Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Brv Paulusar til samkomuna Rm
Kapittul 9
12345678 910111213141516
1 Eg sigi sannleika Kristusi, eg lgvi ikki - samvitska mn vitnar vi mr Heilaga Andanum -
2 at eg havi hjartanum stra sorg og kvl, sum aldri gevst
3 - um brur mnar, skyldmenn mnar eftir holdinum. - Eg sjlvur ynskti j at vera bannlstur fr Kristusi.
4 Teir eru j sraelsmenn, teimum tilhoyrir sonartturin, drdin, sttmlarnir, lggvan, gudstnastan og lyftini;
5 teimum tilhoyra fedrarnir, og av teimum er Kristus komin eftir holdinum, Hann, sum er Gud yvir llum, signaur allar vir. Amen.
6 Hetta sigi eg ikki, sum at or Guds skuldi havt sviki; t ikki ll, sum eru av srael, eru srael;
7 ei heldur eru ll brn, fyri ta at tey eru avkom brahams - nei: " saki skal avkom fa navn eftir tr."
8 Hetta merkir: Ikki tey eru brn Guds, sum eru brn eftir holdinum; nei, tey, sum eru brn eftir lyftinum, tey roknast fyri avkom.
9 T lyftisor er hetta: "Um hesa tina skal Eg koma, og t skal Sra hava son."
10 Og enn meir: So var eisini vi Rebekku, ti hon var vi barn vi einum, saki, fair okkara.
11 T ti teir enn vru fddir og hvrki hvdu gjrt gott ella ilt, var - fyri at r Guds eftir tveljingini skuldi standa fast, ikki av verkum, men av Honum, i kallar -
12 sagt vi hana: "Hin eldri skal tna hinum yngra"
13 - sum skriva er: "Jkup elskai Eg, men Esau hatai Eg."
14 Hvat skulu vit t siga? Er rttvsi hj Gudi! Minni enn so!
15 Hann sigur j vi Mses: "Eg skal vera honum nigur, sum Eg eri nigur, og miskunna honum, sum Eg miskunni."
16 So stendur ta ikki til tann, i vil, ei heldur til tann, i rennur, men til Gud, sum miskunnar.
17 T skriftin sigur vi Farao: "Jst til hetta reisti Eg teg upp, at Eg kundi vsa mtt Mn tr, og at navn Mtt kundi vera kunngjrt um alla jrina."
18 So miskunnar Hann t honum, sum Hann vil, og herir hann, i Hann vil.
19 N vilt t siga vi meg: "Hvat hevur Hann t at kra Seg um! Hvr kann standa vilja Hansara mti!"
20 Ja, men hvr ert t, menniskja, i svarar Gudi aftur! Skal ta, sum gjrt er, siga vi Hann, i gjrdi ta: "Hv gjrdi T meg so?"
21 Ella hevur leirkerasmiurin ikki vald leirinum, so hann r sama deiggi kann gera eitt lat til ru, eitt anna til vanru!
22 Men um n Gud - tat Hann vildi vsa vreii Sna og kunngera mtt Sn - t strum langmi toldi vreiiltini, sum til reiar vru til undirgang -
23 so Hann eisini kundi kunngera drdarrkdm Sn miskunnarltunum, sum Hann frammanundan hevi gjrt til reiar til drd - !
24 Og at vera slk kallai Hann okkum vi, ikki bert av Jdum, men eisini av heidningum -
25 sum Hann eisini sigur hj Hoseasi: "Ta, sum ikki var flk Mtt, skal Eg kalla flk Mtt, og hana, i ikki var hin elskaa, skal Eg kalla hina elskau Mna;
26 og so skal vera, at t stai, har sagt var vi tey: "Tit eru ikki flk Mtt!" - har skulu tey vera kalla brn hins livandi Guds."
27 Men Esaias rpar um srael: "Um so tal sraelsmanna er sum sjvarsandur, skal bert leivdin frelsast.
28 T Harrin ger upp roknskap Sn og endar hann skundi og skal fullfra ta jrini."
29 Og - sum Esaias frammanundan hevur sagt -: "Hevi Harrin Zebaot ikki lati okkum havt avkom eftir, vru vit vorin sum Sodoma og gjrd Gomorra lk."
30 Hvat skulu vit n siga? At heidningar, i ikki sktu eftir rttvsi, vunnu rttvsi - men ta var rttvsina av trgv;
31 men srael, sum skti eftir rttvsilg, nddi ikki fram til slka lg.
32 Hv? T tey sktu hana ikki av trgv, men av verkum - tey fullu um snvisteinin
33 - sum skriva er: "Eg leggi Zion snvistein og klett, sum er til fall; tann, i trr Hann, skal ikki vera til skammar."