Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Evangelii eftir Jhannes
Kapittul 5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21
1 Eftir hetta kom ein hgt Jdanna, og Jesus fr nian til Jersalem.
2 Vi Seyaportur Jersalem er hylur, sum hebraiskum eitur Betesda og hevur fimm slugongir.
3 teimum l mongd av sjkum: Blind, lamin, visin, (sum bau eftir, at vatni skuldi rgvast.
4 T av og fr eingil niur hylin og rgvai vatni; tann, i t fyrstur fr niur vatni, eftir at ta var rgva, var frskur, hvrja sjku hann so hevi.)
5 N var har maur, sum hevi veri sjkur 38 r.
6 Ti Jesus s hann liggja har, og vitsti, at hann longu hevi ligi sjkur langa t, segi Hann vi hann: "Vilt t vera frskur?"
7 Hin sjki svarai Honum: "Harri, eg havi ongan, sum kann fa meg niur hylin, ti vatni verur rgva; og ti eg komi, fer eitt anna niur undan mr!"
8 Jesus segi vi hann: "Reis teg, tak song tna og gakk!"
9 Alt fyri eitt var maurin frskur, og hann tk song sna og gekk. Men hesin dagur var sabbatur.
10 Jdarnir sgdu t vi hann, i grddur var: "Ta er sabbatur - ta er tr ikki loyviligt at bera songina!"
11 Hann svarai teimum: "Hann, sum gjrdi meg frskan, segi vi meg: "Tak song tna og gakk!""
12 Teir spurdu hann: "Hvr var tann maur, sum segi vi teg: "Tak song tna og gakk"?"
13 Men hann, i grddur var, vitsti ikki, hvr ta var; t Jesus hevi slept Sr burtur, vi ta at har var ngv flk.
14 Seinni hitti Jesus hann templinum, og Hann segi vi hann: "T ert vorin frskur; synda ikki longur, so ikki okkurt verri kemur teg!"
15 Maurin fr n avsta og segi Jdunum, at ta var Jesus, sum hevi gjrt hann frskan.
16 T lgu Jdarnir eftir Jesusi - t Hann hevi gjrt hetta sabbat.
17 Men Jesus svarai teimum: "Fair Mn arbeiir lka til n; Eg arbeii vi."
18 T lgu Jdarnir Honum enn meiri eftir lvinum, t Hann ikki bert breyt sabbatin, men eisini kallai Gud Fair Sn og gjrdi Seg sjlvan Gudi lkan.
19 Jesus tk t til ora og segi vi teir: "Sanniliga, sanniliga, sigi Eg tykkum: Sonurin kann einki gera av Sr sjlvum, men bert ta, i Hann sr Fairin gera; t ta, sum Hann ger, ger Sonurin somuleiis.
20 T Fairin elskar Sonin og vsir Honum alt, i Hann sjlvur ger; og Hann skal lata Hann sggja strri verk enn hesi, so tit skulu undrast.
21 T eins og Fairin reisir upp dey og ger livandi, so ger eisini Sonurin livandi, hvnn Hann vil.
22 Fairin dmir heldur ikki nakran, men hevur givi Syninum allan dmin,
23 fyri at ll skulu ra Sonin, eins og tey ra Fairin. Tann, i ikki rir Sonin, rir ikki Fairin, sum hevur sent Hann.
24 Sanniliga, sanniliga, sigi Eg tykkum: Tann, sum hoyrir or Mtt og trr Honum, i sendi Meg, hevur vigt lv og kemur ikki til dm, men er farin yvirum fr deya til lv.
25 Sanniliga, sanniliga, sigi Eg tykkum: Tann tmi kemur - og hann er n - ti hini deyu skulu hoyra rdd Guds Sonar, og tey, sum hoyra hana, skulu liva.
26 T eins og Fairin hevur lv Sr sjlvum, so hevur Hann eisini givi Syninum at hava lv Sr sjlvum.
27 Og Hann hevur givi Honum vald at halda dm, vi ta at Hann er Menniskjasonur.
28 Undrist ikki hetta! T tann tmi kemur, ti ll tey, sum eru grvunum, skulu hoyra rdd Hansara.
29 Og tey skulu koma fram; tey, sum hava gjrt gott, skulu rsa upp til lv, og tey, sum hava gjrt nt, skulu rsa upp til dm.
30 Eg kann einki gera av Mr sjlvum; so sum Eg hoyri, dmi Eg; og dmur Mn er rttvsur, t Eg ski ikki vilja Mn, men vilja Hansara, sum sendi Meg.
31 Vitni Eg um Meg sjlvan, er vitnisburur Mn ikki sannur.
32 Ein annar er, sum vitnar um Meg, og Eg veit, at vitnisbururin, i Hann vitnar um Meg, er sannur.
33 Tit hava sent bo til Jhannes, og hann hevur givi sannleikanum vitnisbur.
34 T, Eg taki ikki vitnisbur fr menniskja, men Eg sigi hetta, fyri at tit skulu vera frelst.
35 Hann var hitt brennandi og sknandi ljs, og stutta t vildu tit gleast ljsi hansara.
36 Men Eg havi tann vitnisbur, sum er strri enn tann, i Jhannes bar; t verkini, i Fairin hevur givi Mr at fullfra - jst hesi verk, i Eg geri - vitna um Meg, at Fairin hevur sent Meg.
37 Fairin, sum sendi Meg, hevur vitna um Meg; tit hava aldri hoyrt rdd Hansara, ei heldur s, hvussu Hann sr t.
38 Og or Hansara hava tit ikki verandi tykkum; t Honum, sum Hann hevur sent, trgva tit ikki.
39 Tit rannsaka skriftirnar, t tit hugsa, at tit hava vigt lv teimum; og ta eru tr, i vitna um Meg.
40 Og til Mn vilja tit ikki koma, so tit kunnu fa lv.
41 Eg taki ikki vi heiuri fr menniskjum;
42 men Eg kenni tykkum, at tit hava ikki krleika Guds tykkum.
43 Eg eri komin navni Fairs Mns, og tit taka ikki mti Mr; kemur ein annar snum egna navni, honum fara tit at taka mti.
44 Hvussu kunnu tit trgva, tit, sum taka vi heiuri hvr fr rum - og heiurin, i er fr hinum eina Gudi, skja tit ikki!
45 Hugsi ikki, at Eg fari at klaga tykkum fyri Fairinum! Ein er, sum klagar tykkum, Mses, hann, i tit hava bygt vn tykkara .
46 T tru tit Msesi, so hvdu tit tr Mr - ta er j um Meg, hann hevur skriva.
47 Men trgva tit ikki skriftum hansara, hvussu skulu tit t trgva orum Mnum!"