Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Fyrsta Msebk
Kapittul 27
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
1 Ti sakur var vorin gamal, og eygu hansara vru farin, so hann s einki, rpti hann Esau, eldra son sn, og segi vi hann: "Sonur mn!" Hann svarai: "Ja, her eri eg!"
2 T segi hann: "Eg eri gamal n og veit ikki, hvnn dag deyin kemur.
3 Tak t n veiiambo tni, plahsan og bogan, og far t markina og skjt mr okkurt vilt dr!
4 Ger mr so ein tiligan rtt til, ein slkan, sum mr fellur, og ber mr hann inn! So skal eg eta, so at sl mn kann signa teg, renn eg doyggi."
5 Men Rebekka hevi lurta, mean sakur tosai vi Esau, son sn, og ti Esau var farin t markina at skjta eitt vilt dr at hava heimaftur vi sr,
6 segi Rebekka vi son sn Jkup: "Eg hoyrdi ppa tn siga vi Esau, beiggja tn:
7 "Far mr eftir einum villum dri og ger mr ein tiligan rtt til, so eg kann eta av honum og signa teg fyri sjn HARRANS, renn eg doyggi!"
8 Lurta n eftir mr, sonur mn, og ger, sum eg sigi vi teg:
9 Far t til fylgi og f mr tvey g geitalomb! So geri eg av teimum ppa tnum eina ga mlt, eina, sum honum fellur.
10 So skalt t fara inn til ppa tn vi henni, so hann kann eta av henni og signa teg, renn hann doyr."
11 Men Jkup segi vi Rebekku, mur sna: "Esau beiggi er j loin, og eg eri snggur.
12 Fer ppi n at nerta vi meg! So heldur hann, at eg haldi hann fyri spott, og eg fri bann yvir meg og ikki signing!"
13 T segi mir hansara vi hann: "Ta bann taki eg meg, sonur mn! Lurta n bert eftir mr og far mr eftir lombunum!"
14 Hann fr t eftir teimum og kom vi teimum til mur sna, og mir hansara gjrdi ein tiligan rtt til, ein slkan, sum fair hansara fall.
15 So tk Rebekka hgtarklini hj Esau, eldra syni snum - hon hevi tey hj sr hsinum - og lt Jkup, yngra son sn, fara tey.
16 Vi skinnunum av geitalombunum klddi hon hendur hansara og hlsin nian undir hri.
17 So fekk hon Jkupi, syni snum, henda tiliga rttin og breyi, i hon hevi gjrt til,
18 og hann fr inn til fair sn og segi: "Ppi!" Hann svarai: "Ja, her eri eg; hvr ert t, sonur mn?"
19 T segi Jkup vi fair sn: "Eg eri Esau, frumborni sonur tn; eg havi gjrt, sum t segi vi meg; set teg n upp undir teg og et av t villa drinum hj mr, so at sl tn kann signa meg!"
20 Men sakur segi vi son sn: "Hvussu bar ta til, at t fekst naka so skjtt, sonur mn?" Hann svarai: "J, HARRIN Gud tn sendi ta mti mr!"
21 Men sakur segi vi Jkup: "Kom higar, sonur mn, so eg kann nerta vi teg og vita, um t ert sonur mn Esau ella ikki!"
22 Jkup fr n yvir til sak, fair sn, og ti hann hevi tiki hann, segi hann: "Mli er mli Jkupi, men hendurnar eru hendur Esaus!"
23 - Hann kendi hann ikki, t hendur hansara vru lodnar sum hendur Esaus, brur hansara. Hann signai hann t.
24 Men hann spurdi: "Er ta n so, at t ert sonur mn Esau?" Hann svarai: "Ja, eg eri."
25 T segi hann: "Kom higar til mn vi t og lat meg eta av t villa drinum hj syni mnum, so sl mn kann signa teg!" Hann setti ta t fyri hann, og hann t, og hann bar honum vn, og hann drakk.
