Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
postlasgan
Kapittul 16
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28
1 Hann kom t til Derbe og Lystra. Har var lrisveinur, i t Timoteus, sonur trgvandi jdiska kvinnu; fairin var griskur.
2 Hann hevi gan vitnisbur fr brrunum Lystra og Ikonium.
3 Hann vildi Paulus hava at koma vi sr; og hann tk og umskar hann; t Jdar bu har rundan um, og teir vitstu allir, at fair hansara var Grikki.
4 Sum teir n feraust gjgnum birnar, gvu teir teimum boini at halda, sum sett vru av postlunum og hinum elstu Jersalem.
5 So styrktust t samkomurnar trnni og vuksu tali dag fr degi.
6 Teir fru n gjgnum Frgia og hitt galatiska landi; t teir vru av Heilaga Andanum forair at tala ori Asia.
7 Ti teir vru komnir at Msia, royndu teir at halda fram til Bitnia, men Andi Jesusar loyvdi teimum ta ikki.
8 Teir lupu t Msia um og komu til Troas.
9 Og um nttina vsti sjn seg fyri Paulusi: Makedoniskur maur st har, ba hann og segi: "Kom yvir til Makedonia og hjlp okkum!"
10 Ti hann hevi s hesa sjn, royndu vit vi ta sama at sleppa yvir til Makedonia; t vit dugdu at sggja, at Gud hevi kalla okkum at kunngera teimum evangelii.
11 Vit fru so vi skipi r Troas og hildu beint til Samotrake og dagin eftir til Neapolis,
12 haani til Filippi, sum er fyrsti burin t partinum av Makedonia, nbygd. Har bnum stegau vit eina t.
13 Sabbatsdagin fru vit t um bportri, fram vi eini , til eitt sta, har tey plagdu at koma saman til bn; har settust vit og talau vi kvinnurnar, i komu saman.
14 Kvinna, i t Ldia, og sum drkai Gud, lurtai eftir; hon var r bnum Tatira og handlai vi purpuri. Hjarta hennara lt Harrin upp, so hon gav t gtur, sum Paulus talai.
15 Ti n hon og hs hennara vru doypt, ba hon okkum og segi: "Halda tit meg vera Harranum trgva, so komi inn hs mtt og veri har!" - Og hon noyddi okkum.
16 N hendi ta, einafer vit fru t til bnastai, at vit mttu gentu, i hevi spdmsanda, og sum vann harrum snum ngva inntku vi at spa.
17 Hon gekk aftan Paulusi og okkum, rpti og segi: "Hesir menn eru tnarar hins hgsta Guds, og teir kunngera tykkum frelsuvegin!"
18 Hetta gjrdi hon ngvar dagar. T harmaist Paulus um ta, og hann vendi sr og segi vi andan: " navni Jesu Krists sigi eg vi teg, at t skalt fara t r henni!" Og hann fr t somu stund.
19 Men ti harrar hennara su, at eingin vn var hj teimum longur um inntku, tku teir Paulus og Silas og fru dragandi vi teimum torgi fyri yvirvldina.
20 Ti teir hvdu leitt teir fram fyri dmararnar, sgdu teir: "Hesir menn volda miklan fri stai okkara! Teir eru Jdar,
21 og teir lra siir, sum okkum, rmverskum monnum, hvrki loyvist at taka vi ella fylgja!"
22 Eisini flki reistist mti teimum. Dmararnir ltu t klini skra av teimum og sgdu, at teir skuldu vera hflongdir.
23 Ti teir n hvdu givi teimum ngv slg, settu teir teir fangahs og sgdu vi fangavaktaran, at hann skuldi ansa vl eftir teimum.
24 Ti hann hevi fingi hetta bo, setti hann teir hitt innara fangarmi og setti ftur teirra fastar stokkin.
25 Men um midntt bu Paulus og Silas og sungu Gudi lovsongir, og fangarnir lurtau eftir teimum.
26 T kom knappliga strur jarskjlvti, so grundvllur fangahssins ristist, og vi ta sama sprungu allar dyr upp, og leinkjurnar loystust av llum.
27 Fangavaktarin stakk t upp r svvni, og ti hann s dyr fangahssins opnar, dr hann svr stt og tlai at drepa seg sjlvan, vi ta at hann helt fangarnar vera flddar.
28 T rpti Paulus hart og segi: "Ger tr einki mein! Vit eru allir her!"
29 Hann ba n lata seg fa ljs, og hann leyp inn og fall skelvandi niur fyri Paulusi og Silasi.
30 So leiddi hann teir t og segi: "Harrar! Hvat skal eg gera, fyri at eg kann vera frelstur?"
31 Teir svarau: "Trgv Harran Jesus Kristus, so skalt t vera frelstur, t og hs ttt!"
32 Teir talau n or Harrans til hansara og til ll, sum hsi hansara vru.
33 So tk hann teir til sn sama tma um nttina og vaskai sr teirra, og hann sjlvur og ll hansara vru vi ta sama doypt.
34 Hann fr nian hs stt vi teimum og setti teir til bors, og hann var glaur um, at hann vi llum hsi snum var komin til trgv Gud.
35 Ti n var vori dagur, sendu dmararnir tnarar snar vi boum: "Gev hasar menn leysar!"
36 Fangavaktarin segi t Paulusi hetta: "Dmararnir hava sent bo, at tit skulu vera givnir leysir; fari t n t, og fari avsta frii!"
37 Men Paulus segi vi teir: "Teir hava lati okkum hfleingja fyri eygum alra, og ta dmdar, okkum, sum t eru rmverskir borgarar; so hava teir sett okkum fangahs - og n reka teir okkum loyniliga burtur! Ikki so! Komi teir sjlvir og leii okkum t!"
38 Tnararnir bru dmarunum hesi bo. T vru teir rddir - ti teir fingu at hoyra, at teir vru rmverskir borgarar.
39 Og teir komu vi gum orum til teirra, leiddu teir t og bu teir fara haani r bnum.
40 So fru teir t r fangahsinum og fru inn hj Ldiu. Ti teir hvdu hitt brurnar og mint teir, fru teir avsta.