Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Fyrsta Msebk
Kapittul 42
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
1 Ti Jkup n frtti, at korn var at fa Egyptalandi, segi hann vi synir snar: "Hv sita tit og hyggja hvr upp annan?"
2 Og hann segi: "Eg hoyri, at korn er at fa Egyptalandi; fari hagar og keypi okkum korn har, so vit kunnu liva og ikki doyggja!"
3 Teir tggju av brrum Jsef fru t avsta at keypa korn Egyptalandi.
4 Men Benjamin, brur Jsef, sendi Jkup ikki avsta vi brrum hansara, t hann var rddur fyri, at ein vanlukka kundi henda hann.
5 So komu t synir srael at keypa korn, saman vi hinum, i komu; t hungursney var Knaanslandi.
6 Og vi ta at ta var Jsef, i rddi landinum, og hann var tann, i seldi llum flkinum landinum korn, so komu brur Jsef og kastau seg til jarar andlit stt fyri honum.
7 Jsef kendi brur snar, ti hann s teir; men hann ltst fremmandur fyri teimum, var harligur orum vi teir og segi vi teir: "Hvaani koma tit?" Teir svarau: "r Knaanslandi at keypa fi."
8 - Jsef kendi brur snar, men teir kendu ikki hann.
9 Og Jsef mintist ta, i hann hevi droymt um teir. So segi hann vi teir: "Tit eru njsnarar! Tit eru komnir at hyggja, hvar landi liggur opi!"
10 Teir svarau: "Nei, harri! Tnarar tnir eru komnir at keypa korn!
11 Vit eru allir synir sama mann; vit eru rligir menn, tnarar tnir eru ikki njsnarar."
12 Men hann segi: "J, tit eru komnir at hyggja, hvar landi liggur opi!"
13 Teir svarau: "Vit, tnarar tnir, vru 12 brur, synir sama mann Knaanslandi; tann yngsti er n heima hj ppa, og ein er ikki til longur."
14 Men Jsef segi vi teir: "Ta er, sum eg havi sagt vi tykkum: Tit eru njsnarar!
15 Men n skulu tit vera royndir: So vist sum Farao livir, sleppa tit ikki hiani, uttan yngsti brir tykkara kemur higar!
16 Lati ein av tykkum fara heimaftur eftir brur tykkara, og so leingi skulu tit sita fastir, hinir! So fst at sggja, um tit siga satt; og um ikki, so eru tit, so vist sum Farao livir, njsnarar!"
17 So setti hann teir allar fastar trggjar dagar.
18 Men trija dagin segi Jsef vi teir: "Vilja tit bjarga lvinum, so geri n, sum eg sigi - eg ttist Gud!
19 Er ta n so, at tit eru rligir menn, so lati ein tykkara vera eftir sum fanga fangahsinum, sum tit stu , og fari tit so avsta, hinir, og havi korn vi tykkum til hjlpar mti hungursneyini heima hj tykkum.
20 Komi so til mn vi yngsta brur tykkara, so or tykkara verur sanna - so skulu tit sleppa fr at la deyan!" - Og soleiis gjrdu teir. -
21 Men teir sgdu hvr vi annan: "Sanniliga, n mugu vit bta fyri ta, i vit gjrdu vi beiggja! Vit su slarangist hansara, ti hann bnai okkum, og lurtau t ikki eftir honum - t kemur n henda ney okkum!"
22 T tk Ruben til ora og segi vi teir: "Segi eg ikki vi tykkum: "Syndi ikki mti dronginum!" Men tit lurtau ikki eftir mr - og n verur bl hansara kravt!"
23 - Men teir vitstu ikki, at Jsef skilti teir, t hann tosai vi teir gjgnum tolk.
24 Hann vendi sr n burtur og grt. So vendi hann sr aftur til teirra og tosai vi teir, og hann tk Smeon r flokkinum og lt hann seta fastan, so teir su.
25 Jsef segi n vi menn snar, at teir skuldu fylla sekkirnar hj teimum vi korni, leggja peningin hj hvrjum aftur sekkin hj honum og sani geva teimum mat vi ferina. - Og soleiis var gjrt.
26 Teir lgdu so korni eslini og fru avsta.
27 Men ti ein teirra loysti av sekkinum fyri at geva esli snum, har sum teir gistu um nttina, fekk hann at sggja pening sn, sum l ovastur sekkinum.
28 Hann segi t vi brur snar: "Peningur mn er komin aftur; hyggi, hann liggur her sekki mnum!" T vru teir mtfalnir og hugdu rslu hvr upp annan og sgdu: "Hvat er ta, i Gud hevur gjrt okkum?"
29 So komu teir heimaftur til Jkup, fair sn, Knaanslandi, og teir sgdu honum alt, i hent teir hevi, og sgdu:
30 "Maurin, i rur har landinum, var harligur orum mti okkum og fr vi okkum, sum vit hvdu veri komnir sum njsnarar til landi.
31 Men vit sgdu vi hann: "Vit eru rligir menn og ikki njsnarar!
32 Vit vru 12 brur, synir ein fair; ein er ikki til longur, og tann yngsti er n heima hj ppa Knaanslandi."
33 T segi maurin, i rur har landinum, vi okkum: "Av hesum skal eg sggja, um tit eru rligir menn: Lati ein av tykkum brrunum vera her hj mr, og taki so ta, i tykkum trvar mti hungursneyini heima hj tykkum, og fari avsta!
34 So skulu tit koma higar til mn vi yngsta brur tykkara, so eg kann sggja, at tit eru ikki njsnarar, men rligir menn! T skal eg lata tykkum fa brur tykkara aftur, og tit skulu hava frtt at ferast um landinum.""
35 Ti teir n ltu burtur r sekkjunum, fann hvr pengapung sn sekkinum, og ti teir og fair teirra su pengapungarnar, fall rsla teir.
36 Men Jkup, fair teirra, segi vi teir: "Tit gera meg barnleysan! Jsef er burtur, Smeon er burtur, og n tla tit at taka Benjamin fr mr! Altsamalt kemur ta yvir meg!"
37 T segi Ruben vi fair sn: "Komi eg ikki aftur til tn vi honum, so kanst t drepa bar synir mnar! Lt mr hann upp hendur - eg skal fa tr hann aftur!"
38 Men hann svarai: "Sonur mn fer ikki hagar vi tykkum! Brir hansara er deyur, og hann er einsamallur eftir; hendir n ein vanlukka hann ferini, i tit fara, so gera tit, at gru hr mni fara vi sorg niur deyarki!"
39 Men hungursneyin var svr landinum.