26 N segi sakur, fair hansara, vi hann: "Kom higar og kyss meg, sonur mn!"
27 Ti hann kom til hansara og kysti hann, fldi hann roykin av klum hansara. So signai hann hann og segi: "Roykurin av syni mnum er sum roykurin av eini mark, i HARRIN hevur signa!
28 So gevi Gud tr av dgg himmalsins og av fiti jararinnar, korn og vn yvirfl!
29 Flk skulu tna tr, flkaslg skulu falla tr til fta! Ver harri yvir brrum tnum, synir mur tna skulu falla tr til fta! Bannaur tann, i tr bannar, signaur tann, i teg signar!"
30 Ti n sakur var liugur at signa Jkup, og Jkup jst var farin t fr saki, fair snum, t kom Esau, brir hansara, sum hevi veri ti og veitt, aftur til hs.
31 Eisini hann gjrdi eina ga mlt til og bar hana inn til fair sn og segi vi hann: "Vil ppi ikki seta seg upp og eta av t villa drinum hj syni snum, so at sl tn kann signa meg!"
32 Men sakur, fair hansara segi: "Hvr ert t?" Hann svarai: "Eg eri Esau, frumborni sonur tn."
33 T fall ovurhonds rsla sak, og hann segi: "Hvr var t hann, i hevi skoti eitt vilt dr og kom til mn vi t? Eg t av llum, renn t komst, og signai hann - og hann skal eisini vera signaur!"
34 Ti Esau hoyrdi hesi or fairs sns, skar hann gvuligt og beiskt sorgarrp og segi vi fair sn: "Signa eisini meg, ppi!"
35 Men hann segi: "Beiggi tn kom vi svikum og tk signing tna!"
36 T segi hann: "Vl m hann Jkup eita! N hevur hann tvr ferir sviki meg; frumburarrtt mn tk hann, og n hevur hann tiki signing mna vi!" So segi hann: "Hevur t t onga signing eftir til mn?"
37 Men sakur svarai Esau: "Eg havi sett hann til harra yvir tr, og allar brur hansara havi eg givi honum til tnarar; eg havi givi honum korn og vn yvirfl - hvat skal eg t n gera fyri teg, sonur mn!"
38 Esau segi vi fair sn: "Hevur t t ikki meir enn hesa einu signingina, ppi? Signa eisini meg, ppi!" - Og Esau skar at grta.
39 T tk sakur, fair hansara, aftur til ora og segi vi hann: "Uttan fiti jararinnar skal bstaur tn vera, og uttan dgg himmalsins r erva!
40 Av svri tnum skalt t liva, og brur tnum skalt t tna; men ti t roynir teg, alt t ert mentur, skalt t brta ok hansara av hlsi tnum!"
41 Men Esau kastai hatur Jkup fyri signingina, i fair hansara hevi lst yvir hann, og Esau segi vi sr sjlvum: "Ta verur ikki leingi n, inntil vit fara at halda sorg eftir ppa, og t skal eg drepa Jkup beiggja!"
42 Ti n Rebekka fekk at vita ta, i Esau, eldri sonur hennara, hevi sagt, sendi hon bo eftir Jkupi, yngra syni snum, og segi vi hann: "Esau, beiggi tn, tlar at hevna seg teg og drepa teg.
43 Lurta t n eftir mr, sonur mn: Ger teg til, flggja til Laban beiggja Karan,
44 og ver eina t hj honum, inntil beiggi tn blkast aftur,
45 inntil vreii brur tns vendist fr tr, og hann gloymir ta, i t hevur gjrt honum! T skal eg senda bo eftir tr at koma heim aftur. Hv skal eg missa tykkum bar ein dag!"
46 So segi Rebekka vi sak: "Mr leiist vi lvi av hesum dtrum Hets! Tekur n eisini Jkup sr konu av dtrum Hets, eina sum hesar, eina av dtrunum landinum, hvat skal eg so liva til!"