Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Sorgarsongirnir
Kapittul 1
12345
1 Sum hon situr eina, staurin, i ur var so fjlbygdur! Hon er vorin sum einkja; hin stra millum tjirnar, furstafrin londunum, er vorin trlkvinna.
2 Hon grtur so sran um nturnar, og trini renna henni kinn; troystara hevur hon ongan millum allar stvinir snar; allir vinir hennara eru vornir henni trleysir, teir eru vornir fggindar hennara.
3 tlegd er Juda fari, eftir trongd og stra mi; ta br millum heidningarnar, hevur onga hvlu funni; allir atsknarmenn tess hava fingi ta aftur trongum stum.
4 Vegirnir til Zion syrgja, vi ta at eingin kemur til htirnar; ll portrini har eru oyin, prestarnir har suffa, moyggjarnar eru sorgarbundnar har, og sjlvt hevur ta beiska sorg.
5 Ta hevur fingi vinir snar til harrar, fggindar tess sita trygd; t HARRIN hevur lagt sorg ta, aftur fyri at ta hevur synda so ngv; hini smu brn tess hevur fggindin herleitt.
6 Burtur svann fr dttur Zion ll drd hennara; hvdingar hennara vru lkir hjrtum, i einki gras finna; teir gingu har mttleysir fyri eygum atsknarmanna.
7 hesi neyart sni, n hon er tlegd, minnist Jersalem alla drdina, hon hevi fornum dgum; ti flk hennara fall fyri hond fggindans, og hon ongan hjlparmann hevi, su fggindarnir hana, og teir hvdu frgd av t, sum hon hevi mist.
8 Strliga hevur Jersalem synda; t er hon vorin andstygd; allir teir, i heirau hana, vanvira hana, t teir su skomm hennara; sjlv suffai hon og vendi sr burtur.
9 Kldnafaldur hennara er dlkaur av reinsku hennara; hon hugsai ikki um, hvat endin fr at vera av henni; t var fall hennara so ruligt, eingin troystai hana. - HARRI, hygg ney mn! Fggindin ger seg stran.
10 Fggindin rtti t hondina eftir llum drabrum, i hon tti, ja, inn halgidm sn s hon heidningarnar koma, teir, i T hevi forboi at koma samkomu Tna.
11 Alt flk hennara suffar og leitar eftir breyi; ta av drabrum, i tey eiga, lata tey fyri mat at uppihalda lvinum vi. - Hygg, HARRI, hygg, hvussu vanvird eg eri vorin!
12 Gongur hetta tykkum ikki at hjarta, ll tit, i ganga framvi eftir vegnum? Hyggi, og viti, um slk plga finst sum plgan, i mr er vold, hon, i HARRIN hevur volt mr sorg vi, tann dag vreii Hansara brendi!
13 Av hddini sendi Hann eld bein mni og forkom teimum; Hann legi net fyri ftur mnar, Hann rak meg aftur, legi meg oyi, gjrdi meg sjka bi dag og ntt.
14 Hond Hansara hevur kntt saman syndir mnar til ok; samanbundnar eru tr lagdar hls mn, Hann hevur tiki mttin fr mr; Harrin hevur givi meg hendur teirra, sum eg ikki eri ment at standa mti.
15 Harrin vrakai allar kapparnar, i hj mr funnust, Hann stevndi saman mti mr flkaskara til at sora ungu menn mnar; Harrin tr persuna til dm yvir moyggina, dttur Juda.
16 Um hetta grti eg; eyga mtt, eyga mtt rennur burtur vatni, t langt fr mr er troystarin, i lvga kundi sl mna; brn mni eru oydd - t fggindin gjrdist ov sterkur.
17 Zion rttir t hendur snar, ta hevur ongan troystara; HARRIN hevur stevnt saman mti Jkupi fggindum hansara rundan um hann; Jersalem er vorin andstygd millum teirra.
18 HARRIN er rttvsur - t eg st boum Hansara mti. Hoyri, ll flk - hyggi kvl mn! Moyggjar mnar og ungu menn mnir fru burtur herleidd.
19 Eg rpti eftir stvinum mnum, men teir sviku meg. Prestar mnir og hinir elstu mnir gvu upp andan bnum, ti teir leitau eftir mati at uppihalda lvinum vi.
20 Hygg, HARRI, hvussu eg eri ney! Ta kkar innan mr, hjarta vendir sr brsti mnum - t eg var lin; uttanfyri hevur svri gjrt meg barnleysa, innanfyri er ta sum deyin.
21 Teir hoyrdu, at eg suffai, men har var eingin, i troystai meg; allir fggindar mnir frttu um vanlukku mna, og teir vru glair um, at T hevur gjrt hetta. - Men T letur koma ein dag, i T hevur boa fr, og t skulu teir vera sum eg!
22 Lat allan ndskap teirra koma fyri sjn Tna, og ger vi teir, sum T hevur gjrt vi meg til straff fyri allar syndir mnar! T suff mni eru mong, og hjarta mtt er sjkt.