Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Esaias
Kapittul 5
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57
58 59 60 61 62 63 64 65 66
blanda,vn
1 Eg skal syngja song um vin mn, krleikssong um vngar Hansara. - Vinur mn hevi vngar fruktbrum heyggi.
2 Hann grv hann um, hentai grti r honum og plantai g vntr hann; Hann bygdi torn honum og hgdi eisini persu. So vntai Hann Sr heyst av gum vnberum, men fekk einki uttan villber.
3 Og n, bgvar Jersalems og Judamenn, dmi millum Meg og vngar Mn!
4 Hvat meiri var at gera vi vngarin! Hvat lt Eg vera gjrt! Hv bar hann villber, ti Eg vntai Mr g vnber?
5 - So skal Eg n lata tykkum vita, hvat Eg tli at gera vi vngar Mn: Eg skal taka burtur stiki, so hann verur avetin, brta niur mrin, so hann verur trakaur niur.
6 Eg leggi hann oyi; hann skal ikki vera skorin og ikki umgrivin, men ganga undir tornum og tistlum, og skggjunum skal Eg geva bo um ikki at senda honum regn.
7 T vngarur HARRANS Guds herskaranna er hs sraels, og Judamenn eru Honum krastir av llum, i Hann hevur planta. Hann vntai rtt - men har verur thelt bl! Hann vntai rttfer - men har eru neyarrp!
8 Vei teimum, i leggja hs aftrat hsi og jr aftrat jr, inntil einki plss er eftir, so tit vera bgvandi einsamallir landinum!
9 oyrum mnum ljar fr HARRANUM Gudi herskaranna: So sanniliga skulu mong hs vera oyin, str og g hs standa tm!
10 T vngarur, sum er tggju daga plgiland, skal geva av sr bat, og ti homer verur saur, skal efa vera heysta.
11 Vei teimum, i fara tliga upp - at leita eftir sterkum drykki - og sum sita t nttina - eldreyir av vni!
12 Vi sitarum og hrpum halda teir gildi, vi trummum og floytum og vni - men verki HARRANS geva teir ikki gtur, og ta, i hendur Hansara gera, sggja teir ikki!
13 T skal flk Mtt vera flutt burtur, renn ta veit av; strmenn tess skulu la hungur, og hin geylandi hpur skal fa maktarloysi av tosta.
14 Ja, t verur deyarki enn tufrekari, ta gapar metaliga, og niur stoytast hinir stru bnum og hin geylandi, kti hpur, ll, i stuttleika sr har.
15 T skal menniskjan vera boygd, maurin eymktur, hini stoltu skulu sla eyguni niur!
16 Men HARRIN Gud herskaranna verur hgur vi dmi Snum; og hin heilagi Gud prgvar Seg heilagan vi rttfer.
17 Og lomb skulu liggja har og eta sum snum egna haga, og jr rkmannanna verur lgd oyi og etin upp av fremmandum.
18 Vei teimum, i draga syndastraffina higar vi lygibondum og syndabtina sum vi vagntogum!
19 - sum siga: "Lat Hann vera skjtan og skunda Sr vi verki Snum, so vit fa ta at sggja! Lat hin Heilaga sraels fullfra ta, i Hann hevur rlagt, so vit kunnu lra ta at kenna!"
20 Vei teimum, i kalla hitt nda gott og hitt ga nt, sum gera myrkur til ljs og ljs til myrkur, gera beiskt til stt og stt til beiskt!
21 Vei teimum, sum eru vsir snum egnu eygum og klkir snum egnu hugsanum!
22 Vei teimum, sum eru kappar at drekka vn og veldigir at blanda sterkan drykk,
23 teimum, sum fyri gvu geva honum rtt, i rtt hevur, og rna rttin fr hinum rttvsu!
24 Fyri hetta - eins og eldurin brennir upp hlm, og hoyggj skkur saman loganum, so skal rt teirra rotna, og blma teirra fka burtur sum dust; t teir hava vraka lg HARRANS Guds herskaranna og vanvirt or hins Heilaga sraels.
25 So tendrast t vreii HARRANS mti flki Hansara, og Hann rttir t hondina mti t og slr ta, so fjllini ntra, og lkini liggja sum skarni gtuni. Men oman alt hetta stillast vreii Hansara ikki, og hond Hansara er trtt vi sama lagi.
26 Hann reisir hermerki fyri heidningaflkini langt burtur og brkslar fggindan higar fr enda jararinnar - og hygg, hann kemur bi kvikur og lttur!
27 Eingin teirra er mur ella snvar, eingin blundar, og eingin svevur, belti um lendarnar fer ikki upp, og eingin skreim slitnar.
28 Plar fggindans eru hvestir, og allir bogar hansara eru spentir; hgvarnir hestum hansara eru sum tinnan, og vagnhjlini lkjast harveri.
29 Hann brlar sum leyvan, hann grenjar sum ungleyvurnar; brlandi grpur hann rn stt og ber ta burtur - og eingin er, sum bjargar.
30 Ta dunar inn yvir ta tann dag, sum havi dunar; og hyggur ein t yvir jrina, so er myrkur og ney, ljsi dimmist av tungum skggjum!