Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
postlasgan
Kapittul 7
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28
1 Hvuspresturin segi n: "Er hetta so?"
2 Hann svarai: "Brur og fedrar, hoyri meg! Gud drdarinnar vsti Seg fyri fair okkara brahami, mean hann var Mesopotamia, renn hann bsettist Karan,
3 og segi vi hann: "Far r landi tnum og fr skyldflki tnum, og far til landi, i Eg skal vsa tr!"
4 T fr hann avsta r Kaldearalandi og bsettist Karan. Og ti fair hansara var deyur, flutti Gud hann haani til hetta landi, sum tit n bgva .
5 Men Hann gav honum ongan arvalut t, ikki so miki sum ftbreidd; men Hann lovai at geva honum ta ogn og avkomi hansara eftir hann, tat hann einki barn tti.
6 Gud talai so: "Avkom hansara skal bgva sum tlendingar fremmandum landi, og teir skulu gera tey til trlir og fara illa vi teimum 400 r.
7 Men flki, i tey skulu trla undir, skal Eg dma" - segi Gud - "og so skulu tey fara t haani og skulu tna Mr hesum stai."
8 Hann gav honum umskeringarsttmlan. So fekk hann sonin sak og umskar hann ttanda dagin; sakur fekk Jkup, og Jkup hinar tlv ttarfedrarnar.
9 ttarfedrarnir bru vund mti Jsefi og seldu hann til Egyptalands. Men Gud var vi honum,
10 bjargai honum r llum trongdum hansara og gav honum ni og vsdm fyri eygum Faraos egyptalandskongs, sum setti hann til hvdinga yvir Egyptalandi og llum hsi snum.
11 So kom hungur um alt Egyptaland og Knaan, og str trongd, og fedrar okkara funnu ikki fi.
12 Men ti Jkup fekk at frtta, at korn var Egyptalandi, sendi hann fedrar okkara hagar, fyrst einafer.
13 Og aru fer var Jsef kendur aftur av brrum snum, og Farao fekk at vita um tt Jsefs.
14 T sendi Jsef bo og lt fair sn, Jkup, og alla tt sna kalla til sn, 75 slir.
15 Jkup fr n suur til Egyptalands. Og hann og fedrar okkara doyu.
16 Teir vru fluttir til Sikem og lagdir grvina, sum braham hevi keypt fr sonum Hemor Sikem fyri viri peningi.
17 Sum n tin nrkaist, ti lyfti skuldi ganga t, sum Gud hevi givi brahami, vaks flki og nrdist Egyptalandi,
18 inntil annar kongur steig fram, sum einki vitsti um Jsef.
19 Hann ntti svik mti flki okkara, fr illa vi fedrum okkara og noyddi tey at seta t nfddu brn sni, so tey skuldu ikki koma at liva.
20 Um ta tina var Mses fddur, og hann var vakur fyri Gudi. Trggjar mnair var hann fostraur hsi fairs sns.
21 Og ti hann var settur t, tk dttir Farao hann upp og fostrai hann sum sn egna son.
22 Mses var so lrdur upp llum vsdmi Egypta, og megi var orum og verkum hansara.
23 Men ti hann var 40 r, fekk hann huga at vitja brur snar, sraelsmenn.
24 Ti hann t s ein la rtt, vardi hann hann og hevndi hann, i illa var vifarin, - hann drap Egyptan.
25 Hann hugsai t, at brur hansara fru at skilja, at Gud gav teimum frelsu vi hond hansara; men teir skiltu ta ikki.
26 Dagin eftir kom hann til teirra, mean teir klandraust, minti teir um at binda fri og segi: "Tit menn, tit eru j brur! Hv gera tit hvr rum rtt?"
27 Men hann, i gjrdi nsta snum rtt, koyrdi hann fr sr og segi: "Hvr hevur sett teg til hvdinga og dmara yvir okkum!
28 T tlar kanska at drepa meg, sum t drapst Egyptan gjr!"
29 Av hesi talu flddi Mses og var tlendingur Midjanslandi; har fekk hann tveir synir.
30 Ti so 40 r vru gingin, vsti eingil seg fyri honum oyimrkini vi Sinaifjall brennandi tornarunni.
31 Ti Mses s hetta, undraist hann sjnina; og ti hann fr hagar at hyggja, hvat ta var, ljai rdd Harrans til hansara:
32 "Eg eri Gud fedra tna, Gud brahams, saks og Jkups." T skalv Mses av rslu og tordi ikki at hyggja at t.
