Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Evangelii eftir Lukas
Kapittul 22
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24
1 Hgtin hini srgau breyini, sum rpast pskir, var n nr.
2 Og hvusprestarnir og hinir skriftlrdu royndu, hvussu teir kundu taka Hann av dgum; t teir rddust flki.
3 Men Satan fr Judas, sum kallaist Iskariot og var ein av hinum tlv.
4 Hann fr og tosai vi hvusprestarnar og hvusmenninar um, hvussu hann skuldi geva Hann vald teirra.
5 T vru teir glair og lovau at geva honum pening.
6 Hann gav teimum so or stt og hevi n huga, nr best bar til at geva Hann vald teirra, uttan at ta voldi nakran fri millum flki.
7 So kom dagurin hinum srgau breyunum, ti pskalambi skuldi vera dripi.
8 T sendi Hann Ptur og Jhannes avsta og segi: "Fari og geri okkum pskalambi til, so vit kunnu eta ta!"
9 Teir spurdu Hann: "Hvar vilt T, at vit skulu gera ta til?"
10 Hann svarai teimum: "Ti tit koma inn stain, skal maur, i ber vatnkrukku, mta tykkum; fylgi honum til hsi, sum hann fer inn ,
11 og sigi vi hsbndan hsinum: "Meistarin sigur: "Hvar er herbergi, sum Eg kann eta pskalambi vi lrisveinum Mnum?""
12 So skal hann vsa tykkum stran sal, til reiar at halda mlt ; har skulu tit gera ta til."
13 Teir fru t avsta og funnu ta so, sum Hann hevi sagt teimum; og teir gjrdu pskalambi til.
14 Ti so tmin kom, settist Hann til bors, og postlarnir vi Honum.
15 Hann segi vi teir: "Mr hevur hjartaliga longst eftir at eta hetta pskalamb vi tykkum, renn Eg li.
16 T Eg sigi tykkum: Eg skal aldri aftur eta ta, fyrrenn ta er vori fullkomi rki Guds."
17 Hann tk n kalik, takkai og segi: "Taki hetta og bti ta millum tykkara!
18 T Eg sigi tykkum: Fr hesi stund skal Eg ikki drekka av vksti vntrsins, fyrrenn rki Guds kemur."
19 So tk Hann brey, takkai og breyt ta, gav teimum og segi: "Hetta er likam Mtt, sum verur givi fyri tykkum; geri hetta til minni um Meg!"
20 Somuleiis tk Hann eisini kalikin aftan kvldmltina og segi: "Hesin kalikur er hin nggi sttmlin bli Mnum, sum verur thelt fyri tykkum.
21 Men hond hansara, sum svkur Meg, er vi Mr borinum.
22 T vst fer Menniskjasonurin burtur, soleiis sum avgjrt er; men vei t menniskja, sum Hann verur svikin vi!"
23 T fru teir at tala hvr vi annan um, hvr teirra ta t mundi vera, sum skuldi gera hetta.
24 Eisini var trta millum teirra um, hvr teirra i skuldi vera roknaur strstur.
25 T segi Hann vi teir: "Kongar tjanna valda yvir teimum, og teir, i lata tr kenna vald stt, kallast vlgeramenn.
26 Men ikki so hj tykkum; nei, hin strsti av tykkum - hann veri sum hin yngsti, og hin hgsti sum tann, i tnir!
27 T hvr er strri, tann, i situr til bors, ella tann, i tnir! Er ta ikki tann, i situr til bors! Men Eg eri millum tykkara sum tann, i tnir.
28 Men tit eru teir, i hava hildi t vi Mr freistingum Mnum;
29 og Eg tilsigi tykkum rki, eins og Fair Mn hevur tilsagt Mr ta,
30 so tit skulu eta og drekka vi bor Mtt rki Mnum og sita hstum og dma hinar tlv ttir sraels.
31 Smun, Smun! Satan vildi hava tykkum vald stt at slda tykkum sum hveiti.
32 Men Eg ba fyri tr, at trgv tn skal ikki svkja; og ti t einafer vendir vi, styrk t brur tnar!"
33 T segi hann vi Hann: "Harri, eg eri til reiar at fara vi Tr, bi fangahs og deyan!"
34 Men Hann svarai: "Ptur, Eg sigi tr: Hanin skal ikki gala dag, fyrrenn t trggjar ferir hevur nokta, at t kennir Meg."
35 So segi Hann vi teir: "Ti Eg sendi tykkum t uttan pung, tasku og skgvar, fattaist tykkum t naka?" Teir svarau: "Nei, einki!"
36 Hann segi vi teir: "Men n - tann, i hevur pung, taki hann vi, somuleiis tasku, og tann, i einki svr hevur, selji kappa sn og keypi sr eitt!
