Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Slmarnir
Kapittul 78
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32
33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64
65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96
97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112
113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128
129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144
145 146 147 148 149 150
1 Songur. Eftir Asaf. Lurta eftir lru mni, flk mtt, boyggi oyru tykkara til or muns mns!
2 Eg lati upp munnin vi fyrndarorum, seti fram gtur fr gomlum tum.
3 Ta, i vit hava hoyrt og vita, ta, i fedrar okkara hava sagt okkum,
4 dylja vit ikki fyri brnum teirra, men siga hinum komandi ttarlii fr heiur og veldi HARRANS og fr undrunum, i Hann hevur gjrt.
5 Hann hevur Jkupi reist vitnisbur og givi lg srael, sum Hann segi vi fedrar okkara, at teir skuldu lata brn sni vita,
6 so at komandi ttarli kundi kenna ta, og brn, i fdd skuldu vera, kundu stga fram og siga brnum snum fr t
7 og seta vn sna Gud og ikki gloyma verk Guds, men halda bo Hansara,
8 og ikki brega til fedrarnar, sum vru lin tt, i setti seg mti Gudi, tt, i ikki gjrdi hjarta stt fast, men sum anda snum var Gudi trgv.
9 Brn Efraims, hinir vpnau bogamenn, hildu undan orrustudagin;
10 teir hildu ikki sttmla Guds og sttu at fylgja lg Hansara;
11 verk Hansara gloymdu teir, undrini, i Hann hevi lati teir s.
12 Fyri eygum fedra teirra hevi Hann gjrt undur Egyptalandi, Zoansmark.
13 Hann kleyv havi og leiddi tey yvirum, lt vatni standa sum vegg;
14 Hann leiddi tey vi sknum um dagin, vi eldskini alla nttina.
15 Hann kleyv klettar oyimrkini og gav teimum rkliga at drekka sum av strum streymum;
16 Hann lt lkir renna t r klettinum og vatn renna niur sum strar ir.
17 Men tey syndau mti Honum vi sama lagi og stu hinum Hgsta mti oyimrkini;
18 hjartanum freistau tey Gud og kravdu mat, eftir sum tey lysti;
19 tey talau mti Gudi og sgdu: "Er Gud mentur at borreia oyimrk!
20 Klettin sl Hann, so vatn rann t, og lkir streymau; man Hann eisini kunna geva brey, man Hann kunna fa flki Snum kjt!"
21 Hetta hoyrdi HARRIN, og Hann var vreiur, eldur tendraist mti Jkupi, ja, vreii reisti seg mti srael,
22 fyri ta at tey tru ikki Gudi og litu ikki frelsu Hansara.
23 Og Hann gav skggjunum erva bo og lt upp portur himmalsins,
24 lt manna regna niur yvir tey til fi, gav teimum himmalkorn;
25 menniskju fingu einglabrey at eta, Hann sendi teimum mat at metta seg vi.
26 Hann reisti eystanvindin himli, leiddi sunnanvindin fram vi mtti Snum;
27 kjt lt Hann regna niur yvir tey sum dust, veingjaar fuglar sum sjvarsand,
28 lt teir falla beint niur yvir tilhald Stt, rundan um bstair Snar.
29 Og tey tu seg ov mett; ta, i tey ynsktu sr, lt Hann tey fa.
30 Men renn tey tevsaust - mean maturin enn var munni teirra -
31 reistist vreii Guds mti teimum, og Hann drap sterku menn teirra, sl niur unglingar sraels.
32 - Og t syndau tey vi sama lagi og tru ikki undur Hansara.
33 T lt Hann dagar teirra svinna burt tmleika og r teirra rslu.
34 Ti Hann sl tey niur, sktu tey Hann, vendu vi og spurdu eftir Gudi,
35 mintust, at Gud var klettur teirra, og at Gud hin hgsti var tann, i loysti tey t.
