Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Nggja Testamenti
Evangelii eftir Lukas
Kapittul 12
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24
1 Ti n flki hevi savna seg tsundtali, so hvrt trakai oman rum, tk Hann til ora og segi vi lrisveinar Snar: "Vari tykkum fram um alt fyri srdeiggi Farisearanna, sum er hykl!
2 Einki er dult, sum ikki skal koma upp, og einki er loynt, sum ikki skal vera kunnigt.
3 Alt, sum tit hava sagt myrkrinum, skal t hoyrast ljsinum, og ta, sum tit hava ltt oyra kmurunum, skal vera prdika tkunum.
4 Men Eg sigi vi tykkum, vinir Mnir: ttist ikki fyri teimum, i drepa likami, men so ikki fa gjrt meir!
5 Nei, Eg skal vsa tykkum, hvnn tit skulu ttast: ttist Hann, sum hevur vald til, eftir at hava dripi, at kasta Helviti! Ja, Eg sigi tykkum: ttist Hann!
6 Vera ikki fimm spurvar seldir fyri tveir smpeningar! Og ikki ein teirra er gloymdur hj Gudi.
7 Ja, um ta so eru hrini hvdi tykkara, eru tey ll tald. ttist ikki! Tit eru meiri verdir enn ngvir spurvar.
8 Men Eg sigi tykkum: Hvnn tann, i kennist vi Meg fyri menniskjum, skal eisini Menniskjasonurin kennast vi fyri einglum Guds.
9 Men tann, i avnoktar Meg fyri menniskjum, skal vera avnoktaur fyri einglum Guds.
10 Og hvr tann, i talar or mti Menniskjasyninum, honum skal ta vera fyrigivi; men tann, i talar spottandi mti Heilaga Andanum, honum skal ta ikki vera fyrigivi.
11 Men ti tey leia tykkum fram fyri snagogur og fyri yvirvldina og teir, i valdi hava, stri t ikki fyri, hvussu ella vi hvrjum tit skulu verja tykkum, ella hvat tit skulu siga!
12 T Heilagi Andin skal somu stund lra tykkum ta, sum tit skulu siga."
13 Ein av flkinum segi vi Hann: "Meistari, sig vi brur, at hann skal skifta arvin vi meg!"
14 Men Hann svarai honum: "Maur! Hvr hevur sett Meg til dmara yvir tykkum ella at skifta tykkara millum!"
15 So segi Hann vi tey: "Sggi til og vari tykkum fyri allari havisjku! T lvi hj ongum stendur t, sum hann eigur, um hann so hevur almiki gs."
16 Og Hann setti teimum fram lknilsi: "Rkur maur var, sum hevi fingi ngva gri av jr sni.
17 Hann hugsai n vi sr sjlvum og segi: "Hvat skal eg gera? Eg havi j ikki rm at goyma gri mna ."
18 So segi hann: "Hetta skal eg gera: Eg skal rva niur lur mnar og byggja tr strri, og so skal eg savna alla gri mna og alt gs mtt inn tr.
19 T skal eg siga vi sl mna: Sl! T hevur ngv gott liggjandi niur fyri til mong r; unn tr n fri, et, drekk og ver gla!"
20 Men Gud segi vi hann: "Dri tn! Hesa ntt verur t kravdur eftir sl tni; hvr skal t eiga ta, i t hevur savna!"
21 Soleiis gongst honum, i savnar sr skattir og er ikki rkur Gudi."
22 Og Hann segi vi lrisveinar Snar: "T sigi Eg tykkum: Stri ikki fyri lvinum, hvat tit skulu eta, ei heldur fyri likaminum, hvat tit skulu fara !
23 Lvi er meir enn maturin, og likami er meir enn klini.
24 Akti eftir ravnunum! Teir hvrki sa ella heysta, teir hava ongan hjall og onga lu, og Gud fir teir; hvussu mangan meiri eru ikki tit verdir enn fuglarnir!
25 Og hvr tykkara kann vi at stra leggja alin aftrat aldri snum!
26 Eru tit n ikki frir fyri at gera so frgt sum hitt minsta, hv stra tit t fyri hinum!
27 Akti eftir liljunum, hvussu tr vaksa! Tr arbeia ikki, tr spinna ikki, og Eg sigi tykkum: Ikki sjlvur Slomon allari drd sni var klddur sum ein teirra.
28 Klir Gud n so grasi markini, sum stendur dag og morgin verur kasta ovnin, hvussu miki meiri t ikki tykkum, tit trarveiku!