33 Men Harrin segi vi hann: "Loys skgvarnar av ftum tnum, t stai, i t stendur , er heilg jr!
34 Eg havi gjlla s, hvussu illa flk Mtt verur vifari Egyptalandi; Eg havi hoyrt suff teirra, og Eg eri komin niur at frelsa tey. Kom, lat Meg senda teg til Egyptalands!"
35 - Henda Mses, sum tey avnoktau, vi ta at tey sgdu: "Hvr hevur sett teg til hvdinga og dmara!" - hann sendi Gud bi til hvdinga og frelsara, vi hond eingilsins, i vsti seg fyri honum tornarunninum.
36 Hann var tann, i leiddi tey t, og sum gjrdi undur og tekin Egyptalandi, Reyahavi og oyimrkini 40 r.
37 Hann er tann Mses, i segi vi sraelsmenn: "Profet lkan mr skal Gud reisa tykkum upp av brrum tykkara."
38 Hann er tann, sum samkomuni oyimrkini var vi einglinum, i talai vi hann Sinaifjalli, og vi fedrum okkara; og hann fekk livandi or at geva okkum.
39 Hann vildu fedrar okkara ikki akta, men koyrdu hann fr sr og vendu sr hjarta snum til Egyptalands - teir sgdu vi ron:
40 "Ger okkum gudar, sum kunnu ganga fyri okkum! T hesin Mses, i leiddi okkum t av Egyptalandi - hvat av honum er vori, vita vit ikki."
41 Teir gjrdu klv teimum dgum og bru fram offur til avgudin, og teir gleddust yvir handaverk sni.
42 T vendi Gud Sr fr teimum og gav tey yvir til at drka her himmalsins - sum skriva er bk profetanna: "Mundu tit, hs sraels, bera Mr fram slturoffur og onnur offur 40 r oyimrkini!
43 Nei, tit bru vi tykkum tjald Moloks og stjrnu Remfans guds - myndirnar, i tit gjrdu tykkum at tilbija. T skal Eg flyta tykkum burtur, longur enn til Bbylon."
44 Fedrar okkara hvdu oyimrkini vitnisburartjaldi, soleiis sum Hann, i talai vi Mses, gav honum bo um at gera ta eftir fyrimyndini, i hann hevi s.
45 Hetta tku fedrar okkara arv og fluttu ta vi Josva inn landi, sum heidningarnir ttu, i Gud rak burtur fr sjn fedra okkara - lka til dagar Dvids.
46 Hann fann ni hj Gudi og ba um, at hann skuldi finna Gudi Jkups bsta.
47 Men Slomon bygdi Honum hs.
48 T, hin Hgsti br ikki hsum, i gjrd eru vi hondum - sum profeturin sigur:
49 "Himmalin er hsti Mtt, og jrin er ftaskammul Mn; hvat hs tla tit at byggja Mr! - sigur Harrin - og hvar er stai, i Eg skal hvla !
50 Hevur ikki hond Mn gjrt alt hetta!"
51 Hru hlsar tykkara vi umskornum hjrtum og oyrum! Tit standa alt Heilaga Andanum mti; so gjrdu fedrar tykkara, og so gera tit!
52 Hvr av profetunum var ikki atsktur av fedrum tykkara! Teir drpu teir, sum frammanundan boau, at hin rttvsi skuldi koma, og Hann hava tit n sviki og myrt -
53 tit, sum fingu lgina, givna vi einglum, men hava ikki hildi hana!"
54 Ti teir hoyrdu hetta, stakk ta teir hjrtuni, og teir grslau tenn mti honum.
55 Men hann var fullur av Heilaga Andanum og hugdi alla tina upp til Himmals. Og hann s drd Guds og Jesus standa vi hgru hond Guds.
56 Hann segi: "N sggi eg Himlarnar opnar og Menniskjasonin standa vi hgru hond Guds!"
57 T rptu teir hart, hildu fyri oyruni, lupu allir sum ein hann,
58 koyrdu hann t r stanum og steinau hann. Vitnini lgdu klini fr sr vi fturnar ungum manni, i t Saul.
59 So steinau teir Stefanus; men hann ba og segi: "Harri Jesus, tak mti anda mnum!"
60 Og hann fall kn og rpti hart: "Harri, lat teir ikki gjalda hesa synd!" Ti hann hetta hevi sagt, sovnai hann.