Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Fyrsta Msebk
Kapittul 43
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
1 Ti tey n hvdu brkt upp korni, i teir hvdu veri Egyptalandi eftir, segi fair teirra vi teir: "Fari avsta aftur og keypi okkum eitt sindur av korni!"
2 Men Juda svarai honum: "Maurin segi so heilt avgjrt vi okkum: "Tit koma mr ikki fyri eygu aftur, uttan brir tykkara er vi!"
3 - so letur t beiggja koma vi okkum, so skulu vit fara hagar at keypa tr korn;
4 men letur t hann ikki koma vi, so fara vit ikki hagar, t maurin segi vi okkum: "Tit koma mr ikki fyri eygu, uttan brir tykkara er vi!""
5 T segi srael: "Hv gjrdu tit illa vi meg, at siga manninum, at tit ttu ein annan beiggja?"
6 Teir svarau: "Maurin spurdi okkum gjlla, bi um okkum og tt okkara, og segi: "Livir fair tykkara enn? Eiga tit nakran annan brur?" - Og vit svarau, eftir sum hann spurdi - kundu vit vita, at hann fr at siga: "Komi vi brur tykkara higar!""
7 Juda segi n vi srael, fair sn: "Lat drongin koma vi mr! So gera vit okkum til og fara avsta, so vit kunnu bjarga lvinum og ikki doyggja, bi vit og t og brn okkara.
8 Eg svari fyri hann; av hond mni kanst t krevja hann; havi eg hann ikki vi aftur til tn og leii hann fram fyri andlit ttt, so skal eg vera ein skuldari fyri tr allar dagar mnar!
9 - Hvdu vit ikki drla, so kundu vit n veri aftur tvr ferir!"
10 T segi srael, fair teirra, vi teir: "Kann n ikki anna vera, so geri t, sum eg sigi: Lati sekkir tykkara naka av t besta, i landi gevur, og havi ta vi til mannin sum gvu - eitt sindur av balsam, eitt sindur av hunangi, kryddurtir, ladanum, pistasiuntir og mandlur.
11 Og taki dupult av peningi vi tykkum, so at tit hava tann peningin vi aftur, sum l ovastur sekkjum tykkara - ta var kanska av misgum!
12 Havi so brur tykkara vi, og geri tykkum til og fari aftur til mannin!
13 Gud hin Alvaldi lati tykkum finna miskunn hj manninum, so hann letur hin brur tykkara og Benjamin sleppa heimaftur vi tykkum! Og eg - skal eg vera barnleysur, so lat meg vera barnleysan!"
14 Menninir tku n hesa gvu og dupult av peningi vi sr; eisini Benjamin tku teir vi, gjrdu seg til, fru til Egyptalands og stigu fram fyri Jsef.
15 Ti Jsef s Benjamin saman vi teimum, segi hann vi tann, i st fyri hsi hansara: "Lat hasar menn koma inn hj mr, lat slakta og eina mlt gera til, t teir skulu eta dgura vi mr!"
16 Maurin gjrdi, sum Jsef segi, og fr vi monnunum inn hs Jsefs.
17 Men menninir vru rddir, ti fari var vi teimum inn hj Jsefi, og teir sgdu: "Ta man vera fyri peningin, i hina ferina kom aftur sekkjum okkara, at fari verur vi okkum higar inn - n tlar hann at gera seg inn okkum og yvirfalla okkum og gera okkum til trlir og taka esil okkara!"
18 Teir fru t til mannin, i st fyri hsi Jsefs, og talau vi hann vi dyrnar hsinum
19 og sgdu: "Hoyr okkum, harri! Vit hava einafer ur veri her og keypt korn;
20 og ti vit komu til herbergi og loystu av sekkjum okkara, t l peningurin hj hvrjum okkara ovastur sekki hansara, peningur okkara eftir fullu vekt sni; men n hava vit havt hann vi okkum aftur,
21 og vit tku annan pening vi okkum at keypa korn fyri. Vit vita ikki, hvr i hevur lagt peningin sekkir okkara."
22 Men hann svarai: "Veri tit bert rddir, ttist ikki! Gud tykkara og Gud fairs tykkara hevur givi tykkum ein skatt sekkir tykkara - pening tykkara havi eg fingi!" - So leiddi hann Smeon t til teirra.
23 Maurin fr n vi teimum inn hsi hj Jsefi og fekk teimum vatn at vaska sr um fturnar og fur til eslini.
24 So lgdu teir gvuna til rttis, inntil Jsef var vntandi til hs um middagin, t teir hvdu hoyrt, at teir skuldu eta har.
25 Ti so Jsef kom inn, bru teir honum gvuna, i teir hvdu vi, og teir kastau seg til jarar fyri honum.
26 Hann heilsai teimum og spurdi: "Veit fair tykkara vl vi, hinum gamla, i tit tosau um? Livir hann enn?"
27 Teir svarau: "Ja, tnara tnum fair okkara veit vl vi, hann livir enn!" - Og teir boygdu seg og kastau seg niur fyri honum.
28 Ti hann n hugdi upp og fekk at sggja brur sn Benjamin, sum hevi somu mur sum hann, segi hann: "Hetta er so hin yngsti brir tykkara, i tit tosau vi meg um?" Og hann segi: "Gud signi teg, sonur mn!"
29 So skundai Jsef sr burtur; t hjarta hansara brann mti brurinum; hann leitai sr eitt sta, har hann fekk grti, og fr inn kamar stt og grt har.
30 So vaskai hann sr um andliti og fr t aftur; hann helt sr n og segi: "Komi vi matinum!"
31 N var maturin borin inn, til hansara fyri seg, til teirra fyri seg, og til Egyptarnar, i hj honum tu, fyri seg; t Egyptar kunnu ikki eta saman vi Hebrearum - ta er teimum andstygd.
32 Teir vru sessair beint yvir av honum, eftir aldri, hin elsti ovastur, og hin yngsti niastur; t undraust menninir og hugdu hvr upp annan.
33 Og hann lt bera teimum mat av snum egna bori; Benjamin fekk fimm ferir so miki sum hvr av hinum. So drukku teir, og drukku seg glaar saman vi honum.