Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Evangelii eftir Lukas
Kapittul 8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24
1 Eftir hetta feraist Hann um gjgnum bir og bygdir og prdikai og kunngjrdi evangelii um rki Guds, og hinir tlv vi Honum,
2 somuleiis nakrar kvinnur, i grddar vru fr illum andum og sjkum: Maria, i kallaist Magdalena, sum sjey illir andar vru farnir t r,
3 Jhanna, sum gift var vi Kuza, hsfta Herdesar, Ssanna og mangar arar, i tntu teimum vi t, sum tr ttu.
4 Ti n ngv flk streymai saman, og tey fru t til Hansara r hvrjum bi, segi Hann lknilsi:
5 "Smaur fr t at sa s stt. t hann sai, fall naka vi vegin; ta var traka niur, og fuglar himmalsins tu ta upp.
6 Naka fall gaddajr; ti ta vaks upp, flnai ta, av t at ta hevi ikki vtu.
7 Naka fall mitt millum tornir; men tornirnir vuksu upp vi og kvdu ta.
8 Men naka fall ga jr; ta vaks upp og bar hundrafalda gri." t Hann segi hetta, rpti Hann: "Tann, i oyru hevur at hoyra vi, hann hoyri!"
9 T spurdu lrisveinar Hansara Hann, hvat hetta lknilsi hevi at ta.
10 Hann segi: "Tykkum er givi at kenna loyndarml Guds rkis; men hinum verur ta givi lknilsum, fyri at tey vi sggjandi eygum einki skulu sggja og vi hoyrandi oyrum einki fata.
11 Men hetta er lknilsi: Si er or Guds.
12 Og tey vi vegin eru tey, sum hoyra ta; men so kemur Djevulin og tekur burt ori r hjarta teirra, fyri at tey skulu ikki trgva og vera frelst.
13 Tey gaddajr eru tey, sum taka vi orinum vi glei, ti tey hoyra ta; men hesi hava ikki rt; tey trgva eina t og falla fr freistingarstundina.
14 Ta, sum fall millum tornir, eru tey, i hava hoyrt og so fara avsta og vera kvd av stran og rkidmi og lystum lvsins og bera ikki bnan vkst.
15 Men ta hini gu jrini eru tey, sum, ti tey hava hoyrt ori, goyma ta vkrum og gum hjarta og bera vkst tolni.
16 Eingin, i tendrar ljs, fjalir ta undir lati ella setur ta undir song; nei, hann setur ta ljsastaka, fyri at tey, sum inn koma, kunnu sggja ljsi.
17 T einki er dult, sum ikki skal koma upp, og einki er loynt, sum ikki skal vera kunnigt og koma fyri ljsi.
18 Sggi t til, hvussu tit hoyra! T tann, i hevur, honum skal vera givi, og tann, i ikki hevur, fr honum skal vera tiki eisini ta, sum hann heldur seg hava."
19 Mir og brur Hansara komu n til Hansara, og tey sluppu ikki fram til Hansara fyri flkinum.
20 Bo vru t send til Hansara: "Mir Tn og brur Tnir standa uttanfyri og vilja hitta Teg."
21 Men Hann svarai teimum: "Mir Mn og brur Mnir eru hesi, sum hoyra or Guds og gera eftir t."
22 Ein dag fr Hann bt vi lrisveinum Snum, og Hann segi vi teir: "Lati okkum fara yvir um vatni!" Teir lgdu t avsta.
23 Men mean teir sigldu, sovnai Hann. Stormur streyk n oman yvir vatni, bturin fyltist, og teir vru vanda.
24 T fru teir til Hansara, vaktu Hann og sgdu: "Meistari, meistari, vit ganga burtur!" Hann reistist og htti vind og sjgvar, og teir lgdust, og blikalogn var.
25 T segi Hann vi teir: "Hvar er trgv tykkara!" Men teir ttaust og undraust og sgdu hvr vi annan: "Hvr er t hesin, at Hann bur yvir bi vindum og vatni, og tey eru Honum lin?"
26 Teir hildu n til lands, har sum Gadarenar bu, beint yvir av Galilea.
27 Ti Hann steig land, mtti Honum maur r bnum, sum langar tir hevi veri settur av illum andum og ikki veri klum og ikki havt tilhald hsum, men grvunum.
