Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Fyrsta Msebk
Kapittul 31
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
1 Men hann hoyrdi synir Laban siga: "Jkup er farin vi llum, i ppi tti; av t, i ppi tti, er ta, hann hevur fingi sr alt hetta rkidmi!"
2 Jkup s eisini andliti Labans, at hann var ikki tann sami vi hann sum ur.
3 T segi HARRIN vi Jkup: "Far aftur til land fedra tna og til ttt egna flk - Eg skal vera vi tr!"
4 Jkup sendi t bo eftir Rakul og Leu og ba tr koma t markina, har sum hann var vi fylgi snum.
5 Hann segi vi tr: "Eg sggi andliti fairs tykkara, at hann er ikki tann sami vi meg sum ur, n i Gud fairs mns hevur veri vi mr.
6 Tit vita sjlvar, at eg av llum alvi havi tnt fair tykkara;
7 men fair tykkara hevur sviki meg og tggju ferir broytt ln mna - men Gud lt hann ikki sleppa at gera mr naka ilt.
8 Segi hann: "Ta flekkuta skal vera ln tn!" so lembdi alt fylgi flekkut, og segi hann: "Ta gjruta skal vera ln tn!" so lembdi alt fylgi gjrut.
9 Soleiis tk Gud fylgini fr fair tykkara og gav mr tey.
10 T um ta tina i smfi parai seg, s eg dreymum, at bukkarnir, i sprungu, vru gjrutir, flekkutir og skrvutir.
11 Og eingil Guds segi vi meg dreyminum: "Jkup!" Eg svarai: "Ja, her eri eg!"
12 T segi Hann: "Hygg upp, so skalt t sggja, hvussu allir bukkarnir, i springa, eru gjrutir, flekkutir og skrvutir - t Eg havi s alt ta, i Laban ger tr!
13 Eg eri hin Gud, sum opinberai Seg fyri tr Betel, har sum t salvai minnisstein og gjrdi Mr lyfti; ger teg n til og far r hesum landi heimaftur filand ttt!""
14 Rakul og Lea svarau honum: "Munnu vit longur hava nakran lut ella arv hsinum hj ppa!
15 Hevur hann ikki rokna okkum sum fremmandar! Hann hevur j selt okkum, og hann hevur eisini sjlvur brkt ta, i hann fekk fyri okkum!
16 Alt rkidmi, i Gud hevur tiki fr ppa, ta eiga vit og brn okkara - ger t n bert alt ta, i Gud hevur sagt vi teg!"
17 So gjrdi Jkup seg til, setti brn sni og konur snar kamelarnar,
18 tk vi sr alt f stt og allan eigindmin, i hann hevi savna sr, fi, i hann tti og hevi savna sr Paddan-ram, og helt avsta til sak, fair sn, Knaanslandi.
19 Men Laban var farin at royta sey sn. Og Rakul stjl hsgudarnar hj fair snum.
20 Jkup narrai ramearan Laban; hann duldi fyri honum, at hann tlai at rma.
21 So rmdi hann vi llum, i hann tti; hann gjrdi seg til, fr um nna og tk leiina mti Gileadsfjalli.
22 Trija dagin eftir fekk Laban at vita, at Jkup var rmdur.
23 Hann tk t skyldmenn snar vi sr, helt eftir honum sjey dagsferir og fekk hann aftur Gileadsfjalli.
24 Men Gud kom til ramearan Laban dreymi um nttina og segi vi hann: "Vara teg fyri at siga Jkupi so miki sum eitt ilt or!"
25 Laban fekk n Jkup aftur. Hann hevi t reist tjald stt fjallinum, og Laban og skyldmenn hansara reistu eisini tjald Gileadsfjalli.
26 Laban segi n vi Jkup: "Hvat er ta, i t hevur gjrt! Meg hevur t narra, og dtrum mnum ert t farin avsta vi, sum tr hvdu veri hertiknar!
27 Hv rmdi t loyniliga og narrai meg og segi mr ikki fr, so eg kundi fylgt tr lei vi gleirpum og songi, trummum og hrpum?
28 T ltst meg ikki so miki sum sleppa at kyssa synir og dtur mnar - ta var draverk, i t gjrdi!
29 Eg hevi veri mentur at gjrt tykkum ilt n, men Gud fairs tykkara segi vi meg ntt: "Vara teg fyri at siga Jkupi so miki sum eitt ilt or!"
