Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Fyrsta Msebk
Kapittul 34
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
1 Einafer i Dina, dttirin, i Jkup hevi vi Leu, fr t at sggja dturnar landinum,
2 s Sikem, sonur Hevitin Hamor, hvdingan landinum, hana, og hann tk hana og l hj henni og neytk hana.
3 Og hjarta hansara var fast bundi til Dinu, dttur Jkup; hann elskai gentuna og talai vinsamliga vi hana.
4 So segi Sikem vi Hamor, fair sn: "F mr hasa gentuna til konu!"
5 - Jkup fekk n at hoyra, at hann hevi vanrt Dinu, dttur hansara; men vi ta at synir hansara t vru ti markini vi fnum, tagdi Jkup, inntil teir komu aftur.
6 Hamor, fair Sikem, fr so til Jkup at tosa vi hann.
7 Men synir Jkup fingu at frtta hetta, og teir komu t heimaftur av markini; menninir vru gvuliga ringir og illir, t hann hevi gjrt skemdarverk srael vi at liggja hj dttur Jkup; slkt tti ikki at vera gjrt.
8 Hamor tosai vi teir og segi: "Hjarta Sikem, syni mnum, er fast bundi til dttur tykkara - lati hann fa hana til konu!
9 Og svgi tykkum vi okkum - gevi okkum dtur tykkara, og giftist tit vi dtrum okkara.
10 Veri bgvandi hj okkum - landi skal standa tykkum opi - bgvi her og ferist um og fi tykkum ogn her!"
11 Og Sikem segi vi fair hennara og brur hennara: "Lati meg finna ni fyri eygum tykkara! Hvat tit so krevja av mr, ta skal eg geva.
12 Leggi , so ngv sum tit vilja, brarkeyp og arar gvur - eg skal lata ta, i tit vilja hava, bert tit vilja geva mr gentuna til konu!"
13 T svarau synir Jkup Sikem og fair hansara, Hamor, vi svikafullum orum - vi ta at hann hevi vanrt Dinu, systur teirra.
14 Teir sgdu vi teir: "Ta kunnu vit ikki gera, at geva einum umskornum manni systur okkara - ta hevi veri okkum skomm.
15 Tey kor seta vit tykkum, fyri at vera tykkum til vildar, at tit vera sum vit og lata allar av mannkyni hj tykkum umskera.
16 So skulu vit geva tykkum dtur okkara, giftast vi dtrum tykkara og vera bgvandi hj tykkum, so at vit vera eitt flk.
17 Men lurta tit ikki eftir okkum og lata tykkum umskera, so taka vit systur okkara og fara lei okkara!"
18 Teimum dmdi vl ta, i teir sgdu, bi Hamor og Sikem, syni Hamor.
19 Hesin ungi maur drlai ikki vi at gera hetta; t hann var so gur vi dttur Jkup, og hann var tann, i mest hevi at siga hsi fairs sns.
20 So fru Hamor og sonur hansara Sikem t portri bi snum og sgdu soleiis vi menninar bnum:
21 "Hesir menn eru okkum friarliga sintir; lati teir t bseta seg her og ferast frtt um landinum - landi er j ng rmstt til teirra! Vit skulu giftast vi dtrum teirra og geva teimum dtur okkara.
22 Men tey kor seta teir okkum fyri at vera okkum til vildar og bgva hj okkum, so vit vera eitt flk, at alt mannkyn hj okkum letur seg umskera, soleiis sum teir eru umskornir.
23 Fylgi teirra, gs teirra og alt f teirra - verur ta ikki alt okkara, ti vit bert eru teimum til vildar, so teir vera bgvandi hj okkum!"
24 Teir aktau n Hamor og son hansara Sikem, allir teir, i ttu heima bi hansara; alt mannkyn, allir, i ttu heima bi hansara, ltu seg umskera.
25 Men trija dagin - ti teir hvdu srfepur - tku Smeon og Levi, bir synir Jkup, brur Dinu, hvr stt svr og herjau bin, uttan at nakar vardi ilt, og drpu alt mannkyn.
26 Eisini Hamor og Sikem, son hansara, drpu teir vi svri, tku Dinu r hsi Sikems og fru so avsta.
27 So lgdust synir Jkup teir falnu og rndu bin, aftur fyri at systir teirra var vanrd.
28 Teir tku smfi, neytini og eslini hj teimum, bi ta, sum bnum var, og ta, i ti markini var.
29 Og alt gs teirra, ll brn teirra og allar kvinnur teirra tku teir vi sr sum herfong, og rndu alt ta, sum hsunum var.
30 T segi Jkup vi Smeon og Levi: "Tit hava gjrt mr stra vanlukku! Tit hava gjrt, at eg eri komin ringt or hj flkinum, sum br landinum, Knaanitum og Perizitum, og menn mnir eru so fir; manna teir seg mti mr, so drepa teir meg, og bi eg og hs mtt ganga til grundar!"
31 Men teir svarau: "Skuldi hann sleppa at bera seg at vi systur okkara sum vi skkju!"