29 Spyrji t ikki um, hvat tit skulu eta, og hvat tit skulu drekka, og lati ikki huga tykkara reika higar og hagar!
30 llum slkum skja j heidningarnir heiminum eftir; men Fair tykkara veit, at tykkum trvar hetta.
31 Nei, ski rki Hansara! So skal hetta vera givi tykkum umframt!
32 ttast ikki, ltla fylgi! T Fair tykkara lkai at geva tykkum rki.
33 Selji ta, sum tit eiga, og gevi olmussu! Geri tykkum pungar, i ikki sltast, skatt Himli, sum ikki verur uppi, har eingin tjvur sleppur at, og eingin mlur etur!
34 T har sum skattur tykkara er, verur hjarta tykkara vi.
35 Lendar tykkara veri gyrdar, og ljs tykkara brennandi!
36 Og veri tit sum flk, i ba eftir harra snum, nr hann man fara r brdleypinum, so tey, vi ta sama sum hann kemur og bankar upp, kunnu lata honum upp!
37 Slir eru teir tnarar, i Harrin finnur vaknar, ti Hann kemur! Sanniliga, sigi Eg tykkum: Hann skal binda belti um seg og seta teir til bors og ganga har og tna teimum.
38 Og kemur Hann arari nttarvku, ella kemur Hann triju nttarvku, og finnur ta so - slir eru teir!
39 Men ta skilja tit, at vitsti hsbndin, hvnn tma tjvurin fr at koma, so vakti hann og lt ongan sleppa at brta inn hs stt.
40 Veri eisini tit til reiar! T Menniskjasonurin kemur, tann tma tit ikki hugsa."
41 T segi Ptur vi Hann: "Harri, er ta okkum, T talar um hasum lknilsinum, ella er ta ll?"
42 Harrin svarai: "Hvr er n hin trgvi og skilagi hshaldarin, i Harrin fer at seta yvir hsflk Stt, at geva teimum hin setta kostin rttari t?
43 Slur er tann tnari, i Harri hansara, ti Hann kemur, finnur at bera seg so at.
44 Sanniliga, sigi Eg tykkum: Hann skal seta hann yvir alt, i Hann eigur.
45 Men sigur hesin tnari so hjarta snum: "Harri mn drlar at koma!" - og fer so at sla dreingirnar og arbeiskonurnar og eta og drekka og stoyta seg fullan,
46 so skal Harrin hj hesum tnara koma, ein dag hann ikki vntar, og ein tma hann ikki veit, og hgga hann sundur og lata hann fa lut saman vi hinum trgvu.
47 Men tann tnari, i hevur vita vilja Harra sns, og hevur ikki gjrt stand ella sett verk ta, sum Hann vildi, hann skal fa ngv slg.
48 Men tann, i ikki hevur vita hann, og hevur gjrt ta, i er slg vert, skal fa frri. Hvr tann, i ngv er givi, av honum skal ngv vera kravt, og tann, sum ngv er liti upp hendur, verur kravdur eftir tess meiri.
49 Eld eri Eg komin at kasta jrina, og hvr gjarna vildi Eg ikki, at hann longu var farin at loga!
50 Men dp havi Eg at vera doyptur vi, og hvussu fullur av angist eri Eg ikki, inntil hann er fullfrdur!
51 Halda tit, at Eg eri komin at geva fri jrini? Nei, sigi Eg tykkum - str.
52 T hereftir skulu fimm liggja stri sama hsi, tr vi tvey, og tvey vi tr.
53 Tey skulu liggja stri, fair vi son, og sonur vi fair, mir vi dttur, og dttir vi mur, vermir vi sonarkonu, og sonarkona vi vermur."
54 Hann segi eisini vi flki: "Ti tit sggja skggj koma upp vestri, siga tit vi ta sama: "N kemur regn!" - Og so verur.
55 Og ti tit sggja, at sunnanvindur er, siga tit: "N verur hiti!" - Og ta verur.
56 Hyklarar tykkara! Tit duga at skyna, hvussu jr og himmal sggja t, men hv duga tit t ikki at skyna tini, i n er?
57 Hv dma tit ikki eisini fr tykkum sjlvum, hvat rtt er?
58 T mean t fert til yvirvldina vi mtparti tnum, ger tr t mak at vera samdur vi hann vegnum, fyri at hann skal ikki fara fyri dmaran vi tr, og dmarin lata teg fangavaktaranum hendur, og fangavaktarin koyra teg fangahs!
59 Eg sigi tr: T skalt als ikki sleppa t haani, fyrrenn t hevur goldi ssta oyra."