36 Men tey hyklau fyri Honum vi munni snum, lugu fyri Honum vi tunguni;
37 hjrtu teirra hildu ikki fast vi Hann, og tey vru ikki sttmla Hansara trgv.
38 Men Hann, Hann er miskunnsamur, Hann fyrigevur misger og oyir ikki; fer eftir fer stillai Hann vreii Sna og slepti ikki alla bri Sna leysa;
39 Hann mintist, at tey vru hold, andablstur, i svinnur og kemur ikki aftur.
40 Hvussu mangan stu tey ikki Honum mti oyimrkini, voldu Honum sorg hinum oydnu stum!
41 Og uppaftur freistau tey Gud, ivaust um hin Heilaga sraels.
42 Tey mintust ikki hond Hansara, tann dag Hann frai tey fr fggindanum,
43 ti Hann gjrdi tekin Sni Egyptalandi, undur Sni Zoansmark,
44 ti Hann gjrdi ir teirra til bl, so tey fingu ikki drukki r rennandi vtnum snum,
45 ti Hann sendi mggjabitar mti teimum at eta tey, og froskar, sum oyddu tey,
46 ti Hann gav gnagaranum gri teirra, grashoppuni alt heyst teirra,
47 ti Hann sl vntr teirra niur vi heglingi, morberjatr teirra vi heglingssteinum,
48 ti Hann gav heglinginum f teirra og snarljsunum fylgi teirra.
49 - Hann slepti brennandi vreii Sna leysa mti teimum, sinnismun, bri og ney, skara av vanlukkueinglum.
50 Hann breyt vreii Sni veg, spardi ikki sl teirra fr deyanum, gav pestinum lv teirra.
51 Allar hinar frumbornu Egyptalandi sl Hann, frumgrurin av kraftini tjldum Kams.
52 Og Hann lt flk Stt fara avsta sum seyaflokk, leiddi tey sum fylgi oyimrkini,
53 leiddi tey trygg, ttaleys; men havi legi yvir fggindar teirra.
54 Hann leiddi tey til heilaga land Stt, til fjalli, i hgra hond Hansara hevi vunni;
55 Hann rak burtur flkaslg fyri teimum og lt land teirra falla teimum lut sum arv, lt ttir sraels bgva tjldum teirra.
56 Og t freistau tey Gud hin hgsta og stu Honum mti, tey lgdu ikki vitnisburir Hansara;
57 tey fullu fr og vru trleys - sum fedrar teirra - vendu vi sum bogi, i svkur;
58 tey vaktu vreii Hansara vi offurheyggjum snum, eggjau Hann vi avgudum snum.
59 Hetta hoyrdi Gud og ilskaist, Honum leiddist strliga vi srael;
60 Hann fr r bstai Snum Silo, tjaldinum, i Hann hevi reist Sr millum menniskjuni;
61 Hann lt styrki Sna vera leidda burtur sum fangar, gav pri Stt fggindahond,
62 gav svrinum flk Stt og var illur vi arv Sn;
63 eldur t hinar ungu menn teirra, og gentur teirra fingu ongan brdleypssong;
64 prestar teirra fullu fyri svri, og einkjur teirra hildu onga sorgarht.
65 T vaknai Harrin sum ein, i hevur sovi, sum kappi, i er ktur av vni,
66 og Hann rak fggindar Snar aftur, gjrdi teir til skammar allar vir.
67 Men Honum leiddist vi tjld Jsefs, tt Efraims tvaldi Hann ikki;
68 nei, Hann tvaldi tt Juda, Zionsfjall, sum Hann elskar.
69 Og Hann reisti halgidm Sn hgan sum himmalin, fastan sum jrina, i Hann hevur grundfest allar vir.
70 Hann tvaldi Dvid, tnara Sn, og tk hann r seyabyrgjunum;
71 fr lambnum tk Hann hann at rkta Jkup, flk Stt, srael, arvalut Sn.
72 Og hann rktai tey vi sonnum hjarta, leiddi tey vi knari hond.