28 Ti hann s Jesus, skar hann rp, fall niur fyri Honum og rpti: "Hvat havi eg vi Teg at gera, Jesus, Sonur hins Hgsta Guds! Eg bii Teg um, at T pnir meg ikki."
29 T Hann bey hinum reina andanum at fara t r manninum. Mangan hevi hann gripi hann; og hann var bundin vi leinkjum og ftjrnum, og vakt var hildin yvir honum; men hann sleit sundur ta, sum hann var bundin vi, og var av hinum illa andanum rikin t oyimarkirnar.
30 Jesus spurdi hann n: "Hvussu eitur t?" Hann svarai: "Legin" - t ngvir illir andar vru farnir hann.
31 Og teir bu hann um ikki at siga vi teir, at teir skuldu fara niur avgrundina.
32 N var har strt svnafylgi, sum l og t fjallinum; teir bu Hann t loyva sr at fara svnini, og Hann gav teimum loyvi til ta.
33 T fru hinir illu andarnir t r manninum og svnini, og fylgi stoytti sr t av bakkanum vatni og druknai.
34 Men ti hirarnir su ta, sum hent hevi, flddu teir og sgdu fr t inni stanum og bygdunum.
35 Flk kom t t at sggja ta, sum hent hevi; tey komu til Jesus og funnu mannin, i hinir illu andarnir vru farnir t r, sitandi vi ftur Jesusar, latnan og vi seg sjlvan; t ttaust tey.
36 Teir, i s hvdu, sgdu teimum n fr, hvussu hann, i settur hevi veri av illum andum, var hjlpin.
37 Alt flki teimum leium har hj Gadarenum ba Hann t um at fara burt fr sr; t str rsla var teimum. So fr Hann btin og fr avsta aftur.
38 Men maurin, sum hinir illu andarnir vru farnir t r, ba Hann loyva sr at vera hj Honum; men Hann lt hann fara fr Sr og segi:
39 "Far heimaftur til tn sjlvs og sig fr strverkunum, i Gud hevur gjrt fyri teg!" T fr hann avsta og kunngjrdi um allan bin strverkini, i Jesus hevi gjrt fyri hann.
40 Ti Jesus n kom aftur, tk flki mti Honum, t ll bau eftir Honum.
41 T kom har maur, i t Jairus, og sum var fyristumaur fyri snagoguni; hann fall niur fyri ftum Jesusar og ba Hann koma inn hj sr;
42 t einkadttir hansara - hon var um tlv r - l og strddist. Ti n Jesus fr avsta, trokaist flki um Hann.
43 Og ein kvinna, sum tlv r hevi havt blstt, og hevi lati alt, i hon tti, til lknar og onga hjlp kunna fingi fr nkrum,
44 kom aftanfr og nam vi kldnafald Hansara; vi ta sama stegai blstt hennara.
45 T spurdi Jesus: "Hvr var ta, sum nam vi Meg?" Ti eingin vildi vera vi ta, sgdu Ptur og teir, i vi Honum vru: "Meistari, flki trokar og treingir Teg j!"
46 Men Jesus segi: "Onkur nam vi Meg; t Eg kendi, at kraft gekk t fr Mr."
47 Ti kvinnan n s, at ta var ikki dult, kom hon skelvandi og fall niur fyri Honum og segi, so alt flki hoyrdi, hv hon hevi nomi vi Hann, og hvussu hon vi ta sama var grdd.
48 T segi Hann vi hana: "Dttirin, trgv tn hevur frelst teg; far frii!"
49 Mean Hann enn talai, kom eitt heiman fr snagogustjranum og segi vi hann: "Dttir tn er dey; maka ikki Meistaran!"
50 Men ti Jesus hoyrdi ta, segi Hann vi hann: "ttast ikki, trgv bert, so skal hon vera frsk!"
51 Ti Hann so kom til hsi, loyvdi Hann ongum at koma inn vi Sr uttan Pturi, Jhannesi og Jkupi og fair og mur gentuna.
52 Tey grtu ll har og venau seg uppi yvir henni; men Hann segi: "Grti ikki! Hon er ikki dey, hon svevur."
53 T lu tey at Honum; tey vitstu j, at hon var dey.
54 Men Hann tk hond hennara og rpti: "Genta, reis teg upp!"
55 T kom andi hennara aftur, og hon reistist upp alt fyri eitt; og Hann bey, at tey skuldu geva henni at eta.
56 Foreldur hennara vru ovfarin. Men Hann bey teimum ongum at siga ta, sum hent hevi.