37 T Eg sigi tykkum, at ta, i skriva er, m ganga t vi Mr, hetta: "Hann var roknaur millum lgloysingar." T ta, i sagt er um Meg, er at enda."
38 T sgdu teir: "Harri, hygg, her eru tvey svr!" Hann svarai teimum: "Ta er ng miki."
39 Hann fr n t og fr, sum Hann var vanur, til Oljufjalli; og lrisveinarnir fru eisini vi Honum.
40 Ti Hann var komin til stai, segi Hann vi teir: "Bii um ikki at koma freisting!"
41 So fr Hann burtur fr teimum, okkurt um steinkast, fall kn, ba og segi:
42 "Fair, hevi T vilja tiki henda kalik fr Mr! T, veri ikki vilji Mn, men Tn!"
43 T vsti eingil av Himli seg fyri Honum og styrkti Hann.
44 Og Hann kom deyaangist og ba enn trligari; sveitti Hansara var sum blsdropar, i fullu niur jrina.
45 Ti Hann so reistist fr bnini og kom til lrisveinarnar, fann Hann teir sovandi av sorg.
46 T segi Hann vi teir: "Hv sova tit! Reisist og bii, fyri at tit skulu ikki koma freisting!"
47 Mean Hann enn talai, kom flokkur av flki, og hann, i t Judas, ein av hinum tlv, gekk undan teimum; hann nrkaist Jesusi at kyssa Hann.
48 Men Jesus segi vi hann: "Judas, svkur t Menniskjasonin vi kossi!"
49 Ti n teir, i rundan um Hann vru, su, hvussu fr at ganga, sgdu teir: "Harri, skulu vit sla til vi svri?"
50 Og ein teirra hgdi til tnara hvusprestsins og hevi hgra oyra av honum.
51 Men Jesus tk til ora og segi: "Lati teir gera hetta vi!" So nam Hann vi oyra hansara og grddi hann.
52 Sani segi Jesus vi hvusprestarnar, hvusmenninar fyri tempulvaktini og hinar elstu, sum komnir vru mti Honum: "Tit eru farnir t sum mti rnsmanni, vi svrum og gssum!
53 Ti Eg hvnn dag var hj tykkum templinum, rttu tit ikki t hendur tykkara mti Mr. Men hetta er tmi tykkara og vald myrkursins."
54 So tku teir Hann, fru avsta vi Honum og leiddu Hann inn hs hvusprestsins; og Ptur fylgdi eftir langt aftan.
55 Teir kyndu n eld mitt garinum og stu saman har, og Ptur sat mitt millum teirra.
56 Men ein arbeiskona s hann sita har ljsinum fr eldinum; hon stardi upp hann og segi: "Eisini hesin var vi Honum!"
57 Men hann avnoktai Hann og segi: "Eg kenni Hann ikki, kvinna!"
58 Eitt sindur seinni s eitt anna, ein av monnunum, hann og segi: "Eisini t ert ein av teimum!" Men Ptur svarai: "Maur, eg eri ta ikki!"
59 Okkurt um tma eftir hetta gjrdi ein annar ta av og segi: "So sanniliga var eisini hesin vi Honum! Hann er j eisini Galileari."
60 T svarai Ptur: "Maur, eg skilji ikki, hvat t sigur!" t sama, mean hann enn talai, gl hanin.
61 Og Harrin vendi Sr og hugdi upp Ptur, og Pturi kom or Harrans hug, hvussu Hann hevi sagt vi hann: "renn hanin gelur dag, skalt t trggjar ferir avnokta Meg."
62 Og hann fr t og grt beiskliga.
63 Menninir, i hildu Jesusi, spottau og slgu Hann.
64 Teir kastau kli yvir Hann og spurdu Hann: "Profetera - hvr var ta, i sl Teg?"
65 Og mong onnur hor talau teir mti Honum.
66 Ti n var vori dagur aftur, savnaust hinir elstu flksins og hvusprestarnir og hinir skriftlrdu; teir leiddu Hann fram fyri r stt
67 og sgdu: "Ert T Kristus, so sig okkum ta!" Men Hann svarai teimum: "Um Eg sigi tykkum ta, trgva tit t ikki,
68 og um Eg spyrji, svara tit ikki!
69 Men hereftir skal Menniskjasonurin sita vi hgru hond kraftar Guds."
70 T sgdu teir allir: "Ert T t Sonur Guds?" Hann svarai teimum: "Tit siga ta; Eg eri ta."
71 T sgdu teir: "Hvat ntist okkum longur vitnisbur! N hava vit j sjlvir hoyrt ta av Hansara egna munni!"