Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Fyrsta Msebk
Kapittul 24
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38
39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
1 braham var n gamal og hevi mong r baki; og HARRIN hevi signa braham allan htt.
2 T segi braham vi tnara sn, hann, i var tann elsti hsi hansara og st fyri llum, i hann tti: "Legg hond tna undir lend mna,
3 so skal eg lata teg svrja um HARRAN, Gud yvir himli og jr, at t skalt ikki lata son mn taka sr konu av dtrum Knaanita, sum eg bgvi millum!
4 Nei, t skalt fara til mtt egna land og til tt mna og taka saki, syni mnum, konu haani!"
5 Tnarin segi vi hann. "Men vil kvinnan n ikki koma vi mr higar til hetta landi - skal eg so fara vi syni tnum aftur landi, sum t frt r?"
6 braham svarai: "Vara teg fyri at fa son mn at fara aftur hagar!
7 HARRIN Gud Himmalsins, sum frdi meg burtur fr hsi fairs mns og filandi mnum, Hann, sum talai vi meg og svr mr og segi: "Avkomi tnum gevi Eg hetta land" - Hann skal senda eingil Sn undan tr, so t kanst taka syni mnum konu haani.
8 Men vil kvinnan ikki koma vi tr, so ert t leysur fr hesum eii til mn; t mst bert ikki fa son mn at fara aftur hagar!"
9 T legi tnarin hond sna undir lend brahams, harra sns, og lovai honum hetta vi eii.
10 Sani tk tnarin 10 av kamelum harra sns og fr avsta; og vi sr hevi hann alskyns drabarar gvur fr harra snum; hann helt avsta og tk leiina til ram-Naharajim, til b Nakors.
11 Har lt hann kamelarnar leggja seg uttan fyri bin, vi brunnin; ta lei mti kvldi, og kvinnurnar plagdu um hesa tina at koma t eftir vatni.
12 Hann segi n: "HARRI, Gud brahams, harra mns! Lat ta eydnast mr dag, og ger miskunn mti harra mnum, brahami!
13 Eg standi n her vi kelduna, og dturnar hj monnunum bnum koma t eftir vatni.
14 Lat ta n ganga so, at tann genta, i eg sigi so vi: "Hell krukku tna, so eg fi drukki!" og sum t svarar: "Drekk bert, og eg skal eisini brynna kamelum tnum!" - at hon er tann, i T hevur tla tnara Tnum saki! Av hesum kann eg so sggja, at T hevur gjrt miskunn mti harra mnum."
15 Hann var ikki liugur at bija, t kom Rebekka, dttir Betuel, son Milku og Nakor, brur braham - hon kom gangandi vi krukkuni kslini.
16 Hon var gvuliga vkur genta, moyggj, sum eingin maur var komin nr. Hon fr oman at kelduni, fylti krukku sna og kom so nian aftur.
17 T skundai tnarin sr mti henni og segi: "Gev mr eitt sindur av vatni at drekka r krukku tni!"
18 Hon svarai: "Drekk, harri!" og tk vi ta sama krukkuna niur hond sna og lt hann fa at drekka.
19 Ti hon hevi givi honum at drekka, so miki sum hann vildi, segi hon: "Eg skal eisini fara eftir vatni til kamelar tnar, so ngvum, sum teir vilja hava."
20 So skundai hon sr at stoyta krukkuna trogi og leyp so aftur til brunnin eftir vatni, og soleiis gav hon llum kamelum hansara at drekka.
21 Maurin hugdi at henni og undraist; men hann segi einki - fyri at fa at vita, um HARRIN hevi lati fer hansara eydnast ella ikki.
22 Ti so kamelarnir vru lidnir at drekka, kom hann vi einum nasaringi av gulli - ein hlvan sekul vigai hann - og tvey gullarmbond, sum vigau 10 seklar, legi hann um armar hennara.
23 So spurdi hann hana: "Hvrs dttir ert t? Sig mr ta! Er rm heima hj fair tnum til okkara at gista ntt?"
24 Hon svarai: "Eg eri dttir Betuel, son Nakor og Milku."
25 Og so segi hon: "Ta trtur hvrki hlmur ella fur hj okkum, og har er eisini rm at gista!"
26 T boygdi maurin seg niur og tilba HARRAN
27 og segi: "Lovaur veri HARRIN, Gud brahams, harra mns, sum ikki hevur tiki miskunn og trfesti Sna fr harra mnum! HARRIN hevur frt meg beina leiina til hsi hj skyldflki harra mns!"
28 Gentan leyp n heimaftur til mammu sna og segi fr llum hesum.
29 Men Rebekka tti ein brur, i t Laban; hann leyp t til mannin har ti vi kelduna.
30 - Ti hann s nasaringin og armbondini, i systir hansara hevi, og hoyrdi Rebekku, systur sna, siga fr t, i maurin hevi sagt vi hana, so fr hann t til mannin, sum st hj kamelunum vi kelduna.
31 Og hann segi: "Kom inn, t signai HARRANS! Hv stendur t herti! Eg havi gjrt hsi stand, og har er rm fyri kamelunum!"
32 Maurin kom n til hs og tk av kamelunum; Laban bar hlm og fur til kamelarnar og kom vi vatni til mannin og teir, i vi honum vru, at vaska sr um fturnar .
33 Men ti matur var settur fyri hann, segi hann: "Eg leski einki, fyrrenn eg havi bori fram rindi mni!" Laban svarai: "Tala!"
