t - uttan so er, at eg eisini tali til tykkara, annahvrt vi opinbering, vi kunnskapi, vi profetiskum orum ella vi lru!
7 N, hinir lvleysu lutir, i geva lj fr sr, veri ta n floyta ella harpa - kunnu tnarnir ikki skiljast hvr fr rum, hvussu kann t nakar fa skil t, um splt verur floytuni ella hrpuni!
8 Somuleiis lur - gevur hann skilligt lj, hvr ger seg t til reiar til bardaga!
9 - So vi tykkum eisini: Bera tit ikki fram skilliga talu vi tungu tykkara, hvussu skal t nakar skilja ta, sum sagt verur! T tala tit j burt luftina!
10 heiminum eru n so og so mong ymisk tunguml, og einki av teimum er, sum ikki hevur tdning sn;
11 skilji eg n ikki mli, so veri eg honum tlendingur, sum talar, og hann, i talar, verur mr tlendingur.
12 Soleiis eisini vi tykkum: Ti tit n tra eftir hinum andaligu gvum, lati ta t vera samkomuni til uppbygging, tit royna at fa tr so rkliga!
13 Tann, sum talar tungum, skal t bija eftir, at hann skal kunna tleggja ta.
14 T um eg bii tungum, biur vst andi mn, men vit mtt er uttan vkst.
15 Hvussu er ta t? Eg vil bija vi andanum, men eg vil eisini bija vi vitinum; eg vil lovsyngja vi andanum, men eg vil eisini lovsyngja vi vitinum.
16 Annars, um t prsar Gudi vi andanum, hvussu skal t hann, i situr, har hini lrdu sita, kunna siga amen til takkarbn tna! Hann veit j ikki, hvat t sigur!
17 Vst er takkarbn tn g, men hin verur ikki uppbygdur.
18 Eg takki Gudi - eg tali meiri tungum enn tit allir.
19 Men samkomufundi vil eg fyrr tala fimm or vi viti mnum - sum eisini onnur kunnu fa lrdm av - enn tggju tsund or tungum.
20 Brur! Veri ikki brn viti! Veri brn ndskapi, men veri fullvaksnir viti!
21 Skriva er lgini: "Vi flki vi fremmandum tungumli og vi vrrum fremmandra skal Eg tala til hetta flk, og heldur ikki soleiis skulu tey hoyra Meg, sigur Harrin."
22 So er t tungutalan til tekin, ikki hinum trgvandi, men hinum vantrgvandi; men profetagvan er ikki hinum vantrgvandi ta, men hinum trgvandi.
23 Um n ll samkoman heldur fund, og allir tala tungum - og so lrd ella vantrgvandi koma inn, fara tey t ikki at siga, at tit eru fr tykkum sjlvum!
24 Men profetera allir, og so onkur vantrgvandi ella lrdur kemur inn, verur hann revsaur av llum og dmdur av llum,
25 loyniligu hugsanir hjarta hansara vera opinberaar, og hann fellur t andlit stt og tilbiur Gud og vitnar, at Gud er av sonnum tykkum.
26 Hvussu er t, brur? - Ti tit koma saman, hevur hvr tykkara stt: Slm, lru, opinbering, tungutalu, tlegging - lati alt vera til uppbygging!
27 Talar onkur tungum, so lati ta vera tveir ella mesta lagi trggjar hvrja fer, og ein senn, og ein tleggi ta!
28 Er eingin tleggjari hjstaddur, skal hin tiga samkomuni; men hann tali fyri sr sjlvum og fyri Gudi!
29 Av profetum skulu tveir ella trggir tala, og hinir dmi um ta!
30 Men fr ein annar, sum har situr, opinbering, skal hin fyrri tiga.
31 T tit kunnu allir profetera, hvr eftir annan, so at ll kunnu lra, og ll vera mint;
32 og andar profeta eru profetum undirgivnir.
33 Gud er j ikki Gud skils, men friar.
34 Eins og llum samkomum hinna heilagra skulu kvinnur tykkara tiga samkomufundum; teimum er ikki loyvt at tala; nei, tr skulu vera undirgivnar - sum eisini lgin sigur.
35 Er naka, sum tr vilja fa at vita, so spyrji tr snar egnu menn heima! T ta er kvinnu smiligt at tala fundi samkomunnar.
36 Ella var ta fr tykkum, or Guds gekk t! Eru tit tey einastu, sum ta er komi til!
37 Heldur onkur seg vera profet ella andaligan, so sanni hann, at ta, sum eg skrivi til tykkara, er bo Harrans!
38 Men skilir onkur ta ikki, so kann hann lata vera!
39 N, brur mnir, tri t eftir at profetera, og fori ongum at tala tungum!
40 Men alt gangi smiliga og vi skili!