Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Evangelii eftir Lukas
Kapittul 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24
1 Nstfyrsta sabbat gekk Hann n gjgnum akur; og lrisveinar Hansara slitu ks og gnggjau tey sundur vi hondunum og tu.
2 T sgdu nakrir av Farisearunum: "Hv gera tit ta, sum ikki er loyviligt at gera sabbat?"
3 Jesus svarai teimum: "Hava tit t ikki lisi, hvat Dvid gjrdi, ti hann var svangur, hann og teir, i vi honum vru -
4 hvussu hann fr inn hs Guds og tk snisbreyini og t, og gav eisini teimum, i vi honum vru? Og tey hevur eingin loyvi at eta uttan prestarnir eina."
5 Og Hann segi vi teir: "Menniskjasonurin er Harri sabbatsins vi."
6 Ein annan sabbat kom Hann inn snagoguna og lrdi. Har var t maur, sum hgra hond var visin .
7 Hinir skriftlrdu og Fariseararnir hvdu eyguni eftir Honum, um Hann mundi fara at gra sabbat, fyri at teir kundu finna okkurt at klaga Hann fyri.
8 Men Hann vitsti, hvat teir hugsau, og so segi Hann vi mannin, sum hevi hina visnu hondina: "Reis teg og kom fram higar!" Hann reisti seg t og kom.
9 So segi Jesus vi teir: "Eg spyrji tykkum: Hvat er loyviligt sabbat: At gera gott ella at gera ilt, at bjarga lvi ella at forkoma t?"
10 Hann hugdi runt teir allar, og so segi Hann vi hann: "Rtt t hondina!" Hann so gjrdi; t var hond hansara frsk aftur sum hin.
11 Men teir vru heilt ovursintir og tosau hvr vi annan um, hvat teir skuldu gera vi Jesus.
12 Um ta tina fr Hann einafer nian fjalli at bija; og Hann var har alla nttina bn til Gud.
13 Ti so dagurin kom, kallai Hann til Sn lrisveinar Snar og tvaldi tlv av teimum, sum Hann eisini kallai postlar:
14 Smun, sum Hann eisini nevndi Ptur, og Andrias, brur hansara, Jkup og Jhannes, Filip og Bartolomeus,
15 Matteus og Tummas, Jkup, son Alfeus, og Smun, sum kallaist Zelotes,
16 Judas, son Jkup, og Judas Iskariot, hann, sum var svkjari.
17 So fr Hann oman vi teimum og stegai einum sltta; og har var strur flokkur av lrisveinum Hansara og str mongd av flki r llum Judea, r Jersalem og r landinum fram vi sjgvin vi Trus og Sidon,
18 sum vru komin at hoyra Hann og vera grdd fyri sjkur snar. Tey, sum vru plga av reinum andum, vru grdd;
19 og alt flki royndi at fa nomi vi Hann; t kraft gekk t fr Honum og grddi ll.
20 Hann lyfti t upp eygu Sni, hugdi lrisveinar Snar og segi: "Sl eru tit ftku; t rki Guds er tykkara.
21 Sl eru tit, sum n hungra; t tit skulu vera metta. Sl eru tit, sum n grta; t tit skulu la.
22 Sl eru tit, ti menniskjuni hata tykkum, ti tey ikki vilja vita av tykkum, og ti tey ha tykkum og kasta navn tykkara fr sr sum naka ilt, fyri Menniskjasonarins skuld.
23 Gleist tann dag og leypi av fri! T ln tykkara er str Himli. sama htt gjrdu fedrar teirra vi profetarnar.
24 Men vei tykkum, tit rku! T tit hava longu fingi troyst tykkara.
25 Vei tykkum, tit, sum n eru mett! T tit skulu hungra. Vei tykkum, tit, sum n la! T tit skulu syrgja og grta.
26 Vei tykkum, ti ll menniskju tosa vl um tykkum! sama htt gjrdu fedrar teirra vi lygiprofetarnar.
27 Men Eg sigi vi tykkum, sum hoyra: Elski fggindar tykkara, geri teimum gott, sum hata tykkum,
28 signi tey, sum banna tykkum, og bii fyri teimum, i spilla tykkum t!
29 Ti ein slr teg undir annan vangan, so rtt honum hin vi, og ti ein tekur kappan fr tr, so st honum heldur ikki kyrtilin!
30 Gev einum og hvrjum, sum biur teg, og um ein tekur ta, i ttt er, so krev ta ikki aftur!
31 Sum tit vilja, at menniskju skulu gera mti tykkum, so skulu eisini tit gera mti teimum.
32 Um tit elska tey, sum tykkum elska, hvat er ta at takka tykkum fyri! Eisini syndarar elska tey, sum elska teir.
33 Um tit gera teimum gott, sum gera tykkum gott, hvat er ta at takka tykkum fyri! Eisini syndarar gera ta sama.
34 Og um tit lna teimum, sum tit vna at fa aftur fr, hvat er ta at takka tykkum fyri! Eisini syndarar lna syndarum upp at fa lka miki aftur.
35 Nei, elski fggindar tykkara, geri gott, og lni uttan at vnta naka aftur! So skal ln tykkara vera str, og tit skulu vera brn hins Hgsta; t Hann er gur mti hinum takksomu og ndu.
36 Veri miskunnsom, eins og Fair tykkara er miskunnsamur!
37 Og dmi ikki, so skulu tit ikki vera dmd, fordmi ikki, so skulu tit ikki vera fordmd! Fyrigevi, so skal tykkum vera fyrigivi!
38 Gevi, so skal tykkum vera givi - gott, stappa, rist, roka ml skal vera givi tykkum fangi! T vi mlinum, i tit mla vi, skal tykkum vera mlt aftur."
39 Hann segi teimum eisini lknilsi: "Man blindur kunna leia blindan! Koma teir ikki bir at falla grvina!
40 Lrisveinurin er ikki yvir meistara snum; men ein og hvr, i er fulllrdur, verur sum meistari hansara.
41 Hv srt t flsina eyga brur tns, men verur ikki varur vi bjlkan, sum er tnum egna eyga?
42 Ella hvussu frt t sagt vi brur tn: "Brir, lat meg taka t flsina, sum er eyga tnum!" - t, sum srt ikki bjlkan tnum egna eyga! Hyklari tn! Tak fyrst bjlkan t r tnum egna eyga, og t skalt t sggja vl at taka t flsina, sum er eyga brur tns!
43 T einki gott tr er, sum ber ringan vkst, og einki ringt tr er, sum ber gan vkst.
44 Hvrt tr kennist av vksti snum. Tey sanka j ikki fikur av tornum, ei heldur henta tey vnber av tornarunni.
45 Gott menniskja ber fram gott av hinum ga, i hjarta tess hevur til, og ringt menniskja ber fram nt av hinum nda, i ta hevur til; t muur tess talar ta, sum hjarta er ov fult av.
46 Men hv kalla tit Meg: "Harri, Harri!" - og gera ikki ta, sum Eg sigi?
47 Hvr tann, i kemur til Mn og hoyrir or Mni og ger eftir teimum - hvrjum hann er lkur, skal Eg vsa tykkum.
48 Hann er lkur manni, i skuldi byggja hs, og sum t grv djpt niur og legi grundina hellu. Ti t vatnfl kom, skolai streymurin ta hs, og hann var ikki mentur at vika t, av t at ta var vl bygt.
49 Men tann, i hoyrir og ger ikki eftir t, er lkur manni, i bygdi hs stt oman jrini vi ongum grundarlagi undir. Streymurin skolai ta, og ta fall vi ta sama, og fall tess hss var strt."