34 T segi hann: "Eg eri tnari brahams.
35 HARRIN hevur strliga signa harra mn, so hann er vorin rkur maur; Hann hevur givi honum smf og neyt, silvur og gull, trlir og trlkvinnur, kamelar og esil.
36 Sra, kona harra mns, hevur tt honum son aldurdminum; honum hevur hann givi alt, i hann eigur.
37 N hevur harri mn tiki meg ei og sagt: "T mst ikki lata son mn taka sr konu av dtrum Knaanita, sum eg bgvi landinum hj.
38 Nei, t skalt fara til hs fairs mns og til tt mna og taka syni mnum konu haani!"
39 T segi eg vi harra mn: "Men vil kvinnan n ikki koma vi mr - ?"
40 Men hann svarai: "HARRIN, fyri hvrs sjn eg havi liva, Hann skal senda eingil Sn vi tr og lata fer tna eydnast, so t frt syni mnum konu av tt mni og r hsi fairs mns.
41 T skalt t vera leysur fr eiinum til mn, ti t ert komin til tt mna - vilja tey ikki lata teg fa hana, so ert t leysur fr eiinum til mn."
42 Ti eg n dag kom at kelduni, segi eg: "HARRI, Gud brahams, harra mns! Hevi T t vilja lati hesa fer mna eydnast!
43 Eg standi n her vi brunnin; lat ta n ganga so, at kemur ein ung genta t eftir vatni, og eg sigi vi hana: "Gev mr eitt sindur av vatni at drekka r krukku tni!"
44 og hon t svarar mr: "Drekk, og eg skal eisini fara eftir vatni til kamelar tnar!" - at hon t er tann kvinnan, i HARRIN hevur tla syni harra mns!"
45 Eg var ikki liugur at tala soleiis fyri meg sjlvan, t kom Rebekka vi krukku sni kslini, og hon fr oman at kelduni eftir vatni. Og ti eg segi vi hana: "Gev mr at drekka!"
46 so tk hon vi ta sama krukku sna niur og segi: "Drekk bert, og eg skal eisini geva kamelum tnum at drekka!" So drakk eg, og hon brynti eisini kamelunum.
47 Eg spurdi hana t: "Hvrs dttir ert t?" Hon svarai: "Eg eri dttir Betuel, son Nakor og Milku." T hongdi eg ringin ns hennara og legi armbondini um armar hennara.
48 Og eg boygdi meg niur og tilba HARRAN, og eg lovai HARRANUM, Gudi brahams, harra mns, sum hevi frt meg ta beinu leiina, so eg kundi fa brurdttur harra mns til son hansara.
49 Og n - vilja tit n vsa harra mnum gsku og trskap, so sigi mr ta, og um ikki, so sigi mr ta, so eg kann venda mr annan veg, til hgru ella vinstru."
50 T svarau Laban og Betuel: "Hetta kemur fr HARRANUM - vit kunnu einki siga vi teg, hvrki ilt ella gott!
51 Hygg, har stendur Rebekka - tak hana og far avsta, og lat son harra tns fa hana til konu - sum HARRIN hevur sagt!"
52 Ti tnari brahams hoyrdi hesi or, fall hann til jarar og tilba HARRAN.
53 So kom tnarin vi stsi av silvuri og gulli og vi klum og gav Rebekku; eisini brur hennara og mur hennara gav hann drar gvur.
54 Sani tu og drukku teir, hann og teir, i vi honum vru, og teir gistu har um nttina. Men ti teir vru uppi morgunin eftir, segi hann: "Lati meg n fara aftur til harra mn!"
55 T sgdu brir og mir Rebekku: "Lat gentuna vera hj okkum eina t, einar 10 dagar ella so - t kanst t fara!"
56 Men hann svarai teimum: "Tarni meg ikki, ti HARRIN n hevur lati fer mna eydnast! Lati meg fara avsta, so eg kann koma heim til harra mn!"
57 T sgdu tey: "Lat okkum rpa gentuna og spyrja hana sjlva!"
58 Tey rptu so Rebekku og sgdu vi hana: "Vilt t fara vi hesum manninum?" Hon svarai: "Ja, eg vil!"
59 T ltu tey Rebekku, systur sna, fara, hana og daddu hennara og tnara brahams og menn hansara.
60 Tey signau Rebekku og sgdu vi hana: "Systir okkara! Ver 1000 ferir 10 000, og avkom ttt fi portur fgginda sna ogn!"
61 Rebekka og gentur hennara gjrdu seg n lidnar; tr settu seg kamelarnar og fru vi manninum. Tnarin tk soleiis Rebekku vi sr og fr avsta.
62 sakur var jst komin aftur av eini fer til Beer-Lahai-Roi - hann bi Suurlandinum.
63 Hann var mti kvldi farin t markina at hava eina stilla stund; t hugdi hann upp og s nakrar kamelar, i komu.
64 - Ti Rebekka hugdi upp og s sak, k hon seg niur av kamelinum.
65 Og hon segi vi tnaran: "Hvr er hasin maurin, i kemur mti okkum markini?" Tnarin svarai: "Hatta er harri mn." T tk hon slri og fjaldi seg.
66 Tnarin segi n saki alt ta, i hann hevi gjrt.
67 So fr sakur vi Rebekku inn tjald Sru, mur snar; og hann tk hana, hon var kona hansara, og hann elskai hana. So var sakur troystaur sorgini eftir mur sna.