30 Men ti t n endiliga vildi fara, t tr longdist so illa aftur til hs fairs tns, hv stjlst t t gudar mnar?"
31 T svarai Jkup Laban: "Eg var rddur, t eg hugsai, at t frt at taka dtur tnar fr mr vi valdi.
32 Men tann, i t finnur gudar tnar hj, hann skal ikki liva! Hygg n eftir, mean skyldmenn okkara eru hj, um t kennist vi naka av t, i eg havi vi mr, og tak ta so!" - T Jkup vitsti ikki, at Rakul hevi stoli teir!
33 Laban fr n inn og leitai tjaldinum hj Jkupi, Leu og bum trlkvinnunum, men einki hann fann. So fr hann t r tjaldinum hj Leu og inn tjaldi hj Rakul.
34 Men Rakul hevi tiki hsgudarnar, lagt teir kamelsailin og sett seg hann. Ti Laban so hevi leita um alt tjaldi og einki funni,
35 segi hon vi fair sn: "Harri mn tekur mr ikki illa upp, at eg fi ikki reist meg fyri tr, t eg havi ta, sum kvinnur eru vanar!" - So leitai hann eftir hsgudunum, men fann teir ikki.
36 T kom ilt Jkup, og hann setti Laban. Jkup tk til ora og segi vi Laban: "Hvat havi eg forbroti meg, og hvat er synd mn, sani t eltir meg so?
37 T hevur n leita llum, i eg havi - hvat fanst t, sum hoyrir hsi tnum til! Legg ta fram her fyri skyldmenn mnar og skyldmenn tnar, so teir kunnu dma millum okkum bar!
38 Eg havi n veri hj tr 20 r; r tnar og geitir tnar hava ikki veri lambskotnar, og eg havi ikki eti verarnar fylgi tnum!
39 Ta, i sundurskrtt var, bar eg ikki heim til tn, eg samsnti ta sjlvur; t kravdi meg eftir t, antin ta so var stoli degi ella stoli ntt!
40 Soleiis hevi eg ta: Um dagin steiktist eg av hita, um nttina frysti eg kulda, og svvnur kom ikki eygu mni.
41 20 r havi eg n veri hj tr; 14 r havi eg tnt tr fyri dtur tnar, og 6 r fyri smf ttt, og tggju ferir hevur t broytt ln mna.
42 Hevi ikki Gud fairs mns veri vi mr, Hann, sum var Gud brahams, og sum sakur ttast, so hevi t so sanniliga lati meg fari vi tmum hondum! Men Gud hevur s mi mna og alt str mtt, og Hann dmdi ntt!"
43 T svarai Laban og segi vi Jkup: "Dturnar eru mnar dtur, og brnini eru mni brn, fylgini eru mni fylgi, og alt ta, i t srt, er mtt - men hvat skuldi eg dag kunna gjrt dtrum mnum ella teimum brnum, i tr hava tt!
44 So kom n og lat okkum gera sttmla hvr vi annan, og hann skal vera vitni millum meg og teg!"
45 Jkup tk t stein og reisti hann sum minnisstein;
46 og Jkup segi vi skyldmenn snar: "Beri saman grt!" So fru teir eftir grti og laau grtrgvu, og teir hildu mlt har grtrgvuni.
47 Laban rpti hana Jegar-Sahaduta, og Jkup rpti hana Gal-Ed.
48 Laban segi n: "Henda grtrgva skal dag vera vitni millum okkum bar." - T fekk hon navni Gal-Ed,
49 og eisini Mizpa - t hann segi: "HARRIN skal halda vakt millum meg og teg, ti vit ikki longur sggja hvr annan!
50 Fert t illa vi dtrum mnum, ella tekur t arar konur aftrat teimum, ja, so er vst einki menniskja hjstatt, men Gud, Hann skal vera vitni millum meg og teg!"
51 Og Laban segi vi Jkup: "Henda grtrgva og hesin minnissteinur, i eg havi reist millum meg og teg
52 - vitni skulu tey vera, bi grtrgvan og minnissteinurin, at eg skal ikki fara um hesa grtrgvu mti tr, og t skalt heldur ikki fara um hesa grtrgvu og henda minnisstein mti mr - vi illum huga!
53 Gud brahams og Gud Nakors skal dma okkara millum, Hann, sum var Gud fairs teirra!" - So svr Jkup um Hann, i sakur, fair hansara, ttaist.
54 Jkup ofrai slturoffur fjallinum og bey skyldmonnum snum til mlt. Teir hildu t mlt og vru nttina fjallinum.
55 Tliga morgunin eftir kysti Laban synir og dtur snar og signai tey. So fr Laban heimaftur.