Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Job
Kapittul 37
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42
1 "Ja, av hesum skelvur hjarta mtt og hoppar brsti mnum!
2 Hoyr, hoyr braki av rdd Hansara, duni, i t gongur av munni Hansara!
3 Hann sendir ta avsta, so langt sum himmalin rkkur, og ljs Stt lka at endum jararinnar.
4 Aftan dunar rddin, Hann tornar vi veldigu rdd Sni, Hann sparir ikki snarljs, ti Hann letur rdd Sna lja.
5 Gud tornar undurfult vi rdd Sni; Hann ger strverk, og vit fata tey ikki.
6 Hann sigur vi kavan: "Fall jrina!" - somuleiis vi regni, sterka grovregn Stt.
7 Hond hvrs menniskja innsiglar Hann, fyri at ll menniskju, i Hann hevur skapt, skulu kenna verk Hansara.
8 Hini villu drini skja sr lvd og halda seg inni blum snum.
9 r innasta kamari suursins kemur stormur, og vi hgttini kemur kuldi.
10 Av anda Guds kemur sur, og brei vtn vera bundin.
11 So fyllir Hann skggi vi vtu og spjair snarljsskggj Sni;
12 tey fara higar og hagar, eftir sum Hann leiir tey, fyri at tey skulu tinna alt, i Hann gevur teimum bo um, um alla jrina, so v sum hon er
13 - annahvrt Hann n sleingir tey t sum koyril, ella Hann sendir tey at signa.
14 Job, t mst lurta eftir hesum! Statt stillur og akta eftir undurverkum Guds!
15 Skilir t, hvussu Gud strir teimum og letur snarljsini skyggja fram r skggjum Snum!
16 Skilir t, hvussu skggini sveima um luftini, skilir t undurverk hins Alvsa,
17 t, sum klini orna , ti jrin liggur dsin sunnanloti!
18 Kanst t spenna t himmalin vi Honum, fastan sum hin stoypta spegilin!
19 Lr okkum, hvat vit skulu siga vi Hann! - Vit fa einki upp fyri myrkri!
20 - Skal ta sigast Honum, at eg vil tosa vi Hann! - Man nakar ynskja sn egna undirgang!
21 Og n - menniskjuni sggja ikki ljsi, tat ta sknur bjart himli, og vindur hevur fari fram og reinsa hann!
22 gullljma kemur Hann noraneftir, ja, rundan um Gud er gilig drd.
23 Hin Alvalda finna vit ikki, Hann, sum so strur er mtti; men rttinum og hini fullu rttvsi gongur Hann ikki ov nr.
24 T ttast menniskjuni Hann; Hann aktar ongum sjlvklkum